Annonse
04:00 - 11. desember 2009

Nadia Ansar om integrering

«Kastesystemet praktiseres fremdeles bak lukkede dører i norsk-pakistanske hjem»

Kjærlighetsekteskap: Første juledag 2001 giftet Nadia Ansar og Abid Q. Raja seg i i landsbyen Mohri Sharif i Pakistan. Foreldrene hadde tenkt de skulle gifte seg med noen andre, men kjærligheten vant. Her fra et pakistansk massebryllup i Karachi i 2005. Foto: Aamir Qureshi/AFP/Scanpix
Annonse

«Aksepterer du å ha Abid Q. Raja som din mann?» «Ja, det gjør jeg,» svarer jeg tre ganger. Året er 2001, det er første juledag og vi befinner oss i landsbyen Mohri Sharif utenfor Kharian i Pakistan. I en mørkerød kjole og med slør over hodet sitter jeg med blikket vendt ned på en sømmelig måte. Jeg signerer noen papirer, og på et blunk er vi gift. Overgangen fra tilværelsen som hemmelige kjærester til å bli et etablert ektepar med familiens velsignelse, markerte overgangen fra 1990-tallet til 00-tallet for oss.

For både jeg og min mann Abid var tiltenkt andre personer fra våre respektive kaster. Kastesystemet praktiseres fremdeles bak lukkede dører i norsk-pakistanske hjem. Men så var det forelskelsen – denne kjemiske forbindelsen som får kropp og sjel til å slå gnister – som kom i veien for våre foreldres planer, og ikke lot seg koble til de personene som var tiltenkt oss. Heldigvis var følelsene – og ikke minst vår vilje til å få med oss familien – sterke nok til at logiske og praktiske argumenter om likhet og familiesamhold måtte vike.

Tilbake i Norge ble vi vitne til at flere unge i tilsvarende situasjon viste til oss, for å vinne sin kamp for kjærligheten. Det var en seier i seg selv.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse