Annonse
13:58 - 22. desember 2011

Jesus lever på Alternativmessen

Med selvutvikling og røkelse skal Kirken bringe Jesus til flere.

Ny, gammel drakt: Areopagos-prest Asbjørn Stavenes stiller i prestekjole på Alternativmessen. Bilder og dekorasjoner er tilpasset et spirituelt publikum.
Annonse

Før var vi kristne. Nå er norsk religiøsitet i endring – i alternativreligiøs retning. 15 prosent av befolkningen tror på reinkarnasjon, 18 prosent på avdøde forfedres overnaturlige krefter, 24 prosent på at spåmenn kan se inn i fremtiden, ifølge den store religionsundersøkelsen Religion i dagens Norge, som kom i fjor. Men bare åtte prosent av oss går jevnlig til gudstjeneste, et tall som har sunket kraftig. Derfor mobiliserer Kirken i alternativmiljøet for å lære noen grep.

 

På studietur. En prest, to teologistudenter og en pensjonert psykiater trer inn på Alternativmessen på Lillestrøm, Skandinavias største, der 350 utstillere i løpet av en helg selger sine spirituelle varer og holder 400 foredrag om alt fra astrologi til åndelig kirurgi. Kirken skal på oppdagelsesferd i det alternative.

– Poenget er å finne ut hva som rører seg, sier prest Tore Laugerud, som skal guide gruppen gjennom en dag på messeskole, i regi av misjonsorganisasjonen Areopagos, som er tilknyttet Den norske kirke.

Det er mye som rører seg. Kirken møter stadig større konkurranse fra et voksende alternativmiljø. Folket omfavner åndeprat og reinkarnasjon. I år har det vært rundt 40 alternativmesser i Norge. Men, som de sier i Areopagos: Kirken er også et alternativ.

 

Europas troskrise. På 1960-tallet dro bandet The Beatles til India – og nye religiøse ideer begynte å strømme inn til Europa. Kirkens monopol sto snart for fall i de fleste europeiske land. Med forbrukskulturen kom plukk og miks-spiritualiteten, der folk begynte å lage sine egne troskonstruksjoner. De snakket stadig mer om selvrealisering, om å følge sin egen vei og velge sin egen tro.

I Danmark tok den langskjeggete folkekirkepresten Ole Skjerbæk Madsen tidlig signalene om at folket var på åndelig søken. Han begynte å oppsøke alternativmesser i hjemlandet for å nå ut med det kristne budskap. I 1994 grunnla han I Mesterens lys, der både navnet, formspråket og den oppsøkende virksomheten var tilpasset et new age-publikum. Madsen skulle bli blant de mest populære innslagene på danske alternativmesser, der han plukket opp mange impulser fra sitt alternativpublikum, og blant annet tok i bruk tarotkort for å formidle det kristne budskap. Rundt år 2000 kom konseptet til Norge.

– Kirker i hele Vest-Europa opplever at vi ikke lenger har posisjonen vi hadde. Hva er det som gjør at vårt budskap ikke føles like relevant? Alternativmessen er en god læringsarena for oss. Hva er det folk er på leting etter? spør Liv Hegle Sjøflot, prosjektleder for den norske delen av I Mesterens lys, som er blitt grenen av Areopagos som henvender seg til alternativmiljøet – både for å lære av dem og for å dele Kirkens budskap.

Da Sjøflot besøkte sin første alternativmesse, merket hun seg språket og åpenheten blant alternativfolket.

– Det var et sted det var så naturlig å snakke om åndelighet. Det var nesten litt overraskende. Mange av gjestene på Alternativmessen hadde et språk for et åndelig liv som mange i Kirken ikke har, sier hun.

 

Kirken lærer: Prest Tore Laugerud og teologistudent Ingebjørg Seim følger med når Norges chakraekspert Inge Ås forklarer fra Den store chakraboka.

Den nye åndeligheten. Ifølge fjorårets store religionsundersøkelse står Norge overfor en mer ideologisk bevisst nyåndelighet enn før. Forskerne Pål Ketil Botvar ved Stiftelsen Kirkeforskning og Jan-Olav Henriksen ved Menighetsfakultetet deler de alternativreligiøse inn i to grupper: De nyåndelige, som har en religiøsitet som er klart avgrenset fra Kirken, og de alternativt troende, som gjerne prøver ut religiøse og spirituelle ideer som står fjernt fra Kirken, uten at de dermed tar avstand fra kristendommen.

Blant de alternativt troende – også kalt den «folkelige new age» – er utdanningsnivået lavere enn i befolkningen ellers, mens de nyåndelige på sin side «representerer en avantgarde (fortropp) i befolkningen, som består av unge, høyt utdannede og relativt urbane mennesker», ifølge undersøkelsen. Kanskje er det de nyåndelige som konkurrerer om å rekruttere kunder blant de alternativt troende på landets alternativmesser. Den konkurransen vil Kirken delta i.

 

Jesus og Chakra. For kirkegruppen på messeskole er foredraget «Lær om 8 chakra» første stopp på dagens oppdagelsesferd. Kursleder Inge Ås har langt hår, lilla skjorte og lilla skjerf.

– Chakraene skaper strukturer som har med alle våre erfaringer i livet å gjøre. Denne måten å tenke energi på er ikke fysikerne enige i. For meg er ikke chakraer noe annet enn en dør inn til områder av åndelig bevissthet, forklarer hun, og blar opp i Den store chakraboka hun har skrevet selv.

Kirkens folk på tredje rad noterer flittig. Snart mediterer salen til Ås’ stikkord:

Lukk øynene. Ballong. Blomst. Lyser rødt. Auraen blir som julebrus.

Etter chakraforedraget samles den lille kirkegruppen til samtale om hva de har lært.

– Hvis jeg skal plassere dette i forhold til min egen tro, tenker jeg at det er ufarlig. Hvis det er noe som vekker motstand er det: Hva om du ikke greier dette systemet? sier prest Tore Laugerud.

Han snakker om at det alternative miljøet har et annet språk for ting Kirken alltid har drevet med.

– Jesus helbredet mennesker, men han lærte dem aldri om chakraer.

Messeskoledeltaker Solfrid Hallingstad, som før pensjonsalderen jobbet som psykiater for Kirkens Bymisjon, ble så begeistret at for chakraforedraget at hun legger inn et stopp på standen til Inge Ås for å kjøpe selvutviklingste. Hun vurderer selv å melde seg på chakrakurs, som hun mener fint kan kombineres med kristen tro. Men ikke alt i det alternative miljøet tiltaler henne.

– En grense jeg setter er ved å selv å ta kontakt med avdøde. Den grensen vil jeg respektere, av respekt for at det er mulig å komme borti så mye, sier Hallingstad.

 

Rituelt: Å gjøre tro er på ny på mote i Kirken.

Gud og reinkarnasjon. Teologistudent og messeskoledeltaker Marit Elisabeth Berling lytter, peker og snakker ivrig. Hun skriver oppgave på teologistudiet om nyåndelighet, og har satt seg grundig inn i messeprogrammet der dagens 350 utstillere presenterer seg og sine svar på folks små og store spørsmål.

– En av tingene som er vanskelig for oss kristne er relativismen i den postmoderne tiden, sier Berling.

Hun mener sannhet er blitt noe relativt i mange menneskers spirituelle forståelse, godt oppsummert av slagordet til organisasjonen Alternativt Nettverk, som samler store deler av Norges alternativmiljø: «Det finnes flere svar på samme spørsmål».

– Som prester er vi omgitt av nyåndelighet hver eneste dag, det kommer mer og mer, sier teologistudenten.

Et typisk spørsmål fra norske menigheter til Kirken for tiden er om de kan tillate yogakurs i lokalene sine.

– For meg er det interessant å vite om nyåndelighet for å være i dialog, og for å skille litt. Jeg jobber med ungdommer, de skiller ikke så mye. De kan snakke om Jesus og reinkarnasjon i samme setning. Som prest er det fint å kunne si at reinkarnasjon, det tror vi ikke på.

Én ting er innhold, en annen ting er form. Messeskoleleder og prest Tore Laugerud er ikke i tvil om at Kirken har noe å lære av de alternatives måte å kommunisere på, og mener det handler om å ta tilbake det tapte.

– Noen ganger snakker vi om Kirkens indre sekularisering. I møte med det moderne mistet Kirken det åndelige erfaringsspråket. Gjennom reformasjonen skjedde også et tap: Tap av klosterlivet der stillheten hadde levd, utrensing av bilder, kunst og ikoner. Det skulle være ordet alene. Det som skjer nå er at disse tingene kommer tilbake. Det handler om å ta i bruk ikoner, røkelse, sang og musikk, sier Laugerud.

 

Religion i Norge

81 prosent av nordmenn er medlem av Den norske kirke.

9 prosent er medlem av andre trossamfunn.

10 prosent er ikke medlem av et trossamfunn.

39 prosent tror på Gud.

42 prosent tror på et liv etter døden.

 

Kilder: Religion 2008, Religion i dagens Norge

New age – ny misjon? Areopagos’ egen stand på Alternativmessen er kledd i fargerike stoffer, visuelt tilpasset målgruppen. «Heling av hjertet» står det på plakaten. I full prestekjole står Asbjørn Stavenes klar til å ta imot søkende mennesker foran et japansk buddhistisk bord.

– Jeg prøver å si ja til det alternative. Det finnes mennesker i konservative miljø som fortsatt takker nei til det som skjer på Alternativmessen. Jeg søker ikke andre religioner, jeg søker andre menneskers visdom. Og en buddhist er et menneske med mye visdom, sier Stavenes.

Han utdyper:

– Det er visdom i buddhismen som er parallell til kristendommen, og i sufismen er det så mye menneskelig innsikt. Det er ikke noe problem å bruke alt i islam og buddhismen som er vakkert.

Presten trives med å være i samtale blant mennesker i det alternative miljøet.

– Her kommer folk med en uro og en lengsel. Alle som kommer her søker noe større enn det naturvitenskapelige kan beskrive. Alt de sier om Gud kan jeg i det store og det hele slutte meg til, sier han.

Så hva er Kirkens konkurransefortrinn?

– Vi har en unik historie på at Gud i tillegg til energi også er en person, én folk kan ha et forhold til.

 

Finne seg sjæl. I konkurranse med hjertehealing, trommer, UFO, regeresjonsterapi, aurafoto, dyretolking, englehvisking, håndlesing, akupressur og reinkarnasjon har Stavenes på tampen av ettermiddagen samlet 17 sjeler til sitt foredrag på Alternativmessen.

– Hva forbinder dere med selvutvikling? åpner presten, og noterer stikkordsvar fra publikum med svart sprittusj:

Nysgjerrighet. Blomstring. Egoisme. Kommunikasjon. Vokse. Frigjøring.

– Hvorfor tror dere folk søker selvutvikling? spør presten forsamlingen.

En dame i salen svarer:

– Fordi vi har mistet oss selv.

Stavenes deler sin livshistorie, om hvordan han selv fikk hjelp fra det alternative miljøet da han hadde det som verst. Treningshjelp fra en new age-kvinne hjalp ham å bli kvitt store smerter og komme seg gjennom tunge tider.

– Hvordan kan jeg avvise noen som vil hjelpe andre? spør Stavenes.

En dame fra salen bryter inn:

– Jeg tenker det er noe med å se litt undrende på verden.

Presten svarer:

– Gud er større enn vår kirke har skjønt.

 

Annonse