Annonse

Annonse

09:54 - 16. november 2012

Åndenes nye makt

Om de bor i slott eller stuer: Nordmenn tror på spøkelser.

Spøkelsesvandring: Alt virker tilsynelatende ok, men daglig leder Unn Bøhm Tveito (til venstre) forteller om merkelige opplevelser i lokalene til turistkontoret Visit Moss. Programleder Tom Strømnæss og de andre i Åndenes makt-teamet merker selv hodepinen, en gjenganger under innspilling av tv-programmet. Foto: Ellen Lande Gossner

Åndenes makt

Underholdningsserie på TVNorge om overnaturlige fenomener.

Serien er nå inne i 7. sesong og har i høst hatt 460 000 seere i snitt.

58 prosent av seerne er kvinner. Den største seergruppen er kvinner i alderen 35–49 år.

Sørøstlandet har de mest ivrige seerne med 25,8 prosent, på andre plass ligger Oslo/Akershus. 

Kilde: TVNorge

Stearinlyset som brenner på skranken, blafrer ikke. Like fullt: Noe uforklarlig foregår på turistkontoret i Moss. De tre damene som jobber der har kontaktet tv-programmet Åndenes makt, og nå står programmets vesle kamerateam i ring rundt dem.

– Her har dere en formening om at forklaringen ligger … så å si i luften? halvveis spør, halvveis fastslår programleder Tom Strømnæss. Han er på sitt 72. oppdrag for TVNorges flaggskip og største seersuksess.

Damene beretter om det som skjer i det gulmalte bygget fra 1820: Ledninger som trekkes ut fra pc-en. Tyske turistbrosjyrer som bytter plass. Men mest av alt en trykkende hodepine uten sannsynlig forklaring.

– Vi har holdt ut med spøkelsene en stund. De er ikke slemme, forklarer daglig leder Unn Bøhm Tveito.

– Bare litt energitappende, sier kollega Evy Eliassen.

Den evig undrende Strømnæss demonstrerer erfarent programmets suksessformel, han møter usynlig uhygge med urnorsk hyggeprat.

– Hvordan holder dere ut? spør han med medfølende tonefall.

– Man tenker noen ganger at man innbiller seg ting, selv om man ikke gjør det, sier Evy Eliassen.

– Nøkler som forsvinner, man holder ut dét.

Les også: NRK var paranormal pioner

 

Spøkelseslandet. Norge er et land der troen på spøkelser står spesielt sterkt. Spøkelser har vist seg standhaftige i en tid da troen på overnaturlige fenomener som nisser og drauger er forlatt. 18 prosent av oss tror på avdøde forfedres overnaturlige evner, ifølge den store religionsundersøkelsen «Religion i dagens Norge», som kom i 2010 – samme år som prinsesse Märtha Louise fortalte at hun snakker med de døde. De avdøde har for lengst inntatt arenaer også utenfor privatlivets fire vegger. De har sneket seg inn i offisielle institusjoner: rettsvesenet, politiet, kirken, offentlige kontorer og statskontrollerte Statoil – for ikke å snakke om landets kjøpesentre. Selv datteren til kong Harald, Norges formelle overhode, kommuniserer direkte med de på «den andre siden».

Såkalt «husrens» har gått inn i det norske vokabularet. Prisen ligger på cirka 1000 kroner per time blant landets medier, som tar seg betalt for å fjerne ånder som henger igjen etter tidligere beboere i både nye og gamle hus. Nå er også Kirken kommet på banen. I september vedtok Kirkerådet å åpne for en ny liturgi – på folkemunne kalt «spøkelsesliturgien» – til bruk «når noen opplever uro og utrygghet eller uforklarlige fenomener i huset og ber om kirkens hjelp».

 

Overnaturlig suksess. Det var danske TV 2 Zulu som først lanserte Åndernes magt i år 2000. Den danske spøkelsesinteressen holdt til tre sesonger av programmet, der mennesker med spøkelser i hus forteller om sine opplevelser, og får hjelp av en såkalt klarsynt som rydder opp.

Konseptet er solgt til Sverige, USA og Russland, men har, i likhet med de fleste tv-programmer om paranormale fenomener, stort sett blitt sendt på mindre nisjekanaler. Norge er unntaket.

– Ingen har holdt på så lenge som oss, og fått en så stor seerskare, sier Tom Strømnæss, som ikke bare er programleder, men også prosjektleder for Åndenes makt.

Programmet har 47 825 følgere på sin svært aktive Facebook-side, nesten like mange som Arbeiderpartiet. TVNorge meldte om «overnaturlig sterke tall» da høstens første sending ble sett av 511 000 mennesker.

 

Nisser i hagen. – Jeg har norgesrekord i spøkelsesvandring, sier Tom Strømnæss.

Da han dro på sin første Åndenes makt-innspilling i 2004, i et ganske alminnelig Moelven-hus i Øvre Eiker, var han skeptisk. Han fikk høre om skygger, en mann som røykte pipe, og en brødmaskin som plutselig begynte å gå.

– De så nisser utenfor huset. Da trakk jeg på smilebåndet. Ja ja, det nærmer seg jul, liksom.

Neste program brakte ham til Karmøy, men det var en liten hake: Mannen med den aller beste historien ville ikke fortelle den på tv.

– Det er en høy terskel for å stå frem i offentligheten og innrømme at man er hjemsøkt av spøkelser, sier Strømnæss.

– Er den lavere nå?

– Ja, det har skjedd mye. Det sitter ikke så langt inne lenger å kontakte oss. Det har også endret seg litt i sosiale sjikt. Det er folk med god utdanning i dyre eneboliger som tar kontakt. Til og med Statoil sitter der og tar problemet på alvor.

Da Åndenes makt tidligere i år omtalte mystiske hendelser på en bensinstasjon der eierens bestefar skal ha gått igjen fordi han var misfornøyd med kioskdriften, valgte pressetalsmann Knut Hilmar Hansen fra Statoil Fuel & Retail å la seg intervjue av programmet.

«Vårt verdigrunnlag sier at vi skal være både modig og åpne, og her viser vi at vi tør og er åpen for å prøve det som kan hjelpe», sa han da episoden ble sendt.

 

Spøkelser i retten. «Tror misfornøyd mann går igjen på kjøpesenter: Manet vekk gjenferd fra Nord-Norges handelsmekka!» skrev Nordlys på forsiden 22. oktober. Etter mange klager fra ansatte, valgte senterleder Laila Myrvang å tilkalle en klarsynt som «renset» Obs-kafeen på kjøpesenteret Jekta.

I Nord-Norge har saken skapt debatt om tro og overtro. «Vi er i 2012. Det er påkrevd å lansere en fornuftsbasert teori. Med fare for å slå inn åpne dører så våger jeg følgende påstand: spøkelser finnes ikke», skrev Nordlys-redaktør Marit Rein.

Også i Sør-Norge har spøkelser skapt overskrifter det siste året – de har sågar funnet veien inn i rettsapparatet. Et spøkelseshus havnet i Nord-Gudbrandsdal tingrett i mars i år, da en mann ville heve kjøpet fordi selgeren ikke hadde opplyst om at det spøkte i det rødmalte huset i Nord-Fron. I rettssalen fortalte vitner om trekkspillmusikk fra kjelleren i huset fra 1951 – uten at det var noen der. Til liten nytte. Kjøperen ble dømt till å kjøpe spøkelseshuset. «…[D]et kan i utgangspunktet ikke være opplysningsplikt for en mulig omstendighet som det ikke engang er allmenn aksept for at kan eksistere i det hele tatt. Noen tror på spøkelser, andre gjør det ikke», konkluderte retten i den historiske saken, og valgte med det å ikke lytte til en klarsynt som hevdet at huset var hjemsøkt.

Fra før er det kjent at politiet forfølger tips fra klarsynte. I forbindelse med etterforskningen av forsvinningen av Dung Tran Larsen, som ble borte fra sitt hjem i Bergen for fem år siden, har politiet fått tips fra rundt førti klarsynte. Therese Hussein, som vant TVNorge-konkurransen Jakten på den 6. sans i 2009, har flere ganger bistått politiet i saken – uten at det så langt har ført til noen oppklaring.

– Så lenge vi ikke kan motbevise det de sier, kan vi heller ikke le av det, sa politiinspektør Tore Salvesen om bruken av synske til avisen BA i sommer.

 

Urolige tider. – Vi merker det i Kirken, sier prest Tore Laugerud i organisasjonen Areopagos, som er tilknyttet Den norske kirke.

Da forslaget til ny liturgi til bruk ved uro og uforklarlige fenomener var på høring tidligere i år, fikk det stor støtte fra kirkelige organisasjoner. Mange av landets prester har alt brukt teksten, som har sitt utspring i samisk liturgi, i flere år.

– Det har alltid vært slike henvendelser, ikke minst i Nord-Norge. Men nær de større byene og i sørlige deler av landet er dette noe nytt, og en sterkt økende tendens, sier Laugerud.

– Har programmet Åndenes makt spilt en rolle?

– Helt klart, med å fjerne tabuet. På den annen side kan det føre til en trivialisering av dette, som gjør at den ene fortellingen føder den andre. Da blir det skapt en fortelling der man kan tolke alt mulig inn i dette.

Enkelte har advart om at Kirken beveger seg inn på det okkulte område dersom den innfører ritualer mot uro og uforklarlige hendelser. Språkbruken på området er bevisst svært vag. Areopagos skriver i sin høringsuttalelse om den nye liturgien at det er «viktig å unngå all terminologi som bidrar til å gjøre det svevende eller pirrende, som for eksempel: overnaturlig, gjenferd, spøkelser, ‘sjeler som ikke har funnet ro’».

– Kirken snakker ikke om spøkelser?

– Det mener jeg Kirken ikke skal snakke om, for da går man inn på å svare på hva dette er. Det har Kirken hverken kompetanse til eller interesse for, sier Laugerud.

 

Svar på døden. – Jeg kaller åndetroen for menneskehetens religiøse ryggmargsrefleks. Du finner den i alle kulturer, uten unntak, sier Arild Romarheim, teolog og førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Menighetsfakultetet.

Han har forsket på new age og alternativbevegelsen siden den oppsto på 1970-tallet. Romarheim mener troen på spøkelser og ånder alltid har vært der, under den «offisielle» religionen. Han knytter den nye oppblomstringen til sekulariseringen av samfunnet. 20-30 prosent av tilbudet på landets førti alternativmesser har nå med ånder å gjøre, og ifølge Gallup tror bortimot en firedel av befolkningen at kommunikasjon med døde er mulig.

– Det blir ikke et tomrom etter religiøst bortfall, bare et rop om andre former for religion. Tv-programmet Åndenes makt er bare en flik av et stort teppe som nå rulles ut. Suksessen bør ikke overraske, for programmet treffer noe som sitter i ryggmargen, sier han.

– Sier dette noe om vårt forhold til døden?

– Der kirken før var den selvsagte instansen i møte med døden, dukker alternative åndeteorier opp. For en tid siden kondolerte jeg en mann hvis kone var død. Han svarte «det er tøft, men vi har kontakt med henne nå».

Denne måneden pryder Åndenes makt-programleder Tom Strømnæss forsiden på Medium, et av de viktigste bladene innenfor alternativbevegelsen, med tittelen «Tror på paranormale FENOMENER!»

– Fører Åndenes makt til økt åndetro?

– Programmets påvirkningskraft ligger i at det beveger seg på knivseggen mellom tilsynelatende empiriske opplevelser og en fascinerende trosforestilling: tanken om at vi alle er omgitt av hvileløse ånder som må hjelpes videre til sitt neste liv. Det virker veldig overbevisende på folk, og mange skifter virkelighetsforståelse uten engang å oppdage at det har med førmoderne religion å gjøre, sier Romarheim.

 

Paranormal forskning. – Jeg er ikke religiøs, og har aldri vært særlig opptatt av å finne meningen med livet, sier Tom Strømnæss.

For tiden skriver programlederen bok om Åndenes makt, som han omtaler som «den eneste og viktigste studien på såkalte uforklarlige, fysiske fenomener». Hans egen tilnærming er nærmest naturvitenskapelig i språket: Han snakker om fysikk og mellomlagsenergier som mulige forklaringer.

– En del av disse fenomenene er reelle. Det går ikke an å bortforklare dem eller finne andre begripelige sammenhenger, sier Strømnæss.

– Når folk spør om jeg tror på det, svarer jeg at jeg ikke tror, men vet.

Selv var han skeptisk de første årene, men ble endelig overbevist av hendelsene i en barnehage i Lalm, der personalet blant annet rapporterte om tusjer som skiftet retning i luften i løpet av en periode i 2010. En psykologiprofessor emeritus skrev i ettertid en rapport på oppdrag fra kommunen, der han intervjuet de involverte og konkluderte at det ikke var snakk om barnestreker eller massesuggesjon.

– Vi er blitt litt hardhudede, men det er ikke én gang vi ikke opplever noe på Åndenes makt-innspilling. Vi har unormalt mange store tekniske avbrudd, sier Strømnæss.

 

Møter virkeligheten. I sommer ble Åndenes makt felt i Pressens Faglige Utvalg, på bakgrunn av et program spilt inn på en gård på Østlandet, der TVNorges klarsynte «så» energiene til tre personer: Den tidligere gårdeieren, samt hans første og andre kone. Den nærmeste familien klaget inn programmet, for å ha omtalt de avdøde som «plagsomme spøkelser» og identifisert dem med navn og bilde uten samtykke. De avdøde slektningene var aktivt kristne i sitt jordiske liv, og klageren mislikte at de ble skildret som ånder som ikke fikk fred.

Tom Strømnæss forteller at det var en glipp at bare halve familien til de avdøde som ble omtalt i episoden ble informert og kunne gi samtykke.

– Vi skjønner at det vi forteller kan være kontroversielt og oppleves kompromitterende. Så langt det lar seg gjøre, anonymiserer vi informasjon folk ikke vil at skal komme ut, forteller han.

Programlederen karakteriser Åndenes makt som en spøkelseshistorie i moderne drakt, men medgir at programmet kan ha uforutsette konsekvenser – selv om den skumle stemningen, skapt med musikk og effekter, er tonet mange hakk ned siden første sesong.

– Det er betenkelig at vi har gitt klarsynte et marked. Jeg får daglig henvendelser fra folk som spør meg om hjelp. Jeg svarer at jeg ikke kan gå god for noen som hevder å ha slike evner. Det som er litt paradoksalt med at husrens er blitt like alminnelig som tepperens, er at markedet kannibaliserer oss. Vi vil jo at folk skal fortelle historien på tv, sier Strømnæss.

Fortsatt får programmet over hundre henvendelser i året fra mennesker landet rundt som vil ha hjelp til å bli kvitt spøkelser, skrømt og plagsomme energier. Selv innenfor TVNorge er programmet pakket inn i mystikk. I redaksjonen vet bare ytterst få hvor neste innspilling skal foregå. Programmets klarsynte blir plukket opp på et avtalt sted i nærheten, men vet ikke på forhånd hvor de skal.

– Man har tatt mange såkalt klarsynte i å jukse?

– Jeg har også hørt om tilfeller der det er avslørt juks, og jeg ser heller ikke bort fra at det er mulig. Men i Åndenes makt er det ingen som jukser, sier Strømnæss.

 

SOS spøkelse. På turistkontoret i Moss har den karakteristiske hodepinen spredd seg til samtlige i det lyse lokalet, til tross for at vinduene står på vidt gap. Første innspillingsdag av episode 72, som skal sendes til neste høst, går mot slutten. I morgen kommer tv-programmets klarsynte. Daglig leder Unn Bøhm Tveito er håpefull. Hun er klar på hvorfor turistkontoret tok kontakt med Åndenes makt:

– Vi ønsket hjelp, sier hun.

– Det er mer mellom himmel og jord enn noen tror. Og det er det vi har her.

 

mno@morgenbladet.no

Annonse