Annonse
10:25 - 16. april 2019

Derfor trenger verden borgerlønn – og slik kan vi innføre den

PAN: En borgerlønn på drøyt 200 000 kroner til alle vil utjevne forskjeller, effektivisere byråkratiet, bedre folkehelsen, redusere kriminalitet, øke produktiviteten og fremme demokratiet – uten å slå hull på statskassa.

Borgelønn: Amish låvebygging skjer på dugnad. Foto: Randy Fath/Unsplash
Annonse
  • Pan skal bidra til å modne og bre ut det grønne perspektivet i norsk politikk. Vi vil fremme politisk diskusjon basert på økologisk tankegang, sosial rettferdighet, ikkevold, grasrotdemokrati og respekt for mangfold.
  • Bak nettidsskriftet står foreningen Tankesmia Pan, der styret består av Ingrid Liland, Per Espen Stoknes, Simen Tveitereid og Eivind Hoff-Elimari. 
  • Simen og Eivind er redaktører for Pan.
  • Økonomisk støtte fra Stiftelsen Fritt Ord og Bergesenstiftelsen har gjort oppstarten mulig. Pans artikler publiseres gratis som en egen kanal på Harvest.
  • Abonner på nyhetsbrev med Pan-artikler. 

Denne artikkelen er hentet fra en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra norske tidsskrift i PORTALEN

Verdensøkonomien har mekanismer i seg som gjør at pengene våre flyttes i stadig raskere tempo til verdens aller rikeste og på stadig færre hender. Dette har ført til en alvorlig og sterkt økende skjevfordeling mellom fattig og rik. Løsningen er en motvirkende mekanisme som, gjennom omfordeling, bringer penger nedover til folket igjen. Borgerlønn er den mekanismen. Rettferdig fordeling er en forutsetning for å oppnå verdens bærekraftsmål og å løse klimautfordringen. I en tid der mange eksisterende jobber snart kan bli erstattet av roboter, finnes det få argumenter som taler imot.

Velferdsstatens grunnmur. Knapphet på penger bringer folk inn i desperasjon. Det avler stress, sykdom, rusutfordringer, kriminalitet, omsorgssvikt og mye annet. Tar vi bort desperasjonen fra penger, forsvinner mange av våre samfunnsproblemer helt av seg selv. Det er dét en borgerlønn kan gi et viktig bidrag til.

Noen har kalkulert at en minstepensjon må være på minst 150 000 kroner (ca. 1,5G) for at en skal kunne overleve i Norge. Borgerlønnen bør ligge på helst 2G og danne en grunnmur i velferdsstaten, før eventuelt andre tillegg kommer på toppen. Lønnen er betingelsesløs, personlig og deles likt ut til alle. Selv om de som allerede har nok får samme beløp som de med minst, vil de rikeste likevel gå i minus når man tar i betraktning at borgerlønnen finansieres av en ny borgerskatt. Ordningen vil dermed ikke koste noe ekstra for staten; tvert imot kan den føre til en større verdiskapning i landet. Det å føle at en bidrar i samfunnet er et så viktig behov hos oss mennesker at de fleste vil jobbe i tillegg, også fordi en borgerlønn ikke vil være nok for de fleste.

Tar vi bort desperasjonen fra pengene forsvinner mange av våre samfunnsproblemer helt av seg selv.

Suksessen ved borgerlønn må likevel ikke måles i bidrag til brutto nasjonalprodukt. Den gjør det mulig å bidra til samfunnet på andre måter enn ved å tjene penger. Alt fra forskning, open-source, politikk, kunst, Wikipedia, miljøarbeid og innsats i barneidretten er gjort av ildsjeler som ikke er drevet av penger. Folk er ikke så late som noen tror. De fleste ønsker å bidra med noe meningsfullt. Flere kan bidra i samfunnet om arbeidsledige og trygdede kan bli gründere eller gjøre frivillig arbeid uten å miste sitt sikkerhetsnett. En verdsetting av den reelle verdiskapningen i hjemmet vil også da bli mer synlig.
 

10 prinsipper for grønn borgerlønn:

1) Borgerlønn er en rettighet som deles likt ut til alle.

2) Borgerlønn er betingelsesløs og personlig.

3) Borgerlønn representerer en minimum grunninntekt.

4) Borgerlønn ses på som en avkastning på verdiskapningen som er skapt via fellesskapets ressurser.

5) Borgerlønn finansieres gjennom omfordeling og minker derfor forskjellene i samfunnet.

6) Borgerlønn danner grunnmuren i NAV og effektiviserer derfor velferdsstaten.

7) Borgerlønn respekterer og myndiggjør enkeltmennesker.

8) Borgerlønn tar bort desperasjon fra penger og kan frigjøre bidragslyst.

9) Borgerlønn innfrir menneskets grunnleggende behov og kan fremme vekst.

10) Borgerlønn er enkel å innføre gjennom å gradvis skru på “omfordelingskranen”.

Produktivitet og mening. Fattigdom er ikke en mangel på karakter - det er mangel på penger. Når våre grunnleggende behov ikke blir ivaretatt, blir det veldig vanskelig å blomstre som menneske. George Orwell skjønte allerede i 1920-årene at fattigdom “utsetter” folks fremtid og muligheter. Maslow viste i 1943, gjennom sin berømte behovspyramide, hvordan de mest grunnleggende behovene våre er mangel-behov. De vil okkupere så store deler av en persons oppmerksomhet at det blir vanskelig å komme seg videre før de er dekket. De øverste nivåene i pyramiden er vekstbehov som vil aktiveres når de nederste er mettet. Det er først da et menneske blir produktivt og viser sitt sanne potensial. En universell og betingelsesløs borgerlønn vil kunne mette mange av de nederste behovene direkte eller indirekte og bringe mange flere av oss inn i meningsfullt og verdig liv til glede for hele samfunnet.

Finansiering fullt mulig. Det er minst fire mulige finansieringskilder jeg mener er aktuelle: 1) Borgerskatt 2) Robotskatt 3) NAV 4) Klimabelønning / Karbonavgift til fordeling. Omfordelingsverktøyet mellom fattig og rik vil være borgerskatten. Den legges på personlige skatteytere og er designet for å flytte penger fra rikest til fattigst. Med et av de laveste skattenivåene i Europa har vi et bra utgangspunkt for dette. De med mest betaler da mest inn i borgerlønn-potten mens de med minst får mer tilbake enn de betaler.

Robot- og ressursskatt for å premiere arbeidsplasser. Borgerlønn bør ses på som en personlig avkastning på verdiskapningen på fellesskapets ressurser. Bedrifter har fått utnytte disse ressursene, både i havet og på land. Dette har fungert greit fordi eierne har bidratt med jobber som har gitt skatteinntekter til samfunnet. Spillet har nå endret seg. Vi kan ikke lenger utnytte naturressursene like aggressivt som før. Roboter har allerede overtatt mange av våre arbeidsoppgaver og snart blir både leger, advokater, sjåfører og mange andre yrkesgrupper nesten overflødige. Utviklingen kan være vel og bra, men problemet er at roboter ikke betaler skatt. Dermed vil systemet ikke fungere lenger. Bedrifter som skaper verdi uten å skape arbeidsplasser bør derfor belage seg på å betale skatt basert på den verdiskapningen som er gjort uten ansatte. Der roboter overtar i rekordfart trengs det altså en robotskatt. Både Elon Musk og Mark Zuckerberg er enig.

Borgerlønn er enkel å innføre gjennom å gradvis skru på “omfordelingskranen” og erstatte mange av de eksisterende NAV-tjenester litt om litt.

Robotskatten kan regnes ut indirekte gjennom resultat minus et borgerfradrag for antall ansatte. Borgerfradraget kan være like mange G som selve borgerlønnen. Det vil si at dersom borgerlønn blir satt til 2G, ca. 200 000 kr, kan også borgerfradraget per ansatt være det samme. Som et eksempel kan en bedrift som har et årsresultat etter ordinær skatt på 20 millioner og har 100 ansatte slippe å betale robotskatt fordi borgerfradraget vil være like stort som resultatet (200 000 x 100 = 20 millioner). En bedrift med samme årsresultat men med bare 10 ansatte vil måtte betale en ekstra robotskatt av et beregningsgrunnlag på 18 millioner (fradrag: 200 000 x 10 = 2 millioner).

I dag skatter de to bedriftene like mye uavhengig av om de har skapt arbeidsplasser eller ikke. Det er tankevekkende! Med den nye modellen vil verdien av å skape arbeidsplasser også bli tatt med i beregningen, men med en prosentsats som likevel ikke bremser nyskapning. Regnestykket i eksempelet viser kun intensjonen med robotskatten. Eksakte satser og beregningsgrunnlag må selvfølgelig utredes mye bedre før et konkret forslag kan legges frem. Selv om en del bedrifter vil ende opp med å betale mer skatt, kan de samtidig spare mye lønnsutgifter, i og med at velferdsstaten dekker grunnlønnen til de ansatte. For mange borgere kan en slik ordning også bety en etterlengtet mulighet til å kunne velge å jobbe mindre og heller bruke mer tid på de viktigste tingene i livet som familie og venner.

Tar bort NAV-kampen. Rundt 3-4 millioner søknader behandles for 2,7 millioner av oss i NAV-systemet årlig. Dette er et helt unødvendig stort tall fordi vi vet allerede hvor mye det koster å overleve i Norge. For mange blir det i stedet en kamp for å få en støtte man allerede har krav på. Følelsen av å tigge gjør oss til tapere. Borgerlønn tar bort denne uverdige NAV-kampen. Ved å flytte en stor del av NAV-budsjettet på 480 milliarder kroner over til borgerlønn kan vi ta bort en stor del av byråkratiet. Vi får et enklere og automatisk system der alle får samme beløp utbetalt uansett, litt på samme måte som for barnetrygden som også er lik for alle. Litt om litt kan vi forvandle NAV-tjenester om til borgerlønn gjennom å skru på “omfordelingskranen” helt til vi oppnår 2G for alle. En person med litt over gjennomsnittsinntekt, vil kunne gå i null med ordningen når skatt og alt er tatt med i betraktningen, mens de med svært lite å leve for vil få en litt mer anstendig og forutsigbar inntekt. Lønn på toppen av borgerlønnen skattes mer progressivt nettopp for å oppnå omfordeling.

Er vi lure, innfører vi klimabelønning, også kjent som karbonavgift til fordeling (KAF), samtidig. Den gir netto gevinst til de som forurenser minst og baserer seg på samme omfordelingsprinsipp med lik utbetaling til alle og kan dermed samkjøres med borgerlønnen. Gjennom borgerlønn og KAF vil vi ha to svært virkningsfulle verktøy å bruke for å løse både klima- og ulikhetskrisene. I samfunn med små forskjeller er livskvaliteten bedre. I samfunn med store forskjeller finnes den største miljøbelastningen.

De Grønne vil ha prøveordning. Borgerlønn er en viktig brikke i den grønne omstillingen verden skal gjennom. Den omfordeler verdier, effektiviserer byråkratiet, bedrer folkehelsen, reduserer kriminalitet, øker produktiviteten og fremmer demokrati. Borgerlønn er en selvfølge om vi ser fra et helhetsperspektiv. Europaparlamentets justiskomité ba nylig alle EU-landene «seriøst vurdere borgerlønn». USA, Canada, India, Brasil, Nederland og England har enten gjennomført eller skal gjennomføre prøveprosjekter. Venstresiden ønsker mer omfordeling mens høyresiden ønsker effektivisering av byråkratiet. På grønn side vil vi ha begge deler. Derfor vil De Grønne prøve ut borgerlønn i Norge. Ser du det samme geniale som oss, gjør du lurt i å stemme grønt til høsten. Det enkle og grønne er ofte det mest geniale.

Susanne Heart er forretningsutvikler, gründer og mentor og representerer MDG i bystyret i Stavanger.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Mer fra Portalen

MONTAGES: En trettifem minutter lang reklame for et italienske motehus.

TDFN: Jeg er legestudent. Jeg vil kjempe mot vår største fiende: døden.

NORSK SHAKESPEARETIDSSKRIFT: Scenekunst i vår antropocene tid.

MONTAGES: Olivier Assayas fortsetter å undersøke forholdet mellom det forgjengelige og det evige.

MONTAGES: Det postkoloniale blikket i Ousmane Sembenes gjennombruddsfilm Black Girl.