Annonse
15:59 - 22. desember 2011

En fin fyr

Hugo Christian Hiorthøy, en av Norges mest beleste heroinister, er død.

Hugo Christian Hiorthøy (1964–2011): Følsom, og ofte irriterende taus. Jeg husker den underfundige humoren hans.
Annonse

NEKROLOG Han ble funnet død i snøen for to uker siden etter en kald natt. Dødsårsaken er ikke kjent. Han var født i 1964. Ungdomstiden hans var en katalog over Oslos undergrunnskultur. Han begynte tidlig å henge på Hjelmsgate 3, som lå i nabolaget der han bodde. Vinteren 1981 ble han med på okkupasjonen av Skippergata. Han vokste opp med punk: The Clash, Sex Pistols. Senere vanket han på Blitz, og bodde en stund i det okkuperte Pilestredet 45b. Lenge tilhørte han miljøet rundt Jokke & Valentinerne. Han leste alltid. Han studerte sosialantropologi, etnologi og russisk. En gang drømte han om å bli arkeolog. Han kunne være destruktiv. Da var det som om han falt ned i et mørkt hull og ble borte i ukevis. Det sies at heroinavhengighet forsterker folks negative karaktertrekk og gjør dem kyniske, egoistiske og selvrettferdige. De svikter sine beste venner. De sårer folk som elsker dem, gang på gang på gang. For dette finnes ingen unnskyldning, men det er virkeligheten, og den driver heroinistene nedover i avgrunnsdype sirkler. Å komme seg ut av dette og inn i det som kalles et normalt liv krever en sjelden styrke, og Hugo hadde den ikke. Han følte sjelden tilhørighet til noe. I stedet hadde han en tilbøyelighet til flukt, som er tema for Richard Bachs bok Måken Jonathan og Claude Faraldos film Themroc – to av hans favoritter. Han pleide å sitere Johan Herman Wessels epigram og påstå det passet for ham selv. Han aad og drak, var aldrig glad Hans Støvlehæle gik han skieve. Han ingen Ting bestille gad. Tilsidst han gad ei heller leve. Men nei, det var ikke slik. Hans verden var ikke så tom, og jeg husker mange ganger å ha sett ham glad. I 2005-2006 hadde jeg gleden av å jobbe med ham om et bokprosjekt om livet på gata (Hugo. En biografi, 2006). Jeg husker en kald vinterkveld der vi gikk gjennom byen, og det knitret under føttene våre mot snøen, og Hugo snakket og snakket – jeg tror jeg aldri har hørt ham snakke så mye – og etterpå var jeg ergerlig for at jeg ikke hadde notert. Han var følsom, og ofte irriterende taus. Jeg husker den underfundige humoren hans, som den gangen han lurte betjeningen på hospitset der han bodde til å tro at vi var brødre. Jeg husker da boken hadde kommet ut og vi satt i dype lenestoler og ble intervjuet, og først etterpå gikk det opp for oss at ingen hadde hørt hva vi sa. Han var raus overfor andre mennesker. Han var åpen, tolerant, og aksepterte alltid folk som levde annerledes. Han hadde en moralsk ryggrad og en grunnleggende humanisme som narkomanien aldri brøt ned. For dette fikk han respekt, uansett hvilket miljø han befant seg i. Han hadde en sjelden intellektuell nysgjerrighet. Han bar alltid på en bok, og ofte en av dem som selges på biblioteket til ti kroner. Han var en altetende leser, en generalist med innsikt i og interesse for ethvert tema. Han gjennomskuet fjas, dobbeltmoral og kjendiseri. Den intellektuelle legningen tok han med seg også i sin analyse av sin egen situasjon, som kunne være ærlig henimot det kyniske. Han kunne beskrive forholdene på gata og det spillet som forløp der med en distansert presisjon som var en antropolog verdig. Han gjorde en reell innsats for å bryte ned stereotypier om de narkomane. Han ønsket å gi et nyansert innblikk i hvordan det er å leve med avhengighet. Bokprosjektet ga ham en mulighet til å få utløp for dette engasjementet, men gløden han tok med seg inn i prosjektet tyder på at det hadde fått utløp uansett. Det han gjorde fikk betydning for mange. Folk på gata takket ham. Politikere tok innsiktene hans med seg når de diskuterte nytenkning i narkotikapolitikken. Det hendte at han snakket om å reise og se mer av verden. Andre ganger snakket han om å få barn. Han forsøkte flere ganger å komme seg ut av avhengigheten gjennom subutex, men sprakk alltid. Hugo Christian Hiorthøy ble 47 år. Han var en fin fyr som ikke helt passet inn i verden slik den var. Han vil bli savnet.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.