Annonse
04:00 - 12. november 2010

Utenriksanalyse: ESA – mer katolsk enn paven?

EØS-avtalen overlater politikken til EU.

Overnasjonalt: ESA har blant annet ilagt Posten Norge bot for brudd på EØS’ konkurranseregler. Avgjørelsen er tatt videre til EFTA-domstolen. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix
Annonse

Med jevne mellomrom dukker debatten om Eftas overvåkningsorgan – EFTA Surveillance Authority (ESA) – opp i norske medier. Anklagen er at ESA er mer katolsk enn paven. Carl Baudenbacher, dommer i Efta-domstolen i mer enn 16 år, målbærer et annet syn. I en nylig utgitt bok mer enn antyder han at ESA er mindre pågående enn dens motpart i EU – Kommisjonen. Han beklager også at ESA sjelden bringer saker til Efta-domstolen, men i stedet søker å forhandle frem løsninger.

ESA er en ren EØS-institusjon, opprettet da avtalen mellom EU- og Efta-landene trådte i kraft i 1994. ESAs oppgave er å sikre at Efta-landene overholder sine forpliktelser under EØS-avtalen. Det vil si at ESA skal passe på at de lover og regler som etableres innenfor EU, også gjøres gjeldende i Norge, Island og Liechtenstein.

Kjernen i EØS-avtalen er de såkalte «fire friheter». Avtaleverket skal sikre fri bevegelse mellom landene av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Det skal være like konkurransevilkår og lik adgang til det indre marked i hele EØS-området. Bedrifter og privatpersoner kan klage til ESA hvis de mener at deres rettigheter under EØS ikke er ivaretatt. ESA kan også selv ta opp saker etter eget initiativ.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse