Annonse
04:00 - 26. februar 2010

EU former en felles utenrikspolitikk

Stadig mer europeisk politikk formes i Brussel, inkludert utenrikspolitikken.

Integrasjon: EUs Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Catherine Ashton, snakker til pressen etter et møte mellom EUs utenriksministere i forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Haiti.Foto: Virginia Mayo/Scanpix
Annonse

I november utnevnte EU britiske Catherine Ashton til Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikken. Hun skal i det meste, bortsett fra i navnet, fungere som EUs utenriksminister. Er dette bare spillfekteri og uten betydning? Ja, sa The Economist: «sannheten er at EU ikke har en utenrikspolitikk». En såkalt utenriksminister vil ikke hjelpe. Men så mente The Economist også i sin tid at utvidelsen til Øst- og Sentral-Europa ikke ville finne sted og at innføringen av en felles europeisk mynt var umulig.

I virkeligheten bekrefter opprettelsen av «utenriksministerposten» et veletablert mønster. Integrasjon i utenriks- og sikkerhetspolitikken øker. Vi ser fremveksten av et stadig tettere nettverk av permanente institusjoner i Brussel. De har som formål å meisle ut en felles europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Formelt sett har medlemsstatene vetorett også innenfor disse nye institusjonene. Nyere forskning viser imidlertid at de fatter beslutninger på en måte som gjør at vetoet er på retrett. Det mellomstatlige prinsipp punkteres i stadig større grad. Kompetanse og beslutningstagning flyttes stykkevis til Brussel. Utnevnelsen av den nye høyrepresentanten representerer enda en omdreining av denne integrasjonsspiralen.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Staten har i årevis forfulgt og dømt folk som ikke har gjort seg skyldig i noe ulovlig. Ofrene for den omfattende systemsvikten som er avslørt gjennom den såkalte trygdeskandalen,…»