Annonse
12:24 - 26. august 2016

Lister musikk mot betaling

BALLADE: Hvor mye ville du betalt for en plass i den ukentlige spillelista for ny, spennende musikk?

Illustrasjon: Spotify
Annonse

Ballade.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for og om norsk musikkliv. Nettavisen ble opprettet i år 2000 og har siden publisert egenproduserte artikler og lagt til rette for debatt om en lang rekke spørsmål knyttet til artister, komponister, låtskrivere, tekstforfattere, musikkbransje og organisasjonsliv. 

Spørsmålet måtte stilles: Hva skal vi egentlig med musikkforlagene?
Da Music Norway og NKF inviterte til seminar om forlagenes rolle i kunstmusikken.

Musikk i mottak og danser med ulver.
Igor Dunderovic rapporterer fra sitt arbeid med “Sang og Musikk i Asylmottak”, der ingen workshoper gikk som planlagt.

Musikalsk speed-date
Sørveiv legger opp til at en erfaren bransjeperson kan rekke 40 av 40 konserter på showcasefestivalen. Hvilken forståelse får publikum av musikken om de oppfører seg som bransjefolk?

Denne artikkelen er hentet fra en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra norske tidsskrift i PORTALEN

Denne teksten, originalt fra tidsskriftet Ballade, publiseres her i Morgenbladets tidsskriftportal. Her kan du lese det beste fra norske tidsskrifter.

Les også Øgrims tekst om hvordan Spotifys lister utfordrer musikkekspertene. 

Det kan være vanskelig å finne fram til musikken akkurat du liker i de forskjellige strømmetjenestene. Spillelistene oppsto i et forsøk på å gjøre jakten lettere. Tall fra flere strømmetjenester tyder på at listene er i ferd med å bli den viktigste plattform for lytting for millioner av brukere.

Det betyr ikke at det alltid er lett å skille mellom skitt og kanel, gode kuratorer og dårlige, automatisk- og menneske-kompilerte lukkede og åpne— og, ikke minst, ærlig sammensatte eller lister som krever betalt for plassering.

Mona Fimreite, som jobber med digital markedsføring hos digitaldistributøren Phonofile, har selv blitt tilbudt penger for å plassere musikk på lister hun kuraterer privat (under navnet@MonaFims i Spotify).

Tall fra flere strømmetjenester tyder på at listene er i ferd med å bli den viktigste plattform for lytting for millioner av brukere.

– Noe sånt ville jeg selvsagt aldri takket ja til, sier hun til Ballade.

– For min del handler dette ikke bare om integritet, men også om listenes kvalitet. Innholdet skal være basert på min personlige musikksmak, og ikke på at noen har betalt seg inn på listene.

– Det finnes flere aktører blant private spilleliste-kuratorer ute i verden som prøver å få betalt for å inkludere musikk i spillelister, påpeker Fimreite.

Et eksempel er Fiverr.com, en tjeneste der et utall frilansere tilbyr tjenester i alle tenkelige vrier og varianter, blant annet markedsføring av musikk (i tillegg til miksing, mastring, coverdesign, skriving av pressemeldinger osv.). På Fiverr er det ikke vanskelig å finne tilbud om spilleliste-plassering mot betaling.

 

Redder credden festen? Musikkmarkedsfører Emmanuel Zunz i det amerikanske firmaet ONErpm sa til Digital Music News i juni at det ikke er noen tvil om at fenomenet «playola», betaling for spillelisteplassering, er kommet for å bli. Men siden spillelistekuratorene, og ikke minst de store strømmetjenestene, er avhengig av troverdighet, tror han at playola (navnet er en parafrase over payola, betaling for radiospilling) kommer til å bli unntaket, og ikke regelen.

Zunz understreker også at seriøs markedsføring overfor spillelister er en jobb som det naturligvis koster penger å få gjort. Spørsmålet er om det du betaler for er plasseringen i selve lista, eller pitchingen overfor kurator/redaktøren som setter sammen lista. Landskapet er uoversiktlig, men Zunz er ikke bekymret for at anbefalingene strømmebrukerne får vil komme som resultat av korrupsjon.

Det ikke er noen tvil om at fenomenet «playola», betaling for spillelisteplassering, er kommet for å bli.

 

– Lite å hente. Fimreite mener dessuten at det er svært lite å hente, for artister eller plateselskap, på å betale seg inn på spillelister.

Mange av disse listene har mange følgere, men det er ikke ensbetydende med at de har mange lyttere.

– Jeg råder alle til å holde seg langt unna slike tilbud. Det er lite som tyder på at man blir strømmet mer ved å være med på slike lister. Mange av disse listene har mange følgere, men det er ikke ensbetydende med at de har mange lyttere. Det at eieren av listen tar seg betalt for å plassere innhold gjør også at listene faller i kvalitet, noe som igjen gjør at de som hører på listene etterhvert faller fra.

Fimreite sier at markedsføring av musikk via spillelister har blitt viktigere og viktigere i løpet av de siste fem årene. De store internasjonale plateselskapene (Sony, Universal og Warner) startet tidlig sitt arbeid med spillelister, blant annet ved å etablere Filtr, Digster, Topsify, og har derfor fått et forsprang på mange av de uavhengige selskapene.

– Etter hvert har disse spillelistetjenestene utviklet seg til gode kanaler for plateselskapene når ny musikk skal ut på markedet.

 

Tar kontroll over listemarkedet. Også strømmetjenestene har kommet mer på banen. I løpet av de siste to årene har Spotify gjort endringer som innebærer at selskapet nå selv eier de største spillelistene. Spotify har ansatt egne redaktører i en rekke land, som administrerer og bygger tjenestens lister for forskjellige sjangre og “stemninger” (moods).

Spotify jobber dessuten aktivt for å avskaffe betalt spillelisteplassering, i den grad det er mulig å oppdage fenomenet.

Brukere av Spotify tilbys en ukentlig, algorimtestyrt spilleliste med nye låter, kalt Discover Weekly. I forrige uke kom også første utgave av en ny, ukentlig Spotify-liste med kun nyutgitte låter, kalt Release Radar (Eventuelle Spotifybrukere: Release Radar finnes under ”Discover”-fanen på åpningssiden). Fimreite registrerer at de brukergenererte listene parallelt har tapt terreng.

– Som en konsekvens av dette er ikke de brukergenererte spillelistene lenger så synlige som de var før. Derfor øker også behovet for å komme med på Spotifys egne spillelister.

 

Kunsten å pitche. Både plateselskaper og artister kan foreslå musikk til spillelistene, enten det er tjenestenes egne eller brukergenererte lister.

– Pitching av ny musikk inn mot musikktjenestenes spillelister skjer formelt via skjemaer som musikktjenestene har gjort tilgjengelig for plateselskaper og distributører, men det skjer også manuelt ved at plateselskaper og distributørene får presentere fremtidige prioritetsprosjekter for redaktørene i møter, sier Fimreite.

I tråd med spillelistenes økte betydning sørger Phonofile for at selskapets kunder til en hver tid selv kan sjekke hvilke spillelister musikken er plassert på. De kan også se hvor mange avspillinger disse listene genererer, slik at plateselskapene kan vurdere hvilke spillelister de bør fokusere på, blant annet ved å identifisere såkalte smaksdommere som kan være med å spre musikken til riktig målgruppe.

– Musikktjenestene analyserer allerede i dag hvor godt eller dårlig en låt gjør det i tjenestenes egne spillelister, sier Fimreite.

– Dersom et spor spilles mye eller blir lagret av brukerne, flyttes de over i større relevante Spotify-eide spillelister. Spor som presterer dårlig og har høy «skip-rate» fjernes fra spillelistene.

Til tross for spillelistenes økende betydning understreker Fimreite at de bare utgjør ett av flere verktøy apparatet rundt en artist har til rådighet.

– Man får best resultat når man kombinerer effektiv pitching inn mot spillelister med andre markedsføringsaktiviteter online og offline, sier hun.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Mer fra Portalen

PROSA: Romansuksessen om krigsseilerne har flere forløpere i Jon Michelets sakprosa.

PROSA: Hvordan lykkes med å skrive bok om noe man verken forstår eller tror på.

FOLKEMUSIKK: Hvordan bevare runddansmusikken som egen sjanger.

NORSK FILOSOFISK TIDSSKRIFT: Hos Moderata Fontes er det kvinnene som definerer verden.

Markens grøde ein spesiell posisjon hos norske boklesarar.