Portal

Med loven i hånd for likestilling

DOYENNES: Gloria Allred – en spydspiss for #metoo-bevegelsen lenge før det i det hele tatt var en bevegelse.

Gloria Allred har over flere tiår hatt stor betydning for kvinnekampen i USA, og er i dag kjent som en av verdens fremste feministiske advokater. Hennes karriere startet sent på 1970-tallet, med saker som søksmålet mot apotekkjeden Sav-On for deres kjønnsdelte seksjoner for leker. På 1990-tallet representerte hun blant annet familien til Nicole Brown i saken mot O.J. Simpson, og de siste årene har hun tatt på seg saker mot mektige menn som Bill Cosby, Roy Moore og president Trump. Allred har vært en spydspiss for #metoo-bevegelsen siden før det i det hele tatt var en bevegelse – ved å med loven i hånd stille mektige menn til ansvar i saker om vold og seksuell trakassering av kvinner. The Doyennes var så heldige å få noen ord med Allred i hennes kontorer i advokatfirmaet Allred, Maroko & Goldberg i Los Angeles, midt i forberedelsene til rettssaken mot Bill Cosby, som begynte dagen etter:

– Du jobber for tiden med saken mot Bill Cosby, hvor du representerer 33 av kvinnene som anklager ham for seksuelle overgrep. Kan du fortelle oss litt om saken og om hvordan du jobber?

– Det er riktig at jeg representerer 33 av dem som anklager Bill Cosby, men jeg representerer kun én av dem i et sivilt søksmål mot ham. Søksmålet, som er anlagt ved Los Angeles County Superior Court, er på vegne av Judy Huth. Hun påstår i sitt søksmål at hun ble offer for seksuelt overgrep mot barn da hun var 15 år gammel, begått av herr Cosby på The Playboy Mansion i det sydlige California. Det sivile søksmålet påventer konklusjonen av kriminalsaken mot herr Cosby, hvor han er anklaget for voldtekt av Andrea Constand. Jeg representerer ikke henne – og hun er det påståtte offeret i saken – men jeg representerer tre andre anklagere av herr Cosby som kan bli kalt inn som karaktervitner. Retten har tillatt aktor å kalle inn fem karaktervitner, og jeg representerer tre av dem.

Selvsikker

Allreds CV er full av andre viktige saker som har fått høy publisitet. Når vi spør henne om det er én sak som har hatt en spesiell innvirkning på henne eller har endret hennes syn på noen måte, svarer hun:

– Alle sakene mine, tror jeg. Min viktigste sak er min forrige sak, min nåværende sak og min neste sak – alle sakene mine! Hvis de er viktige for klientene mine, er de viktige for meg.

Min viktigste sak er min forrige sak, min nåværende sak og min neste sak.

I samtale med Allred, får du med én gang følelsen av at dette kommer fra hjertet. Hun virker akkurat så selvsikker som man forventer av en av verdens beste advokater, men har også noe veldig tillitvekkende ved seg – man får inntrykket av at det å kjempe for kvinners rettigheter er ikke bare jobben hennes, men en nødvendighet. I et intervju med Los Angeles Times i februar i år, uttalte hun: «Det er ingenting som kan stoppe meg før jeg oppnår rettferdighet, da skal jeg stoppe, ok? Fram til den dagen skal jeg stå på, fordi det er min plikt. Det skylder jeg kvinner.» Som advokat har Allred flere tiårs erfaring med å kjempe for rettferdighet for kvinner:

 Hva er den største utfordringen for å oppnå likestilling i dag?

– Vel, i USA har vi fortsatt ikke fått lovfestet likestillingsendringen av grunnloven. Likestillingsendringen sier ganske enkelt at like rettigheter under loven ikke skal nektes eller minskes av USA, eller av noen stat, på grunnlag av kjønn. Endringen ble først foreslått i 1923, og vi har fortsatt ikke fått lovfestet den. Vi trenger 38 stater for å ratifisere denne endringen. Til dags dato har bare 36 stater ratifisert den, så vi trenger to til. Det var en tidsfrist for endringen, men vi ønsker at Kongressen skal utsette denne datoen, som allerede har vært. Dette ville vært en betydelig lovmessig garanti for lik beskyttelse og like rettigheter for kvinner. Vi må få det lovfestet.

– Det er fortsatt en lang vei å gå for kvinner i dette landet før vi oppnår likestilling. Mange kvinner blir fortsatt seksuelt trakassert på arbeidsplassen, noe som hindrer deres rett til å nyte godt av like muligheter på arbeidsmarkedet. Mange kvinner i USA blir fortsatt offer for kjønnsbasert vold som voldtekt og seksuelle overgrep. Kvinner, som gruppe, tjener fortsatt mindre enn menn for samme eller lignende arbeid, så det er fortsatt økonomisk diskriminering. Diskriminering i sportsverdenen, i underholdningsverdenen, i forretningsverdenen, i utdanningsverdenen, i den religiøse verdenen – faktisk i hvert enkelt aspekt av livet, inkludert i familiestrukturen. Så vi har fortsatt en lang vei å gå.

Kvinner i politikken

– «Det personlige er det politiske», er et velkjent feministisk uttrykk, og dette blir veldig klart i saker hvor myndighetene prøver å begrense kvinners eierskap av egen kropp, som når de begrenser finansiering av og tilgang til trygge aborter, eller til og med prøver å forby dem. Hvordan kan man forhindre at dette skjer i sitt land?

– Jeg mener at kvinners stemmer trenger og høres på mange måter: ved uttalelser på internett mot endringer vi mener begrenser våre rettigheter og våre valg, demonstrasjoner for kvinners rettigheter er også veldig viktige, og det samme er det den berømte fagforeningsorganisatoren Mother Jones sa: «ikke fortvil, organiser dere!»

– I tillegg bør kvinner vurdere å stille til valg for å bli politiske representanter selv, eller støtte andre som stiller og som deler deres verdier og bekymringer. Jeg tror dette er skritt som kan og bør tas, og så klart er også søksmål alltid en mulighet – å søke rettslig hjelp mot lover og regler som kan bli tolket som grunnlovsstridige.


Flere blir trodd

– De mange sakene mot mektige menn, inkludert Harvey Weinstein, gjorde #metoo-bevegelsen til et globalt fenomen. Hvordan kan den nye generasjonen av feminister, både menn og kvinner, videreføre denne bevegelsen og skape varige endringer?

Hvor mange kvinner som er blitt misbrukt trengs det før én kvinne i det hele tatt blir trodd – mot benektelsen til en rik, mektig, berømt mann?

– Svært mange kvinner, og noen menn, har delt sine sannheter om seksuell trakassering, seksuelt misbrukt og overgrep under #metoo. Det har derfor ikke bare blitt en nasjonal, men også en internasjonal samtale om dette, og jeg tror det har skapt et skift i den offentlige meningen som gjør at flere kvinner blir trodd enn det som tidligere var tilfellet. Men jeg stiller fortsatt spørsmålet: hvor mange kvinner som er blitt misbrukt trengs det før én kvinne i det hele tatt blir trodd – mot benektelsen til en rik, mektig, berømt mann?

– Det er faktisk det som blir et av nøkkelspørsmålene i kriminalsaken mot Bill Cosby. Fordi når de andre anklagerne vitner, er spørsmålet: vil juryen tro på at herr Cosby trodde at Andrea Constand samtykket til å bli dopet og utsatt for overgrep? Hvis det bare var hennes ord mot hans, tror jeg at juryen kanskje ikke ville funnet ham skyldig. Hvis fem andre kvinner vitner, og hevder at de også ble dopet – og noen at de er blitt utsatt for seksuelle overgrep – hvor mange kvinner vil det trengs før én kvinne, Andrea Constand, blir trodd? Eller kommer hun ikke til å bli trodd? Vi vet ikke svaret på dette spørsmålet. Dette er den mest profilerte saken siden #metoo-bevegelsen startet, og vi vet ikke hva slags innvirkning dette vil ha på juryen. Det vi vet er at mange medlemmer av juryen ble spurt om #metoo-bevegelsen i utspørringen som ble holdt for å avgjøre om begge sider ville akseptere dem som jurymedlemmer. Vi vet ikke hva som kommer til å skje, det kommer til å bli interessant.

Høyprofilert

– Enkelte har kritisert deg for å ta på deg høyprofilerte saker, men i lyset av skandalene vi har sett den siste tiden som involverer kjente menn i Hollywood, ser vi at mye omtale fra mediene kan være en fordel, fordi det kan lede til at flere blir oppmerksomme på saken og forteller sine historier. Har mediene vært til hjelp for deg på denne måten?

– Ja, jeg tror at mediene noen ganger kan være en ressurs. For eksempel har mange kvinner som hevder de var ofre for Harvey Weinstein, ikke visst eller hatt grunn til å vite at han gjorde mot andre, det de hevder han gjorde mot dem. Når de blir oppmerksomme på det, blir de veldig, veldig sinte, og innser at de ikke var alene. Da tar de kontakt og vil vite hva rettighetene deres er og hva de juridiske mulighetene deres er, så de kontakter meg. Det er bra, fordi kunnskap er makt, og jeg tror det er viktig at de vet hva deres juridiske rettigheter er, hva slags muligheter de har, og hva fordelene og ulempene er ved disse.

– Hva fikk deg til å bli advokat, og hva motiverer deg i arbeidet ditt?

– Hva fikk meg til å bli advokat … Vel, jeg følte at jeg hadde en plikt til å hjelpe andre, at jeg hadde muligheten til å hjelpe andre, at jeg hadde et ønske om å hjelpe andre – så det var det eneste moralske valget jeg kunne ta. Jeg var først lærer og kvalifisert som rektor for videregående. Jeg tenkte at jeg kanskje kunne bidra til å forbedre forholdene i skolen fordi jeg også hadde vært en representant og organisator for lærerforeningen, men etter jusstudiene bestemte jeg meg for å starte en praksis som skulle fokusere på kvinners rettigheter og borgerrettigheter.

– Foreldrene mine hadde bare utdannelse frem til 8. klasse og hadde aldri mye økonomisk sett, så jeg føler meg privilegert som er blitt advokat, og at jeg derfor har en forpliktelse til å hjelpe andre. Allred, Maroko & Goldberg er nå landets ledende advokatfirma innen kvinners rettigheter. Man bør jobbe for å styrke kvinners kjennskap til hva deres rettigheter er, til å hevde sine rettigheter, beskytte sine rettigheter og opprettholde sine rettigheter, og det er det vi gjør. Jeg har en lidenskap for rettferdighet.

Mer fra Portal