Annonse
09:15 - 01. juni 2018

– Det profesjonelle korfeltet har havnet i en ond sirkel

BALLADE: Lav status for ensemblesangeren er hemmende for den profesjonelle korvirksomheten i Norge, hevder ny masteroppgave.

Operakoret. Foto: Erik Berg / Den norske Opera & Ballett
Annonse

– Vi har havnet i en ond sirkel der lite fokus på ensemblesang under utdanning, lav status og lite økonomisk satsing på et profesjonelt korfelt forsterker hverandre, sier Cesilie Welle.

Hun har nettopp levert sin masteravhandling om profesjonelle, klassiske ensemblesangere ved Institutt for musikk ved NTNU i Trondheim. Den ferske mastergradsholderen tror det er disse tre faktorene som er med på å hindre en god utvikling innen profesjonell ensemblesang i Norge.

– Utdanningsinstitusjonene prioriterer ikke å gi studentene kompetanse i ensemblesang. Når institusjonene ikke støtter det, får det lav status. Lav status gjør det vanskelig å få midler til å drive profesjonelle vokalensembler. Når det finnes få profesjonelle ensembler er det liten grunn til at institusjonene skal prioritere ensemblesang. Og sånn fortsetter det.
 

Hvis du som sanger ikke er solist, så har du feilet.


Welles oppgave er en kvalitativ intervjustudie med tittelen: «Synger du i kor? Så hyggelig. Men hva gjør du egentlig?».

 

Welle, som selv er har sang som hovedinstrument, har dybdeintervjuet fem informanter i feltet: profesjonelle sangere, ensembleledere og lærere på utdanningssiden. I et musikkfelt der debatten om de profesjonelle vokalensemblene har gått varm i mange år, stilte hun spørsmålet: Gir norsk, klassisk sangutdanning relevant kompetanse til å fylle de nye ensemblestillingene?

Cesilie Welle. Foto: Privat

– Jeg er overrasket over hvor sementerte holdningene rundt ensemblesang virker å være. Jeg hadde håpet at hypotesen min var feil, at ikke institusjonene var så avvisende, at situasjonen var bedre. På overflaten sier man kanskje at det er fint og flott med en jobb i et vokalensemble, men snakker man dypere viser det seg å ikke være tilfelle. Det er en holdning om at hvis du som sanger ikke er solist, så har du feilet, sier Welle.

Hun understreker at undersøkelsen hennes er kvalitativ og dermed ikke helt generaliserbar, men at den peker på viktige underliggende holdninger i feltet.


Proff eller amatør
I Norge i dag er det to profesjonelle kor som får fast støtte over statsbudsjettet: Solistkoret (10,2 millioner for 2018) og Edvard Grieg Kor (4,35 millioner for 2018). Andre profesjonelle ensembler, som Nordic Voices, Vokal Nord og Trondheim Vokalensemble, finansieres gjennom Kulturrådets tilskuddsordning for musikkensembler. Tilskuddene til koraktiviteter ble økt i 2018, men da gjennom de såkalte «aktivitetsmidler for kor» og dirigentordningen til Norges korforbund – begge ordninger som først og fremst stimulerer amatørfeltet.

Det finnes en voksende kultur for profesjonelle vokalensembler i Norge, men Welle tror veksten hemmes av at profesjonell- og amatørvirksomhet omtales i samme åndedrag. Hun viser til at hele «korfeltet» fikk 44 millioner kroner i 2016.

– Man kan si at 44 millioner er mye penger, men det er ikke det når man ser på hva det koster å drive profesjonelt. Jeg er også usikker på hvor lurt det er å snakke om feltet samlet. Det er to forskjellige ting – som om det at jeg liker å gå på ski skulle ha noe med hvordan vi finansierer Olympiatoppen å gjøre, sier hun.

– Det hender at korfeltet kritiseres for ikke å være pådrivere for å dyrke frem profesjonelle kor. Men det er forståelig. Korforbundene representerer primært amatørkor, ikke profesjonelle musikere.


Ikke kompetente nok?
– Norge har kanskje ikke et veldig stort proffkor-felt. Til gjengjeld har vi en levende amatørkor-tradisjon på veldig høyt nivå. Mange av de beste amatørkorene fremfører nyskrevne verk og vanskelige ting. Trenger vi egentlig et sterkere proffkor-felt når vi har så gode amatørkor?

– Jeg mener det. Vi må ha referanserammen som viser hvor god man faktisk kan være. Amatørkor kan være kjempegode, men trenger mer tid enn et profesjonelt ensemble på å innstudere et verk, og har som regel andre jobber på dagtid. Man kan ikke pålegge dem å ha konsert med nytt repertoar hver torsdag, for eksempel. Så gode amatørsangere har vi faktisk ikke.
 

Les også: Kaos, ikke kaos


– I konklusjonen din peker du på at «lav status for ensemblesangeren er hemmende for den profesjonelle korvirksomheten i Norge». Betyr det at de profesjonelle korsangerne våre ikke er kompetente nok?

– Det er kompetente sangere, men de er først og fremst trent til å være solister. Norges musikkhøgskole og Barratt Due oppgir at de har egne korprosjekter for sangstudentene, men ingen av de andre utdanningsinstitusjonene gjør det. Det gjør at man har en annen holdning til det å synge i ensemble. En av informantene mine fraråder faktisk flere av studentene sine å synge i kor. Argumentet er at som student må man jobbe for å få en stabil og god teknikk, mens hvis man synger i et amatørkor, kanskje med en dirigent som ikke er sanger selv, så risikerer man å ødelegge for seg selv.

Vi har ikke dårlige sangere, de er bare ikke trent til å jobbe med ensemblesang.

Welle anerkjenner at ikke alle sangere bør synge i kor. Likevel tror hun at de aller fleste vil kunne dra nytte av erfaringer fra et vokalensemble, og at studentene gjennom dette vil være bedre rustet til et bredere arbeidsmarked. Hun mener derfor sangpedagogene bør kunne hjelpe studentene med å finne relevante kor, og løse de eventuelle tekniske utfordringene som oppstår sammen med studenten.

– Hvis ikke sier man til studentene: Kor er farlig, det kan skade karrieren din! Når det er beskjeden som kommuniseres over lang tid, er det den tanken som reproduseres videre.


– Institusjonene må bryte sirkelen
Welle peker på at den korte tradisjonen for profesjonelle kor i Norge – utenom Operakoret – kan være grunnen til at statusen ennå virker såpass lav.

– Informantene mine som hadde hatt prøvesangere inne til et prosjekt, fortalte at sangere fra England og Sverige hadde en annen holdning til det å synge ensemble. De var også solister, men det lå en annen selvfølgelighet i det å ha en ensemblejobb. Både Sverige og Danmark har flere profesjonelle kor enn oss – de er riktignok flere folk, men de har også en lenger tradisjon, med for eksempel det svenske Radiokören som har eksistert siden 50-tallet, sier hun.

Selv om det utdannes nok profesjonelle sangere i Norge, tror Welle at det profesjonelle korfeltet hadde tjent på at sangerne hadde mer ensembletrening gjennom studieløpet sitt.

– Det går an å være solist, men også ensemblekompetent. Vi har ikke dårlige sangere, de er bare ikke trent til å jobbe med ensemblesang.

Hun peker på utdanningsinstitusjonene som nøkkelen til å bryte den onde sirkelen.

– Hvis de lærer studentene sine å se at det er et arbeidsmarked her, så vil det være med på å heve statusen, som igjen kan drive frem politiske og økonomiske løft, sier hun.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Mer fra Portalen

PROSA: Ser en ung kritiker og journalist som meg for seg en fremtid i dette landet? 

SYN OG SEGN: Brexit kan få store konsekvensar i Nord-Irland, meiner Annette Groth.

PROSA: Et dypdykk i 40 år med bøker om seksualitet.

BRYGG: Where you wouldn’t think you would find a gallery in Oslo, you find melk.

MONTAGES: Film med kritisk søkelys mot metoder innenfor psykisk helsevern.