Annonse

Annonse

12:06 - 29. mai 2017

De voldelige syttiåra

ARGUMENT: Året er 1973. Verden opplever sin første oljekrise. Richard Nixon er i alvorlig trøbbel. Gudfaren kommer på kino. Det skjer militærkupp i Chile. Anders Langes parti, dagens FrP, stiftes. Og fire dager før julaften får Spania sin første «astronaut».

20. desember 1973 ble den spanske statsministeren Luis Carrero Blanco drept av en gigantisk bombe i Madrid. Ansvarlig for terroren var den baskiske terrorgruppa Euskadi Ta Askatasuna (ETA). I 1970-årene ble hundrevis av mennesker drept i terrorangrep hvert eneste år. Foto: Keystone/Getty Images

Argument er et prisvinnende, tverrfaglig og tverrpolitisk studenttidsskrift med bred profil. Tidsskriftet består av fire seksjoner: Samfunn, tema, kultur og naturvitenskap. Vi senker terskelen for å ytre seg og gjør kunnskap underholdende. Våre redaksjoner består av studenter og unge forskere i Oslo. 

Denne artikkelen er hentet fra en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra norske tidsskrift i PORTALEN

«Astronauten» kom seg ikke helt opp i verdensrommet, men det var likevel ikke hverdagskost for innbyggerne i Madrid å se en bil fly over et femetasjes bygg. Da støvet la seg, fikk de også se et enormt hull i gata. Tre elektrikere forklarte for de sjokkerte vitnene at det hadde vært en gasseksplosjon, før de forsvant sporløst. Mannen i bilen som nå lå på en balkong 20-25 meter unna, var statsminister Luis Carrero Blanco, og de tre elektrikerne var aktivister fra den baskiske terrorgruppa Euskadi Ta Askatasuna (ETA).

Blanco ble ansett som den naturlige etterfølgeren for den dødssyke diktatoren Francisco Franco, og likvideringen av ham må anses som ETAs mest betydningsfulle og vellykkede aksjon. Likevel var det bare én av mange terrorhandlinger i et brutalt tiår for Europa, et tiår som er verdt å reflektere over mens vi ser nyheter om bilangrep på Westminster Bridge og i Stockholm, og bomber på metroen i St. Petersburg.

 

HER !

Annonse

Mer fra Portalen

PROSA: Revolusjonære forlag i Norge har sine røtter i kampen for ytringsfriheten. 

FETT: Identitet og splittelse i Maggie Nelsons «The Argonauts».

FETT: Er transnasjonal adopsjon et udelt gode? 

ARGUMENT: Vi ønsker ikke å være i nærheten av lik, dødssyke og farlige personer.

PROSA: Revolusjonære oppstander har blitt spredt gjennom papiret som medium.