Annonse
04:00 - 08. oktober 2010

Utenriksanalyse: Hva er Nato godt for?

Lojalitet er en viktig forklaring på at Nato fortsatt består.

Verdifull arena for Norge: Utenriksminister Jonas Gahr Støre og leder av ekspertgruppen, Madeleine K. Albright på Natos strategiske konseptseminar i Oslo. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix
Annonse

I november offentliggjør Nato sitt nye strategiske konsept. Hvis ikke Nato hadde eksistert, måtte vi ha funnet det opp, uttalte daværende statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide, i fjor sommer i forbindelse med arbeidet med konseptet. Hva har skjedd?

Med slutten på den kalde krigen for 20 år siden var det mange som spådde Natos endelikt. Med Sovjetunionens sammenbrudd var tilsynelatende hele formålet med organisasjonen forsvunnet. Militære allianser som Nato anses jo å bestå fordi medlemsstatene holdes sammen gjennom en felles ytre trussel. Nå var denne borte. Hva skulle da være limet som holdt alliansens medlemsstater sammen?

Institusjoner er seiglivede. De har en tendens til å reprodusere seg selv, til å søke etter nye mål og begrunnelser for sin eksistens når den opprinnelige årsaken til at de ble opprettet er borte. I årene etter slutten på den kalde krigen strevde Nato med å begrunne sin fortsatte eksistens. Mange søkte å beskrive alliansen som et slags «demokratisk forbund». Tanken var at det som holdt Nato sammen, var oppslutningen om grunnleggende demokratiske prinsipper. Argumentet var at målet med Natos aktiviteter i fremtiden skulle være å fremme slike verdier og prinsipper globalt.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Staten har i årevis forfulgt og dømt folk som ikke har gjort seg skyldig i noe ulovlig. Ofrene for den omfattende systemsvikten som er avslørt gjennom den såkalte trygdeskandalen,…»