Annonse

Annonse

04:00 - 26. februar 2010

Utenriksanalyse: EU former en felles utenrikspolitikk

Stadig mer europeisk politikk formes i Brussel, inkludert utenrikspolitikken.

Integrasjon: EUs Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Catherine Ashton, snakker til pressen etter et møte mellom EUs utenriksministere i forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Haiti.Foto: Virginia Mayo/Scanpix

I november utnevnte EU britiske Catherine Ashton til Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikken. Hun skal i det meste, bortsett fra i navnet, fungere som EUs utenriksminister. Er dette bare spillfekteri og uten betydning? Ja, sa The Economist: «sannheten er at EU ikke har en utenrikspolitikk». En såkalt utenriksminister vil ikke hjelpe. Men så mente The Economist også i sin tid at utvidelsen til Øst- og Sentral-Europa ikke ville finne sted og at innføringen av en felles europeisk mynt var umulig.

I virkeligheten bekrefter opprettelsen av «utenriksministerposten» et veletablert mønster. Integrasjon i utenriks- og sikkerhetspolitikken øker. Vi ser fremveksten av et stadig tettere nettverk av permanente institusjoner i Brussel. De har som formål å meisle ut en felles europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Formelt sett har medlemsstatene vetorett også innenfor disse nye institusjonene. Nyere forskning viser imidlertid at de fatter beslutninger på en måte som gjør at vetoet er på retrett. Det mellomstatlige prinsipp punkteres i stadig større grad. Kompetanse og beslutningstagning flyttes stykkevis til Brussel. Utnevnelsen av den nye høyrepresentanten representerer enda en omdreining av denne integrasjonsspiralen.

Men det går jo så dårlig for EU? USAs president vet visstnok fremdeles ikke hvilket telefonnummer han skal bruke for å ta kontakt. Og på tross av denne såkalte utenriksministeren, gjør EU seg ikke gjeldende globalt på lik linje med USA, Russland eller Kina. Kan vi da gjøre annet enn å konkludere med at EU er helt uinteressant i utenriks- og sikkerhetspolitikken?

Det mest overraskende er at noen i det hele tatt lar seg overraske – eller skuffe – over at EU ikke over natten er forvandlet til en supermakt. For hva er EU? Riktignok er det mer enn en internasjonal organisasjon, men EU er heller ikke en stat. EU er på mange måter et politisk eksperiment, hvor endestasjonen ikke er klar. Etablerte nasjonalstater har gradvis og frivillig avgitt beslutningsmyndighet til felles institusjoner.

Lese mer?

Spørsmål? Kontakt oss på tlf 23 33 91 80 eller abo@morgenbladet.no.

Annonse