Annonse
04:00 - 11. desember 2009

Fra stjerne til kjerne

Det eldgamle spørsmålet «hvor kommer vi fra?» er besvart. Vi kommer fra stjernene.

Giganteksplosjon: Bilde tatt med romteleskopet Hubble av den stjerneeksplosjonen i moderne tid som har skapt det sterkeste lyset. Lyset nådde jorden i 1987. Supernova SN1987A, med en masse 20 ganger større enn vår sol, ligger i en nabogalakse 170 000 lysår unna. Det betyr at den eksploderte 170 000 år før februar 1987. Som perler på et perlekjede begynte det midt på 1990-tallet å oppstå lysende punkter på en ring som går rundt supernovaen, etter hvert som varmen fra eksplosjonen varmer materialet i ringen opp til flere millioner grader. Foto: Nasa
Annonse

Dette er ikke svevende vås fra astrologer eller kursmateriale til engleskolen, men svært konkret kunnskap. Hvert atom i kroppen din er laget i stjerner. Og de som sitter i høyrehånden din, kom fra en annen stjerne enn de i din venstre hånd. Du lever fordi disse stjernene døde.

Tenk deg at du reiser 14 milliarder år tilbake i tid, til en epoke da det bare var gått noen sekunder siden kosmos begynte å ekspandere. Du vil ikke kjenne igjen universet du ser rundt deg. Temperaturen er omtrent en milliard grader, og det finnes ingen planeter, stjerner eller galakser. Ikke engang nøytrale atomer eksisterer på dette tidspunktet. Hele universet er en varm suppe av deres bestanddeler: protoner, nøytroner og elektroner. I tillegg er det fylt med elektromagnetisk stråling og lette, energetiske partikler som kalles nøytrinoer. I løpet av de neste sekundene begynner nøytroner å slå seg sammen med protoner og danner tungtvannkjerner. Nesten umiddelbart klumper disse seg sammen to og to til heliumkjerner. Mens dette pågår, utvider universet seg og blir stadig kaldere. Etter tre minutter er atomkjernekokingen over, og de letteste grunnstoffene er dannet. Universet består ved dette tidspunktet av 75 prosent hydrogen, 24 prosent helium, samt små mengder av andre, lette atomkjerner som litium og beryllium. Men grunnstoffet som er utgangspunktet for livet på jorda, karbon, finnes ennå ikke.

Så hopper du to hundre millioner år frem i tid. Nå er nøytrale atomer for lengst på plass: Elektronene svirrer ikke lenger fritt omkring, men er bundet til atomkjernene. Massen i universet er ikke jevnt fordelt, og store klumper av hydrogen og helium begynner å falle sammen under sitt eget tyngdefelt. Temperaturen i sentrum av disse klumpene når etter hvert ti millioner grader, nok til at kjernereaksjoner der hydrogen fusjonerer til helium og frigjør energi, starter. De første stjernene er dannet. I denne ungdomsfasen til universet skjer stjernedannelse hyppig og voldsomt. Stjernene som dannes er stort sett flere hundre ganger så tunge som solen, og bruker opp kjernedrivstoffet sitt i løpet av noen millioner år. De eksploderer som supernovaer, og materialet føres tilbake til rommet mellom stjernene. Av dette stoffet blir nye stjerner dannet. Vår sol, med dens planeter, er dannet av resirkulert materiale fra døde stjerner.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt