google
Annonse
Dekningen av høstens wiki-lekkasjer har gitt mye kulørt presse til det samfunnsbevisste publikum. Mediene har konsentrert seg om hvor pinlige avsløringene har vært for USA eller for enkeltpersoner og nasjoner hvis sjel nå er «avslørt», og de har spekulert i hvorvidt diplomatiet som kunst må legges om etter «pressens definitive inntreden på bakrommene». I den grad det er en diskusjon, handler den om hvorvidt man er for eller imot informasjonsfrihet, og eventuelt hvordan informasjonsstrømmen skal forvaltes.
Men på det mer grunnleggende plan ¿ i hvilken grad har dette massive fesjået av fortrolige samtaler og observasjoner egentlig rammet amerikanske interesser?
Lekkasjene fra Wikileaks er blitt sluppet i tre omganger, hver gang med amerikansk, militært og diplomatisk materiale om de tre land USA fører krig mot ¿ Afghanistan i juli og september, Irak i oktober, og senest Iran i november. Selv om det siste slippet ¿ Cablegate ¿ inneholder rapporter fra diplomater verden over, er Iran like fullt det viktigste temaet.