04:00 - 26. oktober 2007

Peer Gynt i Giza

Vet Jonas Gahr Støre hva han gjør når han bruker Ibsen i nasjonens tjeneste? spør Tore Rem.

Nasjonsbygging: Utenriksdepartementets engasjement i Ibsen-året handler om nasjonal omdømmebygging gjennom kultur. Dermed ble Gynt i Giza, tidenes største Ibsen-arrangement i utlandet, symbolsk ladet, skriver Tore Rem. Foto: Dana Smillie/Ibsen 2006

I år er det 101 år siden Ibsen døde. Og i dag er det ett år siden klimakset på fjorårets Ibsen-år, Gynt i Giza. Ett minutts stillhet, takk.

For dem som måtte ha klart å glemme, nøyer jeg meg med følgende påminnelse: Da «Ibsen 2006» skulle utøve det de siden har oppsummert som «høylytt kommunikasjon av Ibsenårets ambisjon og idé», valgte de å sette opp Peer Gynt på norsk i Mubarak-regimets Egypt. Det gjorde de med Griegs musikk, under muslimenes høytid Eid al-Fitr, med om lag 1500 flybårne norske gjester. Og da har jeg ikke nevnt øyenvitneskildringene av bunadskledde nordmenn som synger «Ja, vi elsker» i den egyptiske ørken.

Med noen få hederlige unntak var den norske pressen preget av hodeløs begeistring. Man var på tur – sammen for Norge. Kunnskap om Ibsen, om fremmed kultur eller politikk, skulle ikke få virke forstyrrende inn.

Annonse