Økonomisk depressiv

Børsuroen har bredt seg over hele verden de siste to ukene. Aksjekursene har stupt. Investorer har mistet troen på fremtiden på grunn av frykten for en omfattende gjeldskrise i Europa, og nedslående tall fra USA. Nå truer investorenes frykt for etterdønningene etter finanskrisen i 2008 med å utløse en ny finanskrise.

Hvor mye av dette er psykologi?

De siste tredve årene har det vokst frem et fagfelt som henter hjelp fra psykologien for å gi svar på spørsmål som hvordan bobler oppstår, hvilke krefter som driver økonomien, og hva tap i fotballandskamper har å si for aksjekursene.

- Da jeg var student, kom jeg hele tiden borti situasjoner der folk slett ikke oppførte seg slik de økonomiske modellene hevdet at de ville. Jeg begynte å føre en liten liste over alle formene for oppførsel som ikke stemte med standardmodellene, og har brukt tredve år på å gjøre den listen om til en disiplin, sier økonomiprofessor Richard H. Thaler til Morgenbladet.

Han leder Center for Decision Research ved Universitetet i Chicago, og er en av grunnleggerne av søsterfagfeltene adferdsfinans og adferdsøkonomi.

- Enkelte mener at markedet presser folk i mer rasjonell retning. Jeg mener markedet i stedet tilpasser seg, og nører opp under folks irrasjonalitet. Boligmarkedet i USA er et eksempel på at de som solgte boliglån, utnyttet dette, sier han.

Det irrasjonelle mennesket. - Flyktigheten i aksjemarkedet har ingenting å gjøre med noe som helst fundamentalt, sier den amerikanske økonomiprofessoren Robert J. Shiller under sin Youtube-overførte nettforelesning i adferdsfinans.

Shiller er en annen ledende skikkelse innenfor det voksende fagfeltet, der psykologi og sosiologi møter økonomifaget. Den gråhårede økonomen er kjent for å hevde at økonomiske kriser hovedsakelig er skapt av skiftende tankemønstre. Nå står han foran studentene sine ved Yale-universitetet og peker på en graf som viser aksjekursenes svimlende oppturer og nedturer fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag. Han gir følgende forklaring på at økonomiske teorier om markedenes iboende rasjonalitet ser ut til å stemme dårlig med alt fra folks overdrevne frykt for å tape penger til det globale aksjemarkedets ustabile hjerterytme:

- Verden er ikke perfekt, og den er full av folk.

Forskerne innenfor feltet mener at man ikke kan forstå økonomiske sammenhenger uten å se nærmere på psykologien som ligger bak. Retningen er blitt stadig mer anerkjent siden den spede starten på slutten av 1970-tallet, da psykologen Daniel Kahneman utviklet en teori som viser at vi mennesker avviker fra den rasjonelle oppførselen de tradisjonelle økonomiske teoriene forutsetter. Blant annet har vi en grunnleggende aversjon mot å tape.

I 2002 fikk Kahneman Nobelprisen i økonomi for sitt bidrag til å tilføre økonomifaget innsikt fra psykologisk forskning. Kahnemann skryter selv av at han aldri har tatt et eneste vekttall i økonomi.

---

Uroen i markedene

Frykten har de siste ukene fått feste i de fleste markeder, og verdens aksjemarkeder har kollapset. Nå frykter enkelte en repetisjon av finanskrisen i 2008.

Børsurolighetene forklares med følgende faktorer:

USA har lagt frem svake nøkkeltall på en rekke områder, noe som har ført til frykt for resesjon.

Italia og Spania har fulgt Hellas inn i gjeldskrise, og skapt frykt for forverring og eurokollaps.

Forrige uke nedgraderte kredittratingbyrået Standard & Poor's USAs kredittverdighet fra AAA (den beste ratingen) til AA+ (den nest beste). Rykter om en mulig nedgradering av Frankrikes kredittverdighet har også svirret denne uken, og Frankrikes president Nicolas Sarkozy har holdt krisemøte.

---

Psykologi tur/retur. Skotske Adam Smith, som regnes som det moderne økonomifagets grunnlegger, var professor i moralfilosofi. I arbeidene sine, skrevet på 1700-tallet, blandet han filosofi, økonomi og psykologi.

Men gradvis hardnet økonomifaget til. Økonomene ble mer og mer spesialiserte, og teorier basert på matematiske modeller som viste markedenes iboende rasjonalitet ble nærmest enerådende i faget etter andre verdenskrig.

Økonomer som støtter seg til denne teorien, har en felles antagelse: Når det kommer til penger, er folk i det store og det hele rasjonelle. De vil ikke betale en krone mer enn de må, og summen av dette er en usynlig hånd som sørger for å holde økonomien stabil. Disse økonomene mener markedene fungerer som en gigantisk regnemaskin, som effektivt prosesserer all relevant informasjon, akkurat som i den matematiske modellen som ligger til grunn.

Men bak markeder står mennesker. Den amerikanske økonomen Vernon L. Smith begynte å spørre seg hva som skjer når man setter økonomisk teori ut i praksis. Han bestemte seg for å studere menneskers økonomiske adferd med eksperimentelle metoder - et arbeid som skulle gi også ham Nobelprisen i økonomi. i 2002.

Kunstige bobler. Da Vernon L. Smith på 1950-tallet begynte å gjennomføre eksperimenter der virkelige mennesker ble stilt overfor økonomiske oppgaver, ble han først forundret over hvor godt markedene for kjøp og salg av varer fungerte.

- Folk klarer seg fint hvis de kan kjøpe og selge ting med sine egne penger. I økonomien kan du se det på den enorme stabiliteten i markedet for forbruksvarer som hamburgere og hårklipp, sier Smith, som i dag er økonomiprofessor ved Chapman University i USA, til Morgenbladet.

Men da Smith satte i gang mer komplekse eksperimenter, skjedde noe uventet: Selv om de menneskelige prøvekaninene ble fôret med opplysninger som skulle tilsi at de burde selge sine fiktive aksjer, lot de være. Folk skapte bobler gang på gang.

- Jeg ble overrasket over hvor dårlig verdipapirmarkedene fungerte, sier Smith.

I sin fortvilelse over folks irrasjonelle oppførsel brakte professoren inn en gruppe aksjemeglere som prøvekaniner i eksperimentene. Til tross for erfaringene fra den virkelige verden skapte også de bobler i laboratoriet.

- Kjøp og salg av forbruksvarer er en avgrenset økonomi. Du kjøper noe og får en kvittering. Problemene oppstår når man kjøper ting som kan omsettes flere ganger, og som finansieres av andres penger ? slik som boliger. Slike markeder er ekstremt sårbare for folks forventninger. Det er utrolig hvordan alle kan tro på noe som ikke kan være bærekraftig, sier Smith.

Finansprofessor Thorsten Hens ved Universitetet i Zürich mener finansmarkedene virkelig får frem menneskers irrasjonelle sider.

- Vi opptrer irrasjonelt på mange felt: Når vi skal kjøpe forbruksvarer, ha sex med noen eller ikke, og så videre. Men oppførselen vår i finansmarkedene er enda mer irrasjonell, fordi evolusjonen ikke har tilpasset oss til dynamikken i finansmarkedene, mens sex og forbruk alltid har vært en del av menneskers liv, sier han til Morgenbladet.

Tyskeren er en av de viktigste figurene i det europeiske miljøet for adferdsfinans, og er også professor II ved Norges Handelshøyskole, der han holder kurs i faget.

- Der tradisjonell finans antar at folk alltid er rasjonelle, observerer psykologi hvordan folk tar beslutninger i usikre situasjoner. Og det er et gap mellom de teoretiske ideene om rasjonelle beslutninger og folks faktiske oppførsel. Adferdsfinans tetter det svære gapet mellom de uanvendelige teoriene i tradisjonell finans og virkeligheten, sier Hens.

Forut for sin tid. I USA rundt årtusenskiftet var teknologiaksjer det store, og stemningen i aksjemarkedet euforisk. Noen ytterst få begynte å spørre seg om noe var galt. I år 2000 ga adferdsøkonomen Robert Shiller ut boken Irrational exuberance (Irrasjonell overbegeistring), der han advarte om at følelser og ikke fundamenter lå bak børsoppturen. Året etter sprakk dot.com-boblen.

Fire år senere, i 2005, var amerikansk økonomi på full fart mot himmelen igjen. Nå var det boligprisene som gikk høyere og høyere, uten at dét fikk økonomer flest til å rope varsku. Shiller ga ut boken sin på ny, nå med et kapittel om boligboblen han mente var i ferd med å bygge seg opp.

- Det er en sinnstilstand vi kommer inn i, der prisene fortsetter å stige og vi ser masse begeistring, sa han den gang, og advarte om at amerikanerne var grepet av mani.

Adferdsøkonomen spådde boligkrakk og en mulig global finanskrise, til protester fra en rekke kolleger. Tre år senere fikk Shiller rett. Siden har han filleristet økonomiprofesjonen for å ha sviktet fordi den ikke forutså krisen ? og spådd at oppturen på aksjemarkedene etter finanskrisen kunne bli kortvarig, fordi lite annet enn investorenes sinnsstemning egentlig har forandret seg siden bunnen. «Vi vil aldri forstå viktige økonomiske begivenheter hvis vi ikke konfronterer det faktum at årsakene i stor grad er mentale,» skriver han i boken Animal Spirits - How Human Psychology Drives the Economy, and Why It Matters for Global Capitalism, som kom i 2009.

Aksjehandlerens psykologi. Men var Shillers psykologiske forklaring riktig? Verdens økonomer er sterkt uenige om hva som utløste finanskrisen. Økonomiprofessor Ola Kvaløy ved Universitetet i Stavanger er ikke klar for å forkaste tradisjonell teori.

- Vi kan få mye innsikt ved hjelp av standard rasjonelle modeller, også for å forstå finanskrisen. Men for å skjønne dette fullt ut, må vi også ta inn over oss at mennesket ikke er hundre prosent kalkulerende og rasjonelt, men også styres av faktorer som flokkmentalitet, nærsynthet, tapsaversjon og frykt, sier Kvaløy, en av de få i Norge som har forsket innenfor adferdsfinans.

Han møtte seg selv i døren da han satte seg inn i fagets teorier.

- Jeg har holdt på litt i aksjemarkedet, og ble slått av hvordan teoriene passet til min egen adferd, sier han.

Kvaløy kjente seg igjen i begrepene nærsynthet og tapsaversjon, men også en annen velkjent mekanisme fra adferdsfinans.

- Man har gjerne en overdreven tro på egne ferdigheter og kjøper og selger oftere enn nødvendig. Idet du velger å kjøpe og selge på børsen, tror du at du vet bedre enn markedet, sier han.

Fotballfinans. Også dårlig humør påvirker aksjemarkedene, om vi skal tro de litt muntrere forskningsresultatene innen faget. «Vi finner et dramatisk fall i aksjemarkedet etter et tap i en viktig fotballkamp. Et tap i finalerunden i fotball-VM vil i gjennomsnitt forårsake et fall på 0,38 prosent i aksjehovedindeksen til det tapende landet,» skriver BI-økonom Øyvind Nordli, som sammen med to kolleger står bak artikkelen «Sports Sentiment and Stock Returns», publisert i Journal of Finance i 2006.

Andre forskere har kommet frem til lignende resultater. For eksempel synker aksjekurser systematisk på mandager, og investorer i muslimske land gjør det langt bedre under ramadan.

- Funnene underbygger påstanden om at investorers kollektive følelser kan påvirke aksjeverdier, selv om de underliggende økonomiske forholdene ikke endrer seg. Aksjekurser drives av oppførselen til selgere og kjøpere, som igjen avhenger av humøret, sier finansforsker Tomasz P. Wisniewski ved Universitetet i Leicester i Storbritannia til Morgenbladet.

Han står bak en studie i 14 muslimske land av hvordan ramadan påvirker aksjemarkedene, og har også forsket på forekomsten av negativt ladede ord i avisene i sammenheng med finanskrisen.

- Den globale resesjonen ville ikke blitt så alvorlig hvis ikke folk hadde blitt bombardert med pessimistiske nyheter hele tiden, er hans konklusjon.

- Ville boblene forsvunnet hvis vi alle oppførte oss rasjonelt?

- Prisbobler er en vesentlig del av finansmarkeder. På 1600-tallet solgte nederlendere husene sine for å spekulere i tulipaner, som ble solgt til astronomiske priser. Tiden har gått, men folk har ikke forandret seg noe særlig. I det siste har vi sett boblene i teknologiaksjer og boligmarkedet. Så lenge investorer følger moter og ignorerer økonomiske fakta, vil bobler oppstå, sier Wisniewski.

Løper i flokk. Så hva kan menneskelig psykologi lære oss om de siste ukenes panikkartede utvikling på verdens børser? Adferdsøkonomene kan peke på følelser som frykt og flokkmentalitet. Men heller ikke de kan kunsten å spå. Finansprofessor Thorsten Hens mener imidlertid folk med innsikt i adferdsfinans vil oppføre seg annerledes enn andre investorer nå.

- Selv i den ekstreme situasjonen vi har hatt de siste ti dagene, vil en som sverger til tradisjonell finans si at priskorreksjonen er rasjonell, og at det ikke er noen grunn til å revurdere investeringsbeslutningene sine. En som sverger til adferdsfinans vil i stedet se på hvem som gjør hva, lese historiene bak beslutningene - og ved et børsfall på 33 prosent vil han antagelig finne tegn tiol frykt og panikk, og kjøpe seg opp, sier tyske Thorsten Hens.