Annonse
04:00 - 11. desember 2009

Sånn gjør vi det i vår familie

Før var far en som tok beslutninger på familiens vegne. Nå er han en som står med handleposer i begge hender og bilnøkler i munnen. Hva skal vi med ham?

Det autoritetsløse samfunn: Jens Stoltenberg på kjøkkenet med sønnen Axel på armen i 1989. Foto: Dag Bæverfjord/Scanpix
Annonse

Da jeg vokste opp hadde jeg en venninnne, Irene, som bare likte rå poteter, og en ting til som jeg ikke husker. Ettersom det var kjøttkaker og ikke poteter som historisk sett var det eneste man likte hvis man kunne velge, var min venninnes preferanse noe som gjorde henne sær på en nesten eksotisk måte. Når jeg nå er sammen med barn som griner på nesen og ikke vil spise potetmosen fordi den er fra Knorr og ikke fra Toro, eller som ikke vil ha brusen de blir servert på besøk hos andre fordi det er Solo og ikke Fanta, tenker jeg at det er noe annet. Hvis faren kaster seg i bilen og kommer tilbake med den riktige posen og den riktige brusen, blir jeg bekymret. Alle vet at det er tabu å kommentere andres barneoppdragelse. Enda mer tabu er det å kommentere mangelen på oppdragelse. Men hvem bestemmer egentlig, når alle bestemmer selv?

Ved utgangen av 2009 står vi overfor et paradoks. Far har aldri vært tillagt større betydning i småbarnsfasen. En mann som ikke tar ut sin lovfestede rett til pappaperm, kan ingen ta alvorlig som en «moderne mann». Samtidig er far for første gang i historien erklært overflødig i reproduksjonen. Kvinner trenger ikke lenger gå veien om menn for å skaffe seg barn, og alle synes å være enige om at det ikke spiller noen rolle hvem som oppdrar barna, bare de er empatiske omsorgspersoner. Far kan muligens være nyttig og viktig som en avlastning for mor. Som normgiver og myndig voksenperson er han uten betydning. Farsautoriteten i familien er ettertrykkelig brutt ned, på samme måte som i samfunnet for øvrig. Metaforer som «Fader vår» og «landsfader» gir ikke lenger mening. Mens Einar Gerhardsen fremdeles kunne oppfordre sine landsmenn til bestemte holdninger og handlinger, har ikke Jens Stoltenberg andre politiske verktøy enn nyttekalkulatoren. «Biodiesel lønner seg ikke,» sier Stoltenberg. Ikke ett ord om hva som er riktig eller galt.

Mye av motstanden mot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven som trådte i kraft for snart et år siden, knyttet seg nettopp til spørsmål om assistert befruktning. Det er fortsatt vanskelig å problematisere saken, uten å høre Nina Karin Monsens skingrende retorikk på den ene siden – og homobevegelsens ikke mindre blinde og tonedøve rettighetsargumenter på den andre.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.