04:00 - 11. mai 2007

Et forsvar for forskningens frihet

Jan Egeland symboliserer alt som er galt med Den norske modellen i utenrikspolitikken, mener Terje Tvedt. Tirsdag mottok han Fritt Ord-prisen. Her er talen.

Elitesirkulering: Jan Egeland har hatt sentrale roller i norsk bistands- og utenrikspolitikk de siste tiårene. Mellom 2003 og 2007 var han FNs visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp. I mars ble Egeland også utnevnt til spesialrådgiver for FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Alle foto: Scanpix

Først planla jeg å takke ved å snakke om vannets historie og betydningen av uavhengig forskning om klimautviklingen fordi det foregår en global maktkamp om defineringen av hvordan fremtidens vannlandskap vil se ut. Men da det ble kjent at det var ansatt ny direktør på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), bestemte jeg meg i stedet for å snakke om Den norske modellen i utenrikspolitikken og den frie og uavhengige forskningens stadig mer prekære stilling på dette feltet.

Mitt behov for å forstå norsk utviklings- og utenrikspolitikk sprang ut av en personlig erfaring. I 1985 jobbet jeg som såkalt FN-ekspert i Sør-Sudan, uten administrativ kompetanse, men likevel ansvarlig for FNs Høykommisjonær for flyktningers (UNHCR) utviklingsarbeid for mer enn to hundre tusen sørsudanere og ugandiske flyktninger i et av verdens mest underutviklede områder. Da hadde vi stadige møter i flyktningleirene med “mottakerne”. Og jeg snakket slik alle andre i bistandsystemet snakket – om “participation” og “awareness”, men så, midt under et møte, ble jeg – språkløs. Begrepene som strømmet ut av min munn mistet mening; jeg oppdaget at jeg var konseptuelt fanget av et begrepsapparat jeg ikke forsto, og som jeg langt fra kunne bruke.

Jeg måtte simpelthen forstå de tankemønstre og symboltunge begreper som hadde erobret bistandssystemet; og nesten meg selv. Det som ga støtet til mitt forskningsprosjekt, var altså et spørsmål av personlig, eksistensiell betydning. Jeg bestemte meg for å historisere samtidens verdensbilder og selvbilder, først innenfor internasjonal utviklingsteori men etterhvert konsentrert om det norske bistandssystemet.

Annonse

«Høsten 1993 så den nyslåtte sjefredaktør og aviseier Truls Lie og en liten håndfull medarbeidere den første utgaven av den gjenoppstandne kultur- og kommentaravisen Morgenbladet…»