Annonse
04:00 - 19. juni 2009

Hayeks sirkel

Økonomen Friedrich A. Hayek gikk fra utskjelt til hyllet til utskjelt igjen.

Foto: Hulton Archive / Getty Images
Annonse

Tiden går i sirkel, sies det i Gabriel Garcias Marquez’ bok Hundre års ensomhet. Det må ha slått Friedrich A. Hayek (1899–1992) da han satt i et engelsk fjernsynsstudio mot slutten av sitt liv. I nesten førti år hadde han vært forvist til akademias randsone. Riktignok ble den polemiske pamfletten Veien til trelldom fra 1944 en publikumssuksess, men Hayek hadde rett da han i forordet spådde at den politiske polemikken ville ødelegge hans allerede dalende renommé blant akademiske kollegaer. Da han seksten år senere ga ut det idéhistoriske verket The Constitution of Liberty håpet han både å gjenta publikumssuksessen samt å rehabilitere seg i akademikeres øyne. Ingen av delene skjedde. Den aldrende Hayek, som hadde gjennomlevd to verdenskriger og sett sitt gamle hjemland Østerrike-Ungarn styrte brennende inn i undergangen for så å bli borte, var tilsynelatende redusert til et relikvie fra den gamle verdens liberale orden, en levende anakronisme.

Men så skjedde det noe. «The winter of discontent» i Storbritannia rystet det politiske etablissementet. Den sosialdemokratiske orden knaket, Margaret Thatcher ble valgt til statsminister og Hayek ble i stadig større grad omtalt som hennes intellektuelle mentor. I et fjernsynsintervju fra slutten av 1980-tallet ser vi den tynne, spake professoren si på sin engelsk farget av en tykk, tysk aksent: «Da jeg var ung var det bare gamle mennesker som trodde på det samme som jeg. I dag, når jeg er gammel, ser jeg igjen de unge strømme til ideene.» Tiden går i sirkel.
 

Den østerrikske filosofen og økonomen Friedrich A. Hayek er mer notorisk enn berømt i Norge. Han nevnes gjerne i samme åndedrag som Milton Friedman som intellektuell forfader til den såkalte «nyliberalismen», et polemisk begrep som brukes om både den generelle tidsånden, et bestemt styringspolitisk program og som beskrivelse av en temmelig forenklet filosofi basert på radikal individualisme, egeninteresse og rasjonalitet. Dels skyldes hans notoritet koblingen mellom hans politiske filosofi og Margaret Thatchers høyrestyre, dels noen av hans egne, mer eller mindre bisarre forslag, som for eksempel et folkevalgt overhus med perioder på femten år.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.