Annonse
04:00 - 21. oktober 2011

Kapittel to

Den arabiske vårens ryddesjau er i gang. Først blir det mye rot.

Annonse

Stormen mot Bastille-fengslet i Paris den 14. juli 1789 er alle revolusjoners mor. I historiebøkene er denne revolusjonen anerkjent som en avgjørende milepæl i demokratiseringen av den vestlige verden. 1789 var et opprør mot eneveldig kongemakt, kirkelig allmakt og samrøret av de to. Revolusjonen fødte en berømt menneskerettighetserklæring og var spydspiss for opplysningstidens tankegods. Slik vi ser det i dag.

I 1793–94 så det ikke slik ut. Da hadde revolusjonen blitt til brutal maktkamp og grusom terror. En av de fremste revolusjonære, Maximilien Robespierre, som var imot slavehandel og dødsstraff og for stemmerett til jøder og svarte, ble henrettet i giljotinen 28. juli 1794.

Kaoset banet vei for keiser Napoleon, som herjet Europa med glupsk krigsappetitt, men som også innførte lover som fortsatt gjelder i Frankrike. Gjennom mange tiår ble revolusjonens arv raffinert, inntil Frankrike på 1900-tallet, med visse tilbakeslag, fremsto som noenlunde demokratisk.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse