Portal

TORBJØRN RØDLAND

OBJEKTIV: Torbjørn Rødland. Post-fakta, sier du?

Torbjørn Rødland. Post-fakta, sier du? Opererer vi med en slik dikotomi blir spørsmålet fort om vi heier på et comeback for hegemoniet til korporativ presse. Når fantes det en Sannhet som ikke ekskluderte en minoritet?

Det er usedvanlig kaotisk. Instutisjoner mister verdighet og grupperinger splittes. Men kunstnere må ikke konkurrere med forenklede meldinger eller imitere unyansert ‘visuell politikk’ i ønsket om å konfigurere en ny verden. En mere langsiktig utfordring, som mange vil legge til side i en kaotisk periode, er kampen for økt kompleksitet.

Kompleksitet anerkjenner begrensningene i kjente språk. Kompleksitet bærer en historisk arv men er ikke redd for abstraksjon. Kompleksitet kan være å observere og å lytte, også til stumme ting eller til stemmer som er uenige med deg.

Å subjektivisere verden er ikke nødvendigvis å lukke, splintre eller okkupere. Å subjektivisere kan innebære en offensiv, skarp forestillingsevne — en harpun av poesi. Et poetisk bilde forsøker gjerne å snakke på vegne av ting vi har sett eller følt, men som vi ikke fullt ut kjenner — steiner, drømmer, kriger, våre aldrende kropper.

Vi kan dissekere til alt er stykket opp. Vi kan speile og skrelle bort lag av overflater-som-virkeligheter, men i behovet for å kjenne helheter og innsider vil poesien unnslippe oss mens den inspirerer fra dypet av evig akkumulerende vegger og feeds.

Mer fra Portal