Annonse

Annonse

12:41 - 21. desember 2016

Engasjerende. Utfordrende. Nådeløst. Tre ord på den gule plakaten.

NORSK SHAKESPEAR- OG TEATERTIDSSKRIFT: Skuespiller Espen Klouman Høiner kommenterer Ibsenfestivalen 2016.

Ibsenfestivalens logo.

Adolf Brecht
Tysk regissør kritiserer krig med Mor Courage på Det Norske Teatret. Samtidig parodierer han tysk eksport av krigskritikk. Et modig selvmot­sigelsesforsøk.

Sensurert post factum
«Rundt premieren ble jeg invitert til NRK. De trodde jeg var en person med sterke meninger. Det er jeg ikke», skriver Kim Atle Hansen i denne kommentaren til sitt stykke Sensurert (2014).

Peter Handkes Ibsenpris-tale
«En gang for nesten et halvt århundre siden kom det et slags dikt flyvende mot meg, og i flukten en bestemt linje: ‘På randen av utmattelse snakker vi alle i hovedsetninger’.» Les talen Handke holdt i anledning tildelingen av Den internasjonale Ibsenprisen 2014.

Enquete: Hvorfor var norsk teater så fraværende under Handke-debatten?
Om norsk teater har vært fraværende i Handke-debatten har litteratene og ytringsfrihetsforkjemperne gått i bresjen. Er Handke mer deres mann enn vår? Og hvorfor er han i tilfelle det?

Denne artikkelen er hentet fra en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra norske tidsskrift i PORTALEN

Engasjerende. Utfordrende. Nådeløst. Tre ord på den gule plakaten. 

    Årets Ibsenfestival oppsummert. Hilsen Nationaltheatret, hilsen kulturminneforvaltningen, hilsen grenseoverskridende scenekunst på høyt nivå, hilsen Staten, hilsen Ap eller Frp, vær hilset alle dere der ute, vi hilser dere med tre ord, vi inviterer dere inn med tre ord, tre ord i tiden, tre ord som eser ut, som favner alt, alt, absolutt alt, tre ord fylt med mening og tømt for innhold, valget er ditt, språket er vårt, for språket er dødt, slik som Ibsen og Gud og den lille gutten på stranda er døde, men vi lever videre, vi og oss, oss mot dem, hun og han og hen, alle vi som er igjen, vi må møtes nå, 18 dager med Ibsen-fest, kom inn kom inn, vi byr på fest, en 18 dagers engasjerende, utfordrende, nådeløs feiring, her kan vi møtes, kinn mot kinn, ansikt til ansikt til ansiktsløftning, her kan vi se og bli sett opp til og ned på, la oss sette oss ned i gullstolene, eller kanskje vil vi bæres rundt på

Espen Klouman Høiner

krakker av bærekraftig krysfinér, vi kan det óg, hysj hysj, drikk opp den økologiske vinen, det begynner snart, Ibsen og Markedet skal si noen ord, noen ord som betyr noe, ord fra den gang vi levde i pakt med naturen og sosialdemokratiet, ord fra den gang vi trodde på den store fortellingen, ord fra den gang menn var menn og kvinner var barn, ord som hadde verdi, men som ikke var tallfestet, ord ord ord, ord fra fortiden via samtiden og helt fram til ettertanken, hysj hysj, hør hvordan ordene skrikes og hviskes og stotres ut, utover scenekanten, ut til alle oss mot dem her nede i salen, hør etter, nei tenk over, nei kjenn på ordene, kjenn på kroppen, hva kroppen føler nå, her og nå, i dette overveldende tekstbaserte, men ved gud så sanselige rommet, ja glem teksten, vær her og nå, i kontakt med følelsene, en kontrakt med følelsene, så mange følelser, sammensatte følelser, følelser satt sammen av inderlighet, avstumpethet og distanse til teksten, ja glem teksten, glem ordene, ikke tenk på dem, bare vær her og nå, vær deg selv, du vet, den du er, den som liker Grieg og Kygo, porno og Kari Bremnes, du vet, den som tror på Kongen og Allah, Altet og Ingenting, boligkjøp over takst og identitetspolitikk, du vet, den som kler seg naken i feminismen og selvpromoteringens tjeneste, du vet, den som stemmer grønt, men ser rødt og kjører ned syklister på gult, du vet, den som alltid er enig med siste taleskriver, du vet, den som er samarbeidsvillig, tilpasningsdyktig og erstattelig, du vet, den som hater lakseoppdrett og andre som har rett, du vet, den du er, ikke fullt og helt eller stykkevis og delt, men likevel fragmentarisk, kompleks og eksemplarisk, du vet, den som helst vil nøle, dvele og tvile seg fram i humanismens navn, du vet, den som, nei, ikke den som, men som den, ja som den danske prinsen, men du vet, du henger etter, det var lenge siden, du henger etter alle oss mot dem som har tatt et valg, tatt det valget, på vegne av menneskeheten, på vegne av vitenskapen, på vegne av kunsten, fremskrittet, på vegne av deg og meg og hun og han og hen, hva var det valget vi tok igjen, det er så lenge siden nå, to timer minst, kanskje vi kan finne det hvis vi skroller oss nedover, bakover, innover, det ligger her uansett ett eller annet sted, lagret i det kollektive minnet vårt, her, sammen med bursdagsgratulasjonene, tredjepersonene, artiklene, fremmedkrigerne, matrettene, kulturarvene, regnbuefarvene, de støtende tegningene, de store og absurde idéene, atomvåpnene, kurderne, håpet, en og annen hijab, tredje sesong av Borgen, kjærlighetssorgen, begjæret, det klamme varme været, smoothies, dannelsen og det røde kjøttet, landsmoder Gro og tv2, oljesanden, sannheten, plastposene, poesien og perfeksjonismen, napoleonskrigene og kakene, slapp av, alt ligger her, lagret, arkivert og forseglet, her vil det ligge til evig tid, ja helt til det blir solgt til høystbydende, det har jo allerede steget i verdi, mens vi satt her, bare satt her, her og nå, ja, her blir vi sittende, vi blir rikere for hvert minutt, her vil vi være, 18 dager til ende, sammen, bare lytte til teksten, kjenne på kroppen, være sammen i denne altoppslukende, engasjerende, utfordrende og nådeløse festen!  

    

Annonse

Mer fra Portalen

BALLADE: Maren Selvaag forpliktet seg til å komponere musikk om bærekraft.

NORSK PEDAGOGISK TIDSSKRIFT: Pedagogikk bør hete pedagogikk.

SYN OG SEGN: Finst det rammer og retningslinjer som definerer kven som er samisk?

PROSA: Var jødeforfølgelsene i Norge likevel bare nazistenes ansvar? 

PERISKOP: Det er på tide å heve ambisjonene for hva vi vil at en lekeplass skal være.