Annonse
16:01 - 22. desember 2011

Det umuliges kunstner

Han drakk musserende vin av halvlitersglass. Dagen etter holdt han den vakreste politiske talen jeg hadde hørt.

Vaclav Havel (1936–2011): Han lærte oss kunsten å forbedre seg selv og verden. Foto: Scanpix
Annonse

NEKROLOG Folk viftet i gatene med plakater der det sto «OF – Obcanská Forum» (Borgerforum) og «Havel na Hrad» (Havel til Slottet). Det var jubel og kaos, det var 29. desember 1989, seks ukers fredelig revolusjon var fortid, Vaclav Havel var samme formiddag valgt til president av en enstemmig nasjonalforsamling. Jeg hadde fått en adresse skriblet på en lapp, hvor jeg kunne bo. En stor gammel villa i Orechovka, et av byens bedre strøk. Min vertsfamilie, viste det seg to dager senere, var venner av familien Havel. Nyttårsaften ble jeg invitert med på privat fest sammen med datteren i huset. Hun ga meg en lapp, ba meg vise den i døren og ikke si et ord. Jeg var lystekniker for husbandet, ifølge adgangstegnet. Festen fant sted i et nedlagt teater. 150 mennesker til stede, kanskje. Tobakksrøyken lå tungt i lokalet. Jeg møtte medlemmer av «Foreningen til fremme av den rene humor uten vitser.» Andre hadde bokstavene BRR på en lapp på jakkeslaget: «Foreningen for fremme av triviallitteratur». Alle var høyrøstede og oppspilte. Arrangørene kalte seg «Selskapet til fremme av en muntrere nåtid». Under kommunismen pleide de å arrangere gateløp utenfor bygningene der politiske fanger satt innesperret. Eller de laget gateteater der folk utkledd som politimenn slo løs på liksom-demonstranter med agurker. En burlesk og dumdristig holdning som har røtter tilbake til Jaroslav Haseks romanfigur Soldaten Sveik. Alle var fulle og glade. En mann strippet på bordet. Ivan Jirous, het han. Han var leder for undergrunnsbandet Plastic People of the Universe (Tsjekkoslovakias svar på Frank Zappas Mothers of Invention). Arrestasjonen av bandmedlemmene i 1976 var den direkte opptakten til demokratibevegelsen Charta 77. Nå ledet Jirous og en eldre hippie an i allsangen – «Everybody’s smoking mariuhana». To bord lenger unna satt den nyutnevnte presidenten og tok imot gratulasjoner på rad og rekke. Han drakk musserende vin av halvlitersglass. En eksiltsjekker og tidligere konsentrasjonsleirfange introduserte oss. Jeg spurte: «Hvordan kan du styre landet med denne gjengen?» Han svarte: «Tonight is celebration. Tomorrow is work.» Han ville ikke gi noe intervju. Det ble sent. Nye venner ville introdusere. Han var stadig like vennlig. Vi snakket om Zappa og Plastic People. Neste formiddag slepte jeg meg ned i den mørke stuen i den borgerlige villaen. Resten av familien satt klar, høytidelig forventningsfulle foran presidentens første nyttårstale:

Kjære medborgere. I løpet av noen få uker, på en veloppdragen og fredelig måte, har borgerne i Tsjekkoslovakia ristet det totalitære systemet av seg. Vi står selv forundret: Hvor øser disse unge menneskene sin lengsel etter sannheten fra, sin tankefrihet, sin politiske fantasi, sitt borger-mot og samtidig en slik medborgerlig omtanke?

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt