Aktuelt

Høyblokkens beste venn

Arkitekt Peter Butenschøns datter overlevde Utøya. Det har påvirket hans iver for å bevare høyblokken.

---

Dette er saken

---

– Få dager etter 22. juli gikk du ut i Dagsnytt 18 og sa at vi ikke kan rive høyblokken i rejgeringskvartalet. Hvorfor så tidlig?

– Det var viktig å forsøke å legge premisser for debatten slik at alle med en gang så at dette var et viktig bygg, ikke en vanlig konstruksjon som kunne repareres – det er et politisk monument.

– Så du skjønte at debatten ville komme?

– Jeg regnet med at den ville komme – vi visste jo ikke hvor skadet huset var – men det så ganske solid ut. Jeg, som er ryggoperert, vet at man i verste fall kan få korsett, fremfor å bli henrettet. Det har vist seg at bygget ikke er fundamentalt skadet – det har dobbel konstruksjon både med en solid kjerne og bærende konstruksjoner i veggene.

– Du var selv personlig rammet av terroraksjonene – din datter overlevde grusomhetene på Utøya. Har dette vært med på å påvirke ditt standpunkt i rivningsdebatten?

– Det var nok meg som arkitekt – som er opptatt av byutvikling og sivilisasjonshistorien. Samtidig var jeg påvirket av at terroristen ikke skulle få gjennomslag for sine forskrudde ideer. Han skulle ikke få drive ungdommen vekk fra Utøya, og han skulle ikke få rive høyblokken. Det var en kombinasjon – jeg var nok sterkt påvirket også av Utøya. Det ble viktig for meg å uttrykke meg i klartekst mot handlingene, og oppfordre til ikke å gjøre noe overilt i øyeblikket med følelsesladd intensitet.

– Er Regjeringsbygget et middelmådig og dårlig bygg?

– Det er et meget godt og forfinet bygg med høy materialkvalitet og glimrende detaljer, og kanskje den viktigste kunstneriske bearbeidelse av en bygning fra det forrige århundre i Norge. Det er ingenting der som er tilfeldig eller slepphendt. Det er bygd i sin tids arkitektur – en tid som mange nå ikke er så glad i. Det taler klart om 50-årenes arkitektursyn i Europa, og er nok det beste vi har fra denne perioden.

– Men mange oppfatter det som stygt?

– Det er et problem med arkitektursynsing: Hus som er 50 år gamle liker vi ikke – mens de som er 100 år gamle liker vi. For 50 år siden hatet vi jugendarkitekturen – nå er det noe av det fineste vi vet – vi har fått det på tilstrekkelig avstand. Arkitektursynet forflytter seg. Om 100 år er jeg ikke i tvil om at dette vil være et interessant byggverk.

– Du sammenligner regjeringskvartalet med regjeringsbygget Whitehall i London og Riksdagen i Berlin. Mener du at Høyblokken har den samme historiske betydningen som disse bygningene?

– Ja, for oss har den det. Det er oppfyllelsen av den regjerende treenighet, kongemakt, storting og regjering. Det er ingen som ville finne på å rive eller flytte fra Whitehall fordi bygningene er blitt 200 år gamle – en helt uaktuell problemstilling. Roma ble Italias hovedstad ikke minst fordi byen hadde så mange fine, gamle bygninger, i motsetning til Milano hvor de måtte bygge nytt. Det er en kvalitet ved nasjonsbyggingen i Roma at den er gitt en historisk forankring. Det er en kvalitet med denne bygningen at den er gitt et historisk ankerfeste for nasjonen Norge.

– Kan bygget stå i uoverskuelig tid?

– Det er klart det kan stå videre – og det kan forbedres og fornyes innvendig. Det er ingen grunn til at det ikke kan stå i 100 år.

– Hvorfor skal kulturhistorien telle mer enn det å få en funksjonell og moderne bygning som speiler vår samtid og den historiske skillelinjen som 22. juli representerer?

– Vi skal få det også, men det er ingen grunn til at det nye skal fortrenge det gamle. Her må vi kunne tenke i lange linjer, som ulike kapitler i en bok. Høyblokken er bygget ved siden av Finansdepartementet fra 1904. De rev ikke ned Finansdepartementet da de bygde Høyblokken i 1958. For min skyld kan du godt rive R4, bygningen som ble hardest skadet i bombeangrepet, og bygge noe nytt der.

– Men hva skal du gjøre med Høyblokken, skal statsministeren flytte tilbake? Skal Norge leve videre med den separate forvaltningen vi har i dag – når man kan planlegge noe nytt?

Det er en stor fordel at departementene ligger nært hverandre – det gjør alt enklere. Alle bygninger i Regjeringskvartalet er knyttet sammen med underjordiske ganger. Om statsministeren skal flytte tilbake er et sikkerhetsspørsmål. Høyblokken er en helt nødvendig del av regjeringskvartalets lange historie – fra 1904 og fremover til det neste århundret. Du kan ikke bare rykke ut en av disse bitene og late som om den ikke var der og bygge noe nytt. Da må man heller gjøre som man gjør i kulturnasjoner nedover i Europa – bygge om, foredle og fornye og bygge til. Du flytter ikke i fra, du river ikke vekk. Jeg har sammenlignet Norge med en nybyggernasjon der man alltid bryter opp og bygger noe nytt hver gang det skjer noe.

– Hvordan er det mulig å renovere høyblokken slik at den fremstår som et funksjonelt bygg?

– Det er blitt vist i fornyelsen av NVE-bygget fra 1964 og NHO-bygget, begge på Majorstuen i Oslo, at det godt lar seg gjøre. Bortsett fra ventilasjon og rømningsvei, kan jeg ikke se noen store praktiske begrensninger. Men jeg er jo ikke bygningsingeniør.

– Sivilarkitekten Michael Ramm Østgaard skriver i Dagens Næringsliv at den gigantiske betongsøylen som går gjennom hele bygningen gjør det umulig å bygge det om til et moderne og funksjonelt kontorbygg?

– For meg blir dette teknokratisk sneversyn. Det ville være merkelig om et 50 år gammelt bygg ikke kunne brukes i dag. Da er vi i så fall den første nasjonen i verden som ikke er i stand til å gjøre det. Vi må heller være litt mer fleksible i forhold til dagens krav til ventilasjon og utforming. Av og til må man tilpasse seg virkeligheten.

– Flere ansatte i regjeringskvartalet har uttrykt at det vil bli vanskelig å gå tilbake på jobb i Høyblokken. Bryr du deg ikke om følelsene til disse menneskene?

– Jo, det skal man bry seg om, men vi kan ikke rive et hus fordi en del mennesker nå, kort tid etter grusomme begivenheter, tror det vil bli vanskelig å jobbe der. Da må vi skaffe dem et annet sted å arbeide, men jeg håper at dette er traumer som går over etter noen år. Jeg skjønner godt at det føles slik nå, men jeg håper for deres skyld at slike følelser vil avta. Vi kan ikke rive Møllergata 19 fordi mennesker ble torturert i kjelleren der under krigen.

– Kan vi opprettholde sikkerheten i regjeringskvartalet slik Høyblokken står i dag?

– Du kan aldri forsikre deg mot terroristangrep. Det vil skje på andre måter – der vi ikke er forberedt. Vi kan forsikre oss mot at det ikke vil skje akkurat på samme måte og der det har skjedd. Vi kan ikke lage et samfunn som er helt tett – vi vil ikke ha et totalt overvåket samfunn som en flyplass – der du må gå gjennom sikkerhetskontrollen på hvert gatehjørne. Sikkerhetsproblemet går dypere enn det – det handler mer om folkeopplysning, utdanning og omsorg for mennesker, så vi ikke får en type som Behring Breivik igjen.

– Men sikkerheten betyr jo noe for dem som skal gå på jobb i Regjeringskvartalet?

– Jo, men du kan aldri garantere mot at noen kan komme inn med en ryggsekk med sprengstoff. Uansett hvor godt du beskytter deg i Afghanistan og Irak, så finnes det selvmordsbombere som har sine mål. Vi må ikke la sikkerhetsekspertene ødelegge samfunnet. Vi har fylt Munchmuseet med så mye sikkerhetsutstyr at det snart ikke er plass til bilder.

– Du mener at det både er hensiktsløst og historieløst å rive Høyblokken. Men vi som bor i Isak Sellanrås land – skal jo bygge nytt og utvikle verden videre. Er det ikke slik vi er og vil være?

– Det er nok naturlig for en nybråttsnasjon som skal bygge landet. Men vi er i ferd med å bli et urbant samfunn, og i et urbant samfunn bygger du videre på det du har. Du bryter ikke opp og drar i utmarka hver gang du har et behov.

– Men vi er en nybrottsnasjon, når Lars Myttings bok Hel Ved kan selge i over 130 000 eksemplarer?

– Det er interessant, men det er en kuriositet. Det er tross alt en liten del av vår kultur som handler om vedhogst, det blir mest folklore. Vi kan ikke gå rundt på Karl Johan og drømme om at vi stadig bor på landet, selv ikke jeg som er oppvokst på bygda i Enebakk. Vi må innrette oss ut fra at vi bor i en by og at vi må ta vare på en langvarig historiemettet bygningstradisjon.

– Hvor mye skal kostnader bety når man snakker om et historisk monument?

– Jeg tror alle løsninger blir dyre. Men når det lekker gjennom taket på slottet så kalkulerer du ikke med at det vil være billigere å bygge nytt og flytte det til Lørenskog. Jeg kan vanskelig tro at det skal være billigere å riv ned og bygge nytt enn å renovere. Det vil ta vesentlig lengre tid – mer enn ti år – og det vil bli mye mer kontroversielt.

– Tror du at det ville være mulig å rive Høyblokken?

– Nei, det tror jeg ikke. Vi har en dristig og modig riksantikvar (Jørn Holme. red. anm.) som ville sette seg på bakbeina, og han vil støttes av mye sunt vett hos folk.

– Hva vil du si om Jens Stoltenberg hvis regjeringen bestemmer seg for å rive?

– Ha, ha. Da ville jeg si at det var usedvanlig uklokt. Du bør tenke deg om!

Mer fra Aktuelt