Annonse
04:00 - 25. juli 2008

Furier er også mennesker

Aasta Hansteen ble forfulgt av gategutter og velkledd pøbel i Slottsparken. Det var da paraplyen ble hennes faste våpen.

Gamle, gløgge øyne: Aasta Hansteen svermet for vakre kvinner, led ensomhetens kvaler, og glødet for kvinnenes sak. Tegning: Olaf Gulbransson
Annonse

Markeringer og dikterjubileer er diskutable, men de fungerer som vekkere. For hvem var disse personene, og hvorfor har de fått sin plass i historien? Aasta Hansteen var originalen som vakte hånlatter, sympati, irritasjon og medfølelse, hun var kjent som den sinte kvinnen med paraplyen, våpenet som beskyttet henne mot gateguttene.

Men Aasta Hansteen var også et markert fagmenneske på flere områder. I kunsthistorien er hun vår første profesjonelle kvinnelige billedkunstner, i målsaken en kuriositet, i teologien en provokasjon, i tidens idéverden en ensom vandrer, i kvinnebevegelsens historie en pioner.

Hun skrev, holdt foredrag, ble offentlig latterliggjort – men ga seg ikke. Hun var det energiske, lille mennesket som svermet for vakre kvinner, som led ensomhetens kvaler, men som alltid glødet for kvinnenes sak.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse