Annonse
09:32 - 04. januar 2019

Sesongmat er vel ikke bare jordbær?

ARGUMENT: Jordbær er godt det, men hvor er resten av sesongvarene? Å spise frukt og grønnsaker i sesong var ikke så enkelt som jeg trodde.

Foto: Jordan Mansfield/Getty Images
Annonse

Argument er et prisvinnende, tverrfaglig og tverrpolitisk studenttidsskrift med bred profil. Tidsskriftet består av fire seksjoner: Samfunn, tema, kultur og naturvitenskap. Vi senker terskelen for å ytre seg og gjør kunnskap underholdende. Våre redaksjoner består av studenter og unge forskere i Oslo. 

Denne artikkelen er hentet fra en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra norske tidsskrift i PORTALEN

Som ernæringsstudent regner jeg meg selv som over middels interessert i mat. Et av mine mål dette året har vært å spise mer frukt og grønnsaker da det litt for ofte blir en eller to om dagen, og ikke fem. Siden jeg er av de som får dilla på noe, spiser masse av det en periode, for så å gå lei, tenkte jeg at å spise mer etter sesong ville være midt i blinken for meg. Da får jeg plantematen på sitt mest smakfulle – og billigste. Å spise frukt og grønnsaker i sesong var imidlertid ikke så enkelt som jeg trodde.


Sesongrotet
Det er ikke så enkelt å finne ut hva som har sesong når. Jeg startet mitt lille prosjekt med en vag idé om at senvåren er tiden for bladsalater, asparges og rabarbra, at plommer kommer en gang rundt skolestart (min bestefar hadde plommetrær i hagen) og at unger før i tiden fikk høstferie for å plukke poteter. Etter mange år i Sør-Europa er jeg blitt vant til deres rytmer i produksjonen; sesonger er naturlig nok ulike rundt om i verden. Dessuten, med så kort sommer er vi i Norge spesielt avhengig av været. Men hva av importen er sesong-import og hva er produsert for nordkalotten i drivhus? Googling gjorde meg ikke mye klokere. Muligens finnes det fantastiske oversikter der ute, men de er ikke lette å finne. Jordbær er godt det, men hvor er resten av sesongvarene?

Til butikken
Ikke alle har tilgang på bil, og ikke alle har mulighet til å reise langt i en hverdag preget av logistikk mellom jobb og barn. Ei heller har alle hagelapper eller grønne fingre, så vi er avhengig av hva nærbutikkene tilbyr. Det finnes stadig flere gårder med direkte utsalg (for eksempel Bondens marked), men de er ikke nære nok og avholdes ikke ofte nok til at ukentlige matinnkjøp kan gjøres der. Matbutikkene er stedet hvor vi fortsatt gjør mesteparten av handlingen vår.


På leting
Rabarbraen er i sesong i mai og juni, leste jeg. Etter tre butikker (og en grønnsakshandler) fant jeg tilslutt litt rabarbra klemt inne mellom løkposer og en haug poteter. Jordbæra fra Nederland derimot, hadde sitt eget hedersbord fremst i butikken. Bladsalaten «i sesong» var gjemt midt blant alle de andre salatpakkene i nærmest identisk innpakning. Det var kjempegodt, men det tok sin tid å finne det. Her må det da være mye som kan bli bedre?


Godteri i sesong
Når det er plass til hyllemeter med fylte sjokoladeegg til påske, er det vel plass til en liten hylle med sesongvarer? Som er like lett å finne som jordbærene, når de dukker opp. Når det deles ut handlelapper og gratis oppskrifthefter, er det vel mulig å dele ut et sesongkort med frukt og grønnsaker til å ha på kjøleskapet? Og når mediene gir forsidene til jordbær-oppdateringer kan de vel også finne plass til en liten notis om kålrabien? Det er mye som kan gjøres for at det skal være enklere for oss alle å spise etter sesong. Det er ingen grunn til at det skal være forbeholdt de med ressurser og kunnskaper. Å spise variert er en av grunnsteinene i et sunt kosthold. Det bør være i vår alles interesse å gjøre det så enkelt som mulig.

Helene Grannes studerer klinisk ernæring ved UiO.

 
 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Mer fra Portalen

FILMTIDSSKRIFTET Z: Representerer Coen-filmene noe særegent jødisk?

SYN OG SEGN: Kvifor klarer ikkje norsk kulturliv å inspirere seg sjølv til endring?

TDNF: Ny fastlege påvirker sykefravær, men også sykefraværet til pasientens kolleger.

SYN OG SEGN: Då alkohol var sett på som både naturleg og nødvendig.

PANEsa Holappa ledet de finske nynazistene. I dag er han antirasist.