Annonse

Annonse

10:56 - 24. oktober 2017

Hjelp – middelklassen forsvinner

ARGUMENT: Dagens arbeidsmarked rystes av økende forskjeller. Hva har skylda, billig arbeidskraft eller teknologi?

Argument er et prisvinnende, tverrfaglig og tverrpolitisk studenttidsskrift med bred profil. Tidsskriftet består av fire seksjoner: Samfunn, tema, kultur og naturvitenskap. Vi senker terskelen for å ytre seg og gjør kunnskap underholdende. Våre redaksjoner består av studenter og unge forskere i Oslo. 

Denne artikkelen er hentet fra en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra norske tidsskrift i PORTALEN

På veien til presidentstolen og som president har Trump hevdet at Kina spiser USAs jobber. Samtidig blir vi hele tiden introdusert for nye teknologiske løsninger som «self check-out-kasser» på matbutikken og matbestilling på restaurant gjennom nettbrett, for å nevne noe. Hvordan påvirker teknologi og internasjonal handel arbeidsmarkedet?

På økonomispråket sier man ofte at kapital har blitt billigere. Det vil si at maskiner er blitt billigere. Teknologiske løsninger har sunket i pris, og flere firmaer bytter ut arbeiderne til fordel for en maskin som kan gjøre jobben enda mer effektivt, og i lengden er det billigere.

Samtidig som noen mister jobber (ofte mellomlønnede som har en jobb preget av rutinearbeid som kan erstattes av teknologi), skaper disse nye teknologiske maskinene økt etterspørsel etter høyt utdannende personer som kan håndtere, styre og reparere maskinene som erstatter arbeidskraften til andre arbeidstakere.

Arbeidsmarkedet tar en U-sving

M. Goos og A. Manning viser i «Lousy and lovely jobs: The rising polarisation of work in Britain» (2007) at forholdet mellom ulike yrker og inntekt er U-formet. Det betyr at sysselsettingen øker på de to ytterste polene av inntektsfordelingen, mens «middelklassen» forsvinner. Vi ser økt inntektsulikhet, fordi jobbene på midten av inntektsfordelingen bortfaller grunnet teknologiske fremskritt. Det er her snakk om jobber som krever en viss utdannelse og som er rimelig godt betalt, som for eksempel banktellere. Ulempen med disse jobbene er at de preget av rutinearbeid, og dermed blir arbeidstakere erstattet av maskiner.

Jobbene på midten av inntektsfordelingen faller bort grunnet teknologiske fremskritt.

Jobbene som er på bunnen av inntektsfordelingen er derimot serviceyrker som ikke lar seg erstatte av maskiner (ennå), som for eksempel sikkerhetsvakter, bartendere, frisører, og arbeidsintensive yrker som ikke er preget av rutinearbeid. Jobbene på toppen av inntektsfordelingen er jobber som krever kognitiv tenkning og høy utdannelse. Disse jobbene er ei heller preget av rutinearbeid, og kan dermed ikke erstattes av maskiner. Et godt eksempel på slike jobber er ingeniører av ulike slag.

Goos og Manning viser at yrkene som er plassert på polene i inntektsfordelingen har økt i form av antall ansatte. J. Lindley og S. Machin påpeker i «The Rising Postgraduate Wage Premium» at etterspørselen etter høyt utdannede (personer som har mastergrad) har økt kraftig de siste 25 årene. Samtidig avdekker de en sterk sammenheng mellom rutinearbeid og økende inntektsulikhet, hvor inntektsulikheten vokser fordi det ikke lenger er jobber som kvalifiseres som «middelklasse-jobber».

 

Internasjonal handel

Hva med Trumps påstand om at Kina spiser USAs jobber? Har han belegg for å si dette? Flere økonomer har prøvd å avsløre hver enkelt effekt; hvor mye internasjonal handel påvirker arbeidsledighet og hvor mye teknologisk utvikling påvirker arbeidsmarkedet. D. Autor, D. Dorn og G. Hanson skriver i «Untangling Trade and Technology: Evidence from Local Labor Markets» (2013) at teknologi påvirker arbeidsmarkedskomposisjonen, hvor teknologi erstatter flere jobber, slik som økonomene ovenfor viser til. Samtidig viser de at internasjonal handel har en kraftigere effekt på arbeidsmarkedet i form av at internasjonal handel påvirker hele sektorer og alle arbeidere innenfor gitt sektor, også høyt utdannende.

Land med jevnt fordelt inntekt er bedre å bo i og mer rettferdige.

Som tidligere nevnt vil teknologien presse ut rutinearbeid, men likevel vil arbeidsmarkedet mest sannsynlig tilpasse seg i form av at flere enten må ta jobber med lavere inntekt eller omskolere seg. Sektoranalysen som økonomene utførte tar utgangspunkt i USA, og viser at rutinearbeidere som mister jobben i stor grad ikke blir arbeidsledige, men ender opp med å ta arbeid som gir mindre inntekt enn før. Resultatet er større ulikhet. Imidlertid rammer dette ulikt: I møte med teknologi vil kvinnelige ansatte i et yrke preget av rutinearbeid i større grad enn mannlige ende i arbeidsledighet. Videre viser sektoranalysen at unge, ferdigutdannede kandidater ender i gode jobber selv om teknologien har «fjernet» mange arbeidsplasser. Unge uten utdannelse og eldre ender i lavinntektsjobber som ikke er rutinebaserte.

Autor, Dorn og Hanson finner også at internasjonal handel har størst effekt på rutinearbeiderne. Likevel understreker de at internasjonal handel påvirker alle demografiske grupper, selv om denne effekten er størst for kvinner og unge voksne uten høyere utdanning. Teknologisk utvikling ser ut til å føre til økt inntektsulikhet mellom de med utdanning og de uten utdanning, for samtidig har etterspørselen etter mastergradsutdannede økt i omfang. Videre viser analysen at internasjonal handel svinger bredere og tar ut alle personer innenfor en gitt sektor, uansett om de er høy- eller lavutdannede.

 

Trump har rett (!)

Informasjonen ovenfor viser til tall fra USA. Flere økonomer fra Storbritannia har avdekket at handel ikke har like stor betydning på arbeidsledigheten som man tidligere har ment, ettersom Storbritannia importerer svært lite fra land som ikke er i OECD. Samtidig viser flere økonomer til analyser som ble utført på 70- og 80-tallet, altså før Kina ble en del av verdens handelsorganisasjon, og en tid hvor handel med Kina var svært begrenset. Ved å utelukke handel med Kina i analysene klarte økonomene å muliggjøre en analyse som utelukkende ser på effekten av teknologi, og dermed er det ganske åpenbart at det er teknologien som øker ulikheten i Storbritannia. I USA er det handel som i større grad påvirker arbeidsledigheten og inntektsulikheten.

Det betyr at Trump i hovedgrunnen har rett: Kina spiser USAs jobber til en viss grad. Likevel viser det seg at det å reversere internasjonale (handels-)avtaler er en svært langsom og omfattende prosess, som både Brexit og utmeldelsen av Paris-avtalen har demonstrert. Videre er økende inntektsulikhet ikke et nytt problem. Samtidig virker det som om arbeidspolariseringen er noe vi ikke kan gjøre noe med, ettersom vi alltid kommer til å trenge frisører like mye som vi trenger ingeniører som kan fikse solcellepaneler. Og det er nærmest umulig å bremse teknologisk utvikling.

 

Ulikhet koster

Land med en jevnt fordelt inntekt er bedre å bo i og er mer rettferdige. Samtidig har også slike land større tillit blant innbyggerne, noe som fører til en følelse av trygghet blant befolkningen. Med andre ord er borgerlønn bra for å holde inntektsulikheten i sjakk. Borgerlønn kan beskrives som en garantert minsteinntekt, som en forsikring om at alle har brød på bordet, og som forhåpentligvis gjør at flere personer slipper å leve fra neve til munn.

For både Storbritannia og USA, og de fleste andre land som opplever økende inntektsulikhet (herunder Norge), kan enkle tiltak som å øke minstelønnen kunne gi en betydningsfull effekt, men hvordan finansiere økt minstelønn? Er det slik at en høyere minstelønn fører til flere arbeidsledige? Hvis du vil vite hva som skjer når minstelønnen trappes opp, les artikkelen min i neste utgave av Argument!

 

 

Louisa Boulaziz er 22 år og studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og King´s College London. Hun er norsk-algerisk og interesserer seg for internasjonal politikk og normative spørsmål, og elsker Michelle Houellebecq.

Annonse

Mer fra Portalen

BALLADE: Ny masteroppgave har gjort en nærstudie av jazzmusikeres eklektiske forhold til sjangre.

ARGUMENT: Når man har vært på topp en stund er den eneste veien å gå nedover.

MONTAGESDen iranske regissøren Mohammad Rasoulof ble nektet å reise til Norge.

SYN OG SEGN: Berit Vegheim kjempar for den største minoritetsgruppa i verda.

ARGUMENT: Hun går rundt med døden i brystet. Hun er kjæresten min.