Annonse
09:26 - 04. april 2018

Flyvende frø og ekstrem faste: En reise for å overleve

ARGUMENT: De svermer, dundrer over lange distanser, flyr i flokk og sender arvematerialet ut på reise med vind og vann, eller i sålen på en sko. For å overleve på en skiftende planet gjelder det å holde vandrelysten frisk.

Annonse

Argument er et prisvinnende, tverrfaglig og tverrpolitisk studenttidsskrift med bred profil. Tidsskriftet består av fire seksjoner: Samfunn, tema, kultur og naturvitenskap. Vi senker terskelen for å ytre seg og gjør kunnskap underholdende. Våre redaksjoner består av studenter og unge forskere i Oslo. 

Denne artikkelen er hentet fra en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra norske tidsskrift i PORTALEN

Fenomenet å reise er ikke bare en del av menneskers populærkultur. Det er en affære som forekommer hos de fleste organismer. Til og med abiotiske elementer, som fjell og vann, er i konstant bevegelse. Menneskers populærreiser handler kanskje mer om selvrealisering og status, mens monarksommerfuglens migrasjon bedre kan forstås som gen-realisering. Allikevel, mennesker er en del av verdens biomangfold som alle andre organismer. Vår trang til selvrealisering kan like mye tolkes som et overlevelsesinnstinkt slik som andre organismers migrasjon.

Dyr og insekter legger hvert år ut på strabasiøse reiser både i flokk og alene; de krysser savanner, hele kontinenter og hav. Uten fly eller redningsvest. Fugler i formasjoner, store pattedyr, sommerfugler, hvaler, men også planter, med røttene godt festet i jorda, migrerer til klodens avkroker.

Et godt eksempel er monarksommerfuglenes reise over Nord-Amerika. Migrasjonen er en intergenerasjonell stafettreise. Hver høst legger sommerfuglen ut på en opp til 4750 kilometer lang reise over Nord-Amerika for å overvintre i områder rundt California og Mexico. Det er litt av en reise, med tanke på at den overgår livssyklusen til sommerfuglen. Ingen individer overlever tur-retur. Migrasjonen krever flere generasjoner. På veien legges egg og arvefølge fortsetter reisen til sine forfedre. De nye avkommene starter migrasjonen så snart de er utviklet, helt alene, uten kart og kompass. Et instinkt driver dem frem, slik nyklekte havskilpadder trekkes mot måneskinnet over havet og ikke mot land. Det kan ta opp til fem generasjoner før sommerfuglene er tilbake i nord.

282 maraton

Blant flyvende dyr og innsekter finnes det mange migranter. Hvert år ser vi flokker av fugler i formasjon. De trekker sørover for å bytte til sesongens habitat, og noen trekkfugler er mer utholdende enn andre. Lappspove er en ekte maratonflyger. Fuglen, som hekker i Alaska, krysser Stillehavet i en nidagers flyvning uten stopp med destinasjon Australia og New Zealand. Den lengste flyvningen dokumentert er gjennomført av ei kvinnelig Lappspove. Hun fløy 11 860 kilometer, uten stopp, på litt over åtte dager. Det tilsvarer mer enn 282 maraton, eller mer enn 60 tilbakelagte kilometer per time.

 

Ekstrem faste

Det er ikke bare i lufta migrasjoner finner sted, også havets skapninger legger ut på utrolige reiser. Hvalarten sørkape tilbringer mesteparten av året i Antarktis der den spiser seg fet på dyreplankton i vannoverflaten. Når parringstiden inntreffer er det på tide å forflytte seg til tempererte strøk rundt Sør-Amerika og Australia –en reise på 2500 kilometer hver vei. Langt nok i seg selv, men det er ikke bare en svømmetur. Hele turen pluss oppholdet i Syden er kun inkludert losji, ikke kost. Sørkaperen overlever nemlig på fettet akkumulert fra dyreplanktonet den spiste over de fire månedene i Antarktis. Mat blir det ikke før den returnerer ett år senere, betydelig lettere og med en unge på slep.

 

Guinness-rekorder holdt av dyremigranter

  • Minste migrant : Dyreplankton, 1-2 mm lang
  • Største migrant: Blåhval, 24-27 m lang
  • Lengste migrasjon hos pattedyr: Knølhval, 8500 km
  • Lengste migrasjon hos innsekter: Monarksommerfugl, 4750 km hver høst
  • Lengste dokumenterte rundtur: Arktisk terne, 80 000 km
  • Høyeste migrasjon: Stripegås, 9000 moh.

Et naturlig underverk

Blant landlevende dyr er det flere enn mennesker som reiser. Den store migrasjonen av ville dyr i Afrika har blitt en turistattraksjon. Men reisen, som er stemt frem til en av Afrikas syv naturlige underverker, er ikke bare idyll for dyrene involvert. Migrasjonen er den største blant landlevende pattedyr. 1,2 millioner gnuer, sebraer og gaseller dundrer over Serengeti i den årlige massemigrasjonen. En 1800 km lang sirkelreise mellom Kenya og Tanzania for å følge etter regnet. Fuktighet er mat. På veien må de krysse elva Mara, en krysning som fort kan ende i døden. Dyrene som ikke greier å kravle opp den bratte elvebredden drukner i panikk eller blir spist av krokodiller. Rundt 6500 dyr dør ved elva hvert år. Det er like mye som ti blåhvaler med kjøtt. Men død er fordervelse; dyrekadavrene råtner og gjødsler jorda så ny næring kan vokse opp. 50 prosent av kjøttet blir mat for krokodiller og fisk, mens resten råtner og blir til 13 tonn fosfor, 27 tonn nitrogen og 107 tonn karbon som tilføres økosystemet. Næringen firedobles ved elva i løpet av migrasjonsmånedene.   

 

Moderne metoder

Et av mine første møter med plantevitenskapen var å høste frø fra planter samlet i Arktiske områder. Veilederen min fortalte om feltarbeid på Svalbard, planter som overlever kalde vintre og innavl. Jeg innså at planter er mer komplekse enn ved første blikk. Disse organismene som sitter fastgrodd i bakken, midt i vær og vind, kun med en cellevegg som beskyttelse, er overlevelsesmaskiner uten like. Verdensreisende – over land og hav.

Planter sprer seg på flere måter. Frø kan sette seg fast i pelsen til de fleste dyr, de kan drive med havstrømmer, eller ta seg en reise gjennom tarmsystemet. Uansett type reise kan planters migrasjon være svært så kreativ, og de utnytter gjerne mennesker og vår teknologi. Vi trasker rundt i sko og vasker dem sjelden. Skoene er med på fly, og vipps har frø blitt fraktet til fremmed land, et nytt habitat. For skosålen er et yndet sted for plantens arvemateriale. Ikke alle frø spirer i det nye miljøet, men det sier litt om menneskelig påvirkning på biomangfoldet.

Bipolare planter

Et av de største mysteriene i biologien har vært hvorfor noen plantearter befinner seg på to motsatte ender av jordkloden. Disse plantene kalles bipolare arter. De befinner seg for eksempel både i Arktis og i Latin-Amerika, men ingen steder midt i mellom. En av disse bipolare typene er krekling.

Det var lenge trodd at planter migrerte fra nord til sør med endrende klima for fem millioner år siden, en hypotese Darwin likte godt. Så ble det kjent at kontinenter flytter på seg. Dette åpnet for at planter kan ha lagt ut på reisen fra et kontinent til et annet mens to kontinenter fortsatt var koblet. Med tiden har det vist seg at planter kan være smartere enn som så.

 

Migrasjonsteorier

I stedet for å migrere meter for meter over land kan de like gjerne sende frøene sine med et flyvende postbud. Det er nettopp det kreklingen sannsynligvis gjorde. Fugleartene småspove og kandalo har krekling som yndlingsrett og oppholder seg tilfeldigvis både i Arktis og Latin-Amerika. Når frøene er spist og tatt seg en tur gjennom fordøyelsessystemet, kommer de ut med avføringen. Fuglene tråkker så i bæsjen, frøene setter seg fast under føttene og blir med på reisen når fuglene trekker sørover. Svipp svupp, så lander de på andre siden av kloden og blir merket bipolar.

Både landteorien og fugleteorien er fortsatt teorier som behøver mer forskning, men det faktum at frø kan fraktes med fugler er allikevel et tydelig tegn på en kreativitet fra plantenes side.

 

Hvorfor migrere?

Hvorfor legger alle disse organismene ut på sine fabelaktige reiser? Migrasjon er en tilpasning til sesonger og geografisk variasjon av ressurser. Migranten utnytter mat –og værforhold i spesifikke områder over en begrenset periode. Det er mange organismer på denne kloden, og ikke alle kan bane seg frem slik som mennesker gjør. De må finne sin måte å overleve på, og dette innebærer ofte reiser med livet som innsats.

Nå som klimaet er i rask forandring vil også migrantene finne nye måter å overleve under endrende årstider, samtidig som mange arter kjemper mot utryddelse grunnet menneskelig påvirkning. Allikevel holder jeg en knapp på mangfoldet av kreative organismer på jorda. Gresset vokser alltid opp etter brannen. 

Vilde Bruhn Kinneberg studerer biovitenskap ved Universitetet i Oslo med planter som interessefelt, fordi planter er uvurderlige organismer. Dette er hennes første tekst for Argument.

Kilder brukt til teksten:

  • «Tracking of Arctic terns. Sterna paradisaea reveals longest animal migration. Proceedings of the National Academy of Sciences» av C. Egevang et al
  • «Animal Migration. Remarkable Journeys by Air, Land and Sea» av B. Hoare
  • «Animal Migration» av Silke Nebel.
  • «Every year, thousands of drowned wildebeest feed this African ecosystem» av Elizabeth Pennisi
  • «Trekkfugler brakte krekling til Patagonia» av Yngve Vogt
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Mer fra Portalen

PROSA: Vestlig sivilisasjon har 800 år igjen før teppet faller.

SYN OG SEGN: Bakteriane som et oss, er i sin tur mat for meir avanserte skapningar.

ARGUMENT Det hjelper faktisk å være litt stygg.

ARGUMENT: Om sykehusmotivet i Baudelaires «Anywhere Out of the World».

SYN OG SEGN: Kva skjer når vi døyr? Sjaman, prest og buddhist prøver seg på svaret.