Annonse
04:00 - 10. juli 2009

Mutantenes triumf?

Menneskets evolusjon har akselerert de siste 10 000 årene i takt med sivilisasjonens fremvekst, ifølge ny bok. På ferden er vi blitt både tammere og smartere.

Kultur og seleksjon: Jordbrukets logikk har sannsynligvis ført til at seige, utholdende og spesielt flittige individer er blitt favorisert, mener Cochran og Harpending. Foto: Mychele Daniau/ Scanpix
Annonse

Den avdøde evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould er blant annet kjent for følgende uttalelse: «Det har ikke forekommet noen biologisk endring i mennesket de siste 40-50 000 årene. Alt det vi kaller kultur og sivilisasjon har vi bygd med samme kropp og hjerne.» Goulds synspunkt har i noen år representert konsensus i flere fagmiljøer. Biologisk og mentalt er det ingen forskjell på oss og steinalderens mennesker. Dette har verken historikere, antropologer eller psykologer kranglet på.

Men nå er protestene begynt å bli høylytte. Kjensgjerningene peker i motsatt retning, mener kritikerne. Det er tull og tøys å hevde at evolusjonen skulle ha bråstoppet for 40 000 år siden. Antropologen John Hawks kaller Goulds standpunkt for vrøvl, og viser blant annet til funnene genetikeren Bruce Lahn har gjort. Menneskets evolusjon har slett ikke stagnert, men tvert imot økt voldsomt i tempo. Og det har skjedd i historisk tid. Positiv seleksjon de siste 5000 årene har gått for seg rundt hundre ganger raskere enn i noen annen periode for menneskelig utvikling, anslår Hawks. Forskerne har funnet spor etter nylig evolusjon i cirka syv prosent av alle menneskelige gener.

Forfatterduoen Gregory Cochran (fysiker og professor i antropologi) og Henry Harpending (professor i antropologi og populasjonsgenetiker) har samlet flere av bevisene og argumentene i boken The 10.000 Year Explosion – How Civilization Accelerated Human Evolution. Kort og fyndig forklart representerte jordbruksrevolusjonen startskuddet for flere betydelige mutasjoner i mennesket. Jordbruket la grunnlaget for en radikal befolkningsvekst, en stadig mer avansert materiell kultur, samt nye måter å organisere sosiale forhold på. Det bofaste og hierarkiske jordbrukssamfunnet er i historisk tid blitt livsmiljøet for en stadig større andel av menneskeheten. Kulturen har dermed i seg selv ført til seleksjonspress. Og det økte antallet mennesker har økt sjansene for mutasjoner.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.