23:12 - 15. mars 2012

Den salige smerten

Noen går Birkebeinerrennet for turens skyld. Andre halser 54 km for å oppleve smerten.

Lidelse: Birken-vinner i 2010 Jenny Hansson segnet om rett etter målstreken og måtte ha tilsyn av legepersonell. Foto: Kristoffer Øverli Andersen/Scanpix


 

Du har tatt stilling på Tingstadjordet, ovenfor Rena sentrum. Du har følt stillheten like før startskuddet. Du har kanskje kjent hvor lett kroppen var, de første motbakkene. Men det fortsetter å stige, ubønnhørlig, du må streve en del for å strekke stegene ut. Du hører pusten din aller mest. Du jager forbi Rostadsætra etter seks kilometer, der du tyller i deg litt drikke. Nye motbakker. Forbaskede bakker. Du halser forbi Skramstadsætra (ved ti km), litt mindre ivrig nå, pusten går tungt. I neste bakke kjenner du bare: at lungene svir. Du vet at den første toppen er ved nesten 15 kilometer. Og du skal tyne deg i hele 40 kilometer til. Hva tenker du da?

– Å, det er mange typer tanker som farer gjennom hodet. «Helvete, dette orker jeg ikke.» «Dette vil jeg ikke.» På samme tid ser du andre i feltet, som du vet er gode løpere. Du vet du har klart det før. Og du prøver å tenke delmål: først denne kneiken, så den neste toppen. Du tenker at du får litt hvile øverst, forteller Bård Wæhle.

Annonse