Fra Fett 4/2016
Avhengig av hvem du spør, forstås safe space enten som 1) kilde til politisk mobilisering eller 2) symptom på intellektuell lammelse. Dersom man definerer safe space som et rom der man har etablert en enighet om grunnleggende premisser og føringer for samtale,[1] favner safe space alt fra Kvinnefrontens feministiske frigjøringsfestival i fjor, offisielle og uoffisielle kvinnenettverk i de fleste norske partier, annonserte safe space-fester under årets Pride til Mannegruppa Ottars «fristed for mannssjåvinisme» på Facebook. Månedens het-potet er det nye begrepet safe space, og Fett spør feminister fra ulike posisjoner og organisasjoner: Hvordan skal feminismen forholde seg til safe space-trenden fra britiske og amerikanske universiteter?
Intetskjønn, queerfeministisk punkband. Medlemmer: Benjamin Setsaas, Ragnhild Nelvik Bruseth og Ida Bratteberg Jakobsen
1. Utgjør etter din mening safe space en trussel mot ytringsfriheten?
Nei. Absolutt ikke. Et safe space kan derimot bidra til at flere benytter seg av ytringsfriheten!
2. Hvorfor det, eller ikke det – utdyp?
Safe space skaper strukturer som gjør at det føles tryggere å uttrykke seg. Et safe space skal bidra til trygge rammer for ytring, og etter å ha vært i et safe space kan det bli lettere å ytre seg også utenfor «det trygge rommet». For mange er det lettere å uttrykke sin mening dersom man har fått mulighet til å diskutere og reflektere i et forum som forsøker å fristille seg fra maktstrukturene vi ser ellers i samfunnet. Safe space kan gi øving i ytring og ytringsvilje utenfor de trygge rammene.
3. Hva er forskjellen (om du mener det er forskjell) på «jazzing med gutta» [2] og safe space?
Mannegruppa Ottar er et forum som har lav terskel for å krenke andre personer – da kan det neppe kalles et safe space. Når vi jobber med safe space er målet å lage et rom fritt for personangrep og usunn gruppedynamikk, for å skape en lav terskel for ytring. Antakelig gir «jazzing med gutta» rom for skjev maktbalanse der den største drittsekken får føre an. I praksis er ikke det trygt for flertallet.
Et safe space skal bidra til trygge rammer for ytring, og etter å ha vært i et safe space kan det bli lettere å ytre seg også utenfor «det trygge rommet».
— Intetskjønn
Ida jobber på LOUD! Jentenes bandleir: Der jobber vi med å skape et rom hvor deltakerne føler seg trygge til å være seg selv. Normene og forventningene som er utenfor leiren, skal utfordres og brytes. På leir støtter vi hverandre, snakker om grenser og lederne jobber normkritisk. Dette gjør at deltakerne utvikler seg, føler seg trygge til å slå seg løs på scenen, spille et instrument de aldri hadde turt å spille, være annerledes – og ta med seg dette ut fra leirens trygghet og ut i the real world.
4. Hvordan synes du norsk feminisme som ideologi og bevegelse, så konkret som mulig, skal forholde seg til safe space?
Intetskjønn mener at den norske feminismen burde sjekke sine privilegier – både innenfor «trygge rom» og utenfor. Alle har ulike forutsetninger når de deltar i en gruppedynamikk, og selv om du føler deg trygg gjør ikke nødvendigvis alle det. Norsk feminisme må få et interseksjonelt blikk på verden rundt seg, og på den måten kan enda flere føle seg trygge i såkalte safe spaces. Trygghet kommer uansett innenfra – også i det feministiske miljøet.
5. Hva mener du er det beste motargumentet mot din egen posisjon?
Man skal være forsiktig med lukkede rom for meningsytring. Noen ganger kan etablerte retningslinjer for samtalen være uheldig. Et eksempel på et dårlig utfall er Mannegruppa Ottar, der noen få styrer kulturen i gruppa. Dette kan skje i alle gruppeprosesser, også feministiske.
Men vi elsker fremdeles safe spaces så lenge det finnes sunne retningslinjer for hvordan samtalen eller diskusjonen skal føres i rommet. Med litt folkeskikk (det vil si ingen sexisme, transfobi, homofobi, rasisme, xenofobi – kort sagt, ikke vær en dust!) kan alt bli bra.
:quality(70):focal(-5x-5:5x5)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/AB54CPH5GESMMCYG3LF457GQ3A.jpg)
Karin Haugen, redaktør i Klassekampens bokmagasin
1. Utgjør etter din mening safe space en trussel mot ytringsfriheten?
Ja.
2. Hvorfor det – utdyp?
Vi kan ikke etablere enighet rundt grunnleggende føringer for samtale fordi ekskludering av uenighet er i konflikt med ytringsfriheten. At likesinnede samler seg og mobiliserer til politiske diskusjoner seg i mellom er naturlig og en styrke i enhver bevegelse. Men eksemplene fra britiske og amerikanske universiteter handler om noe annet: Studenter som vil nekte motstandere å tale, og som oppretter grupper man kan søke tilflukt i for å skjerme seg fra visse standpunkter. Det er en urovekkende utvikling, der uenighet i sak kan føre til hekseforfølgelse av annerledestenkende, og der et miljø kan isolere seg med sine prinsipper, sjargonger og sannheter. Ekkokammeret ligger snublende nært og bør stå feminismen fremmed.
Skal safe spaces være politisk mobiliserende? Snarere hemmende: Bare ved å trå utenfor komfortsonen utfordrer man sitt verdensbilde, og kan slik skape en bevegelse med ulike bakgrunner og erfaringer og bygge reelle allianser. Det er sørgelig at safe spaces ofte opprettes for å verne om utsatte og minoriteter, med mangfold som argument. Konsekvensen er ofte ensretting. Trigger warnings skal ha oppstått som konkrete råd til brukere av feministiske fora slik at de som hadde traumer kunne velge om de ville det. Det er medmenneskelig. Men det har utartet seg til å bli argument for en kunstig og skadelig boble. Litteraturstudenter i Sverige har bedt om endring av pensum på grunn av sterkt innhold. Britiske studenter har disiplinert studenter som uttrykker sin mening, fordi det kan være krenkende for andre. Hva slags forestilling om samfunnet har man, hvis man tror at man kan skjermes for det ubehagelige?
3. Hva er forskjellen (om du mener det er forskjell) på «jazzing med gutta» og safe space?
«Jazzing med gutta» antar jeg stammer fra et behov for å snakke fritt – en følelse av klaustrofobi, av at man må vekte sine ord. Safe spaces stammer snarere fra en følelse av utrygghet. Ironisk nok kan safe spaces skape mer «jazzing»: Dersom man føler at det foregår mye kontroll av offentligheten, kan det også føles berettiget å «tale det politisk korrekte storsamfunnet imot». Det betyr ikke at vi skal være likegyldige til det som er reaksjonært, men at den beste medisinen er ytringsfrihet, og å gå inn i vanskelige diskusjoner.
Bare ved å trå utenfor komfortsonen utfordrer man sitt verdensbilde, og kan slik skape en bevegelse med ulike bakgrunner og erfaringer og bygge reelle allianser.
— Karin Haugen
4. Hvordan syns du norsk feminisme som ideologi og bevegelse, så konkret som mulig, skal forholde seg til safe space?
Ved å snakke om det og dra lærdommer av hvordan det foregår i andre land, utbredelsen og de negative konsekvensene, og aktivt arbeide for en åpen, bred, robust og uredd samtale som også tar opp vanskelige ting. Ved å skape trygge, tøffe, nysgjerrige feminister, som vil ta kampen heller enn å forskanse seg med likesinnede. Ved å dyrke fellesskap som ikke blindt holder seg med ideologiske sannheter, men som problematiserer, diskuterer og justerer sin egen posisjon.
5. Hva mener du er det beste motargumentet mot din egen posisjon?
At det finnes marginaliserte grupper som står i en så utfordrende posisjon at det blir vanskelig å leve seg inn i hvordan det er. Det er lett å kreve at man skal takle uenighet når man ikke blir angrepet selv – og det er forståelig at utsatte grupper kan bli bitre over at man interesserer seg for dem først når de blir et problem, en brysom stemme.
:quality(70):focal(-5x-5:5x5)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/UDDMUNESZOHRSC5A3QXANIVNY4.jpg)
Josefin Zachariassen, styremedlem i Feministisk initiativ Oslo
1. Utgjør etter din mening safe space en trussel mot ytringsfriheten?
Nei, ikke nødvendigvis.
2. Hvorfor det, eller ikke det – utdyp?
Å ha et trygt sted der man kan snakke fritt uten frykt for represalier, kan tvert imot bidra til at marginaliserte grupper tør å ytre seg i offentligheten. Det hjelper å vite at man ikke er alene. I tillegg kan det være fint med et pusterom fra de som roper aller høyest. For feminister kan det være verdifullt å ha et safe space der man slipper å diskutere grunnpremissene gang på gang. Å få støtte fra hverandre vil gjøre oss sterkere i møte med de som vil undertrykke oss. Fellesskap og mobilisering er viktig. Samtidig er det et stort meningsmangfold i den feministiske bevegelsen, alle feminister er jo ikke enige med hverandre. Det hindrer at slike rom blir ekkokamre.
3. Hva er forskjellen (om du mener det er forskjell) på «jazzing med gutta» og safe space?
Det er stor forskjell på å ha et safe space der man kan ytre seg og diskutere i «trygge» omgivelser og det å ha et lukket rom der man driver med grov diskriminering, mobbing og trakassering av allerede undertrykte grupper i samfunnet.
— Josefin Zachariassen
Det er stor forskjell på å ha et safe space der man kan ytre seg og diskutere i «trygge» omgivelser og det å ha et lukket rom der man driver med grov diskriminering, mobbing og trakassering av allerede undertrykte grupper i samfunnet. Her trengs maktanalyse. Den offentlige debatten domineres allerede av hvite menn. De negative holdningene kvinner og minoriteter møter i kommentarfeltene viser at det er behov for steder der man kan diskutere uten å risikere å bli utskjelt og truet til stillhet.
4. Hvordan syns du norsk feminisme som ideologi og bevegelse, så konkret som mulig, skal forholde seg til safe space?
Feminister må støtte og fremme safe space som gir styrke til marginaliserte grupper. Helt konkret bør vi ta plass, være synlige og ikke være redde for å stå opp mot patriarkalsk undertrykkelse. Samtidig må vi være kritiske til grupper som sparker nedover.
5. Hva mener du er det beste motargumentet mot din egen posisjon?
Man risikerer ekkokamre der påstander blir stående uimotsagt. Det kan føre til økt stigmatisering, mindre åpenhet og i verste fall være farlig for demokratiet. Heldigvis klarer de aller fleste å ha flere tanker i hodet samtidig. Man blir ikke blendet for andre perspektiver, selv om man får anerkjennelse for sine meninger av likesinnede.
1. Utgjør etter din mening safe space en trussel mot ytringsfriheten?
Nei.
2. Hvorfor det?
Det som utgjør en reell trussel mot ytringsfriheten er at for eksempel akademia, i likhet med mange andre samfunnsarenaer (politikken og næringslivet, for å nevne noen) er dominert av menn. Dette fører til at kvinner og minoriteter ikke kommer nok til orde. Et reelt meningsmangfold må også inkludere kvinner og minoriteter, enten det gjelder etnisitet, legning, funksjonsnedsettelse eller annet. Safe space er på den måten en helt forståelig (mot)reaksjon for å skape slike arenaer og plattformer. Det er på tide at vi snakker mer om ytringsrom og ikke bare ytringsfrihet.
3. Hva er forskjellen (om du mener det er forskjell) på «jazzing med gutta» og safe space?
Jeg er ikke helt med på eksempelet med Mannegruppa Ottar, som er av og for (etnisk norske) menn som åpenbart har mange arenaer fra før av, og ønsker flere. I prinsippet er ikke det noe feil med det. Men det vesentlige er hvorfor de ønsker en slik arena, og det er problematisk når man ser hva slags gruppekultur det er snakk om. Det faktumet at de ønsker en Facebook-gruppe hvor de kan «spøke» om voldtekt og rasisme sier veldig mye om hvor privilegerte de er i utgangspunktet. Det er noe med kampsakene deres sammenlignet med dem feminister og antirasister har. Safe space for for eksempel overgrepsutsatte mennesker eller diskriminerte etniske minoriteter er ikke sammenlignbart med «jazzing med gutta».
Det som utgjør en reell trussel mot ytringsfriheten er at for eksempel akademia, i likhet med mange andre samfunnsarenaer er dominert av menn.
— Mohamed Abdi
4. Hvordan syns du norsk feminisme som ideologi og bevegelse, så konkret som mulig, skal forholde seg til safe space?
Jeg syns norske feminister skal forstå årsaken til at safe space eksisterer og bruke det når det er nødvendig. Da skaper de mer ytringsrom for individer som trenger det. Men dette må være en del av kampen for å bekjempe de strukturene i vårt samfunn som gjør slike safe spaces nødvendige. Man kan godt gjøre begge deler, tenker jeg. Safe space er ikke en endelig løsning på det som er et reelt samfunnsproblem, men en midlertidig løsning på en – dessverre – pågående marginalisering av en rekke individer og grupper i offentligheten.
5. Hva mener du er det beste motargumentet mot din egen posisjon?
Jeg har til gode å høre andre innvendinger enn: 1) «deres» ytringsfrihet blir begrenset, 2) dette er sensur eller 3) «folk må slutte å være så krenket!». Det er ikke gode motargumenter, men konstruerte stråmenn. Men jeg er villig til å høre på innvendinger.
1. Utgjør etter din mening safe space en trussel mot ytringsfriheten?
Ja.
2. Hvorfor det, eller ikke det – utdyp?
Nulltoleranse mot hatretorikk er et grunnleggende premiss for ytringsfrihet. Flere kvinner og minoritetsgrupper trues ut av offentligheten på grunn av hatprat som dermed blir en trussel mot demokratiet generelt. Men det er noe annet enn den karikerte ideen om safe space, hvor vi har eksempler på at kontroversielle ytringer og diskusjoner nektes plass i samfunnsdebatt og universiteter i frykt for at de skal virke traumatiserende.
I sin ytterste konsekvens ville total tilrettelegging for safe space bety at vi som samfunn ikke kunne protestere mot frisøren Merete Hodnes diskriminering av personer med hijab. Grunnen er påstått angst mot islam – hun lever i et skeivt ekteskap. Hun ønsker verken privat eller profesjonell samhandling med personer som potensielt fordømmer hennes valg og identitet. Det har hun ikke rett til å kreve, selv om vi må anerkjenne at hennes angst kan være reell og potensielt begrense hennes livsutfoldelse.
Økt bevissthet om og respekt for de vanskene og traumene folk bærer med seg, er utelukkende bra og fornuftig. Men ideen om at man kan beskyttes mot potensielt vonde og kontroversielle meninger – og at dette fraværet av eksponering fører til mer demokrati og positiv endring for minoritetsgrupper – bygger på en misoppfatning.
3. Hva er forskjellen (om du mener det er forskjell) på «jazzing med gutta» og safe space?
En gruppe for folk som bruker tiden på å dyrke dritharry humor og mimre om den gangen det holdt å ha en penis for å ha makt, er innafor. En gruppe der hevnporno blir spredt og trusler om voldelige og seksuelle overgrep på navngitte jenter får stå uimotsagt, er derimot en voldshandling og et lovbrudd. Et safe space er i utgangspunktet et sted der man er trygg for voldshandlinger forårsaket av asymmetrisk maktforhold.
4. Hvordan syns du norsk feminisme som ideologi og bevegelse, så konkret som mulig, skal forholde seg til safe space?
I sin ytterste konsekvens ville total tilrettelegging for safe space bety at vi som samfunn ikke kunne protestere mot frisøren Merete Hodnes diskriminering av personer med hijab.
— Pil teisbo
Ved å vise nulltoleranse for hatprat, mobbing, trakassering, men masse plass og raushet ovenfor uenighet, debatt og undring.
5. Hva mener du er det beste motargumentet mot din egen posisjon?
Det er lett for en representant for en høystatusgruppe med definisjonsmakt å avfeie og latterliggjøre personer som opplever diskriminering som krenkbare eller skjøre. Det er en hersketeknikk å minimere reell diskriminering bare fordi en privilegert person ikke opplever det som et personlig problem.
Bakgrunn: Safe space – hva er det?
Safe space er et rom eller et forum der mennesker skal kunne uttrykke seg uten frykt for trakassering eller marginalisering. Konseptet har røtter i blant annet den skeive bevegelsen, eksempelvis med egne barer for homofile i USA – her kunne skeive samles uten frykt for gatevold på 70-tallet. I den forstand er det snakk om et trygt rom i ordets mest bokstavelige betydning. Safe space har i dag fått en bredere, mer abstrakt betydning. Mens en rekke forum også i dag ville falt inn under safe space-definisjonen – eksempelvis politiske interesseorganisasjoner, har safe space i tillegg blitt assosiert med krav om politisk korrekt opptreden i offentligheten. Konseptet og begrepet er under stadig diskusjon gjerne i sammenheng med trigger warnings, mikroaggresjon og no platforming.
[1] Merk: Dette er en svært bred definisjon av safe space. Mange vil imidlertid vektlegge perspektiver om marginalisering i samfunnet mtp. eksempelvis legning, kjønn, hudfarge eller økonomisk bakgrunn i større grad.
[2] Viser til høstens diskusjon om Facebook-gruppa Mannegruppa Ottar. Et medlem av gruppa postet en kommentar som inneholdt grov hets og seksuelle trusler av to navngitte kvinner, og forsvarte seg med at han bare hadde «jazzet med gutta».