Annonse
08:41 - 01. februar 2018

Jorda som et kaldt og dystert sted

ARGUMENT: Planter renser atmosfæren for CO2. Paradoksalt nok risikerer vi nå at utslippene blir så store at vi tar livet av plantene.

Great Barrier Reef i Australia merker den stigende havtemperaturen. Koralldøden strekker seg over stadig større områder. Foto: Phil Walter/Getty Images
Annonse

Argument er et prisvinnende, tverrfaglig og tverrpolitisk studenttidsskrift med bred profil. Tidsskriftet består av fire seksjoner: Samfunn, tema, kultur og naturvitenskap. Vi senker terskelen for å ytre seg og gjør kunnskap underholdende. Våre redaksjoner består av studenter og unge forskere i Oslo. 

Denne artikkelen er hentet fra en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra norske tidsskrift i PORTALEN

Drivhusgasser er gasser som har gjort det mulig for oss å bo her på jorda. Når sola skinner på jorda reflekteres strålene bort igjen. Drivhusgassene i atmosfæren vår kan fange opp igjen en del av disse strålene så de holdes inne i atmosfæren. Uten disse gassene hadde planeten vår være et kaldt og dystert sted. Blir det for mye av det gode, vil derimot temperaturen stige mer enn det som er bra for livet på jorda. Det er det som kan være effekten av menneskers utslipp av karbon.

For at en plante skal produsere oksygen, må den fange karbongass. Dette er en gass det heldigvis finnes mye av i atmosfæren. Plantene puster karbon inn og sender oksygen ut. I tillegg til å være hovedingrediensen i oksygenproduksjon, er karbongass en av de aller viktigste drivhusgassene.

Omtrent halvparten av all oksygen i atmosfæren blir produsert av landplanter, og den andre halvparten av alger i havet. Nesten alt oksygenet fra havet kommer fra mikroskopiske alger som lever i de øvre havlagene. Landplantene ser ut til å klare seg ganske godt med mer karbon: Det blir flere av dem og jorda blir grønnere, men de kan ikke ta opp så mye mer karbongass likevel, fordi de allerede tar opp alt de trenger.

Nesten alt oksygenet fra havet kommer fra mikroskopiske alger som lever i de øvre havlagene.

Mikroalgene i havet lever derimot i et skjørt miljø. De lever på toppen av havet fordi det er der sollyset er. Her tar de opp karbon som de, i likhet med landplantene, tar opp og bruker til vekst og til produksjon av oksygen.

Når det blir kaldt hver vinter, blandes havet av vind og understrømmer som gir et godt, næringsrikt vannlag på toppen. Om sommeren klarer allikevel ikke havet å blande seg, siden vannet på toppen blir så varmt at det flyter oppå det kalde vannet på bunnen, som olje. Med økende temperaturer vil dette kunne bli et helårsfenomen, som hindrer denne naturlige blandingen av havene. Havet er stort, men små endringer kan ha enorme konsekvenser.

 

Alger senker CO2

Når alger dør, vil de aller fleste blir spist eller synke. Slik tar de med seg karbon som de fanget i de øvre vannlagene med seg til bunnen, hvor det ikke lenger utgjør et problem i atmosfæren. I teorien er det en genial løsning på klimaproblemer at algene kan senke karbon ned på havets bunn – dette er karbonfangst og – lagring på høyt nivå!

Men det er to problemer; det første kommer når mengden karbongass gir økt temperatur. Da vil det ikke bli så kaldt at lagdelingen i havet forsvinner lenge nok selv i tempererte områder, og det blir mindre næring blandet inn i det øverste laget. Mindre næring betyr at algene ikke kan blomstre opp slik de pleier. Når det er mindre næring vil man også få færre store alger, siden de små klarer seg bedre med mindre næring.

Resultatet av dette er at det også er færre, eller mindre, alger som kan synke ned. Dette er synd for alle dyr som er avhengige av å spise synkende alger for å overleve, men kanskje et enda større problem er det at enda mindre karbon kan senkes til havbunnen. Med litt ekstra uflaks kan det føre til enda høyere konsentrasjoner av karbon i atmosfæren; en ond sirkel.

Selvsagt ønsker ingen en enorm issmelting, men ingen ting er så vondt at det ikke er godt for noe.

 

Polene kan få mer liv

Polene har et ess i ermet. Selvsagt ønsker ingen en enorm issmelting, men ingen ting er så vondt at det ikke er godt for noe. For ved polene er det i dag ikke så mye liv som det potensielt kan være der. Dette er sannsynligvis på grunn av at det er for lite jern i vannet der. Hvis isen smelter og renner ut i havet, skylles næring og jern fra land ut samtidig, og det kan bli store oppblomstringer av alger der vi i dag ikke har så mange. Dette kan motvirke problemene som skapes i varmere havområder.

 

Havet blir surere

Det andre problemet er forsuring av havet. Hvis det blir mye karbongass i havet, reagerer det med vannet og danner karbonsyre. Karbonsyren avgir hydrogen som gjør havet surere. Med et surere hav vil alle organismer som krever kalk slite, siden kalk er basisk.

Korallrev er blant de mest artsrike områdene på hele jorda, og kan dø av et surere hav. I tillegg vil det være katastrofalt for en stor gruppe mikroalger som bruker kalk som rustning. Hvis havet blir surere og disse kalkflagellatene ikke klarer seg, risikerer man at det blir færre alger igjen som kan senke karbonet fra atmosfæren, og at dette blir nok en ond sirkel hvor det blir enda mer karbon til overs som kan øke både temperaturene og havforsuringen.

 

Vi må prøve å begrense utslippene

Samtidig som havet blir surere og varmere, vil økt temperatur føre til at mer vann fordamper. Med mer fordamping får vi flere skyer, og mer nedbør.

At endringer i klimaet kan ha store konsekvenser for både mennesker og annet liv på jorda, er det ingen tvil om, selv om vi ikke vet hvor store konsekvensene blir, og hvor godt jorda selv vil stå mot dem. Naturlige endringer har skjedd før, og det er liten tvil om at jorda kommer seg gjennom det meste. Likevel kan våre egne utslipp ødelegge for vår egen tilstedeværelse på jorda hvis vi fortsetter på denne måten.

 

Carina Marie Rose studerer biologi ved UiO og har nettopp begynt på en mastergrad i systematisering av mikroalger. Blogger fast for Skepchik Norge.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Mer fra Portalen

ARGUMENT: Når indignasjon fører til hets av menings-motstandere, har vi et problem.

OBJEKTIV: – But maybe bookshops aren’t thinking of new ways engage their audience.

ARGUMENT: Avicii skapte moderne festmusikk, men hva er et musikalsk geni?

MONTAGES: En planløs vandring gjennom filmen L’avventura.

ARGUMENT: Hvorfor er niqab uønsket i undervisningssituasjoner?