Annonse
11:21 - 30. august 2016

Et uventet dødsfall?

TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING: For første gang beskrives et dødsfall i Norge på grunn av antibiotikaresistens.

En annonse for penselin i USA på 1940-tallet. Nå jobber internasjonale helseorganisasjoner for å stagge bruken av antibiotika.
Annonse

Tidsskrift for Den norske legeforening ble etablert i 1881 og er Norges eneste fagfellevurderte generellmedisinske vitenskapelige tidsskrift.  Tidsskriftet publiserer forskningsartikler og debattstoff, hovedsakelig fra norsk helsevesen.

Psykiatriens indre konflikter eksponert
Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være. Gitt de begrensningene som ligger i dagens kunnskap om årsaker, diagnostikk og terapi, burde pasientpreferanser tillegges stor vekt. De psykisk syke er en gruppe med et særlig svakt rettsvern. Det taler for at vi bør lytte.
Å lede er å lære bort
Han har vært potetlaster og trailersjåfør. Han svermet for filosofi, men ble traumekirurg. Så fikk han lederrollen han brant for, så måtte han gi den opp. Men den Olav Røise vi møter, er pedagog.
Fostertest som prøvestein og brekkstang
Helsedirektoratets nylige anbefaling om å innføre ikke-invasiv prenatal testing i fosterdiagnostikken er svakt begrunnet og i beste fall dårlig gjennomtenkt. I verste fall er det uttrykk for en kalkulert strategi for å sementere fostermedisinernes rolle i den fremtidige svangerskapsomsorgen.

Forberedende samtaler i norske sykehjem
En ny, norsk studie viser at et stort antall sykehjem praktiserte en form for forberedende samtale, men det var stor variasjon med hensyn til tidspunkt, innhold og hvem som deltar. Det var først og fremst pårørende og sykehjemslegen som deltok, sykehjemspasientene deltok sjeldnere.

Denne artikkelen er hentet fra en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra norske tidsskrift i PORTALEN

Denne teksten, originalt fra Tidsskrift fra den norske legeforening, er publisert i Morgenbladets tidsskriftsportal. Her viser vi frem det beste fra norske tidsskrifter. 

Hennig Onarheim og medarbeidere beskriver i dette nummer av Tidsskrift for den norske legeforening en pasient som døde fordi man ikke hadde virksomme antibiotika (1). All antibiotikabruk kan føre til resistens og spesielt bruk av bredspektrede antibiotika. De siste 4 – 5 årene har det vært en rask økning av resistens i Norge (2), især av ekstensiv betalaktamaseproduserende (ESBL) Klebsiella og E.coli (3). Disse bakteriene kan ikke behandles med betalaktamantibiotika. I stedet brukes karbapenemer, som i sin tur kan føre til karbapenemresistens (3). I den aktuelle pasienten ble det påvist åtte ulike multiresistente bakterier, hvorav flere dannet overførbare karbapenemaser som inaktiverer karbapemener (1).

I den aktuelle pasienten ble det påvist åtte ulike multiresistente bakterier.

Pasienter som har vært i land med høy prevalens av antibiotikaresistens, koloniseres ofte med resistente bakterier og kan ta disse med hjem. Hos norske turister som ble undersøkt for diaré etter hjemkomst fra Asia, fant man at ca. 50 % hadde betalaktamaseproduserende bakterier i tarmen (4).

Vi bidrar også selv til resistensutvikling. Antibiotika brukes for ofte og på feil måte. To studier fra norske sykehus viste en signifikant økning både av totalt forbruk og forbruk av bredspektret antibiotika, og en betydelig forskjell i forbruksprofilen mellom i utgangspunktet like sykehus (5, 6). Økningen i bruk av bredspektrede antibiotika kom dessverre før resistensforekomsten gjorde dette nødvendig. Også blant fastleger er det stor variasjon i bruken (6).

To studier fra norske sykehus viste en signifikant økning både av totalt forbruk og forbruk av bredspektret antibiotika.

Hvordan kan vi redusere forekomsten av resistens? I regjeringens handlingsplan fra 2015 er en av intensjonene at bruken av antibiotika skal reduseres med 30 % innen 2020 (7). Dette er realistisk, sett i forhold til økning og variasjon i bruken. Det står ikke i planen hvordan bruken i sykehus skal forbedres, men de fleste planlegger nå innføring av programmer for antibiotikastyring. Forutsetningen for at disse skal lykkes er at programmene er forankret i, og styres av, sykehusledelsen. Det bør etableres tverrfaglige antibiotikateam med infeksjonslege, mikrobiolog og farmasøyt, med støtte fra smittevernpersonell, sykepleiere og IT-avdeling. Arbeidet med å implementere elektronisk kurve med beslutningstøtte for antibiotikabehandling i sykehus bør fremskyndes. Dette vil gi sykehusledelsen et verktøy til å følge kvaliteten av antibiotikabehandling. Det vil også bli enklere for sykehuslegene å følge retningslinjene for antibiotikabehandling når disse blir tilgjengelige som app for mobiltelefon.

For allmennpraksis er et av målene i handlingsplanen at forskrivingen av antibiotika ved luftveisinfeksjoner skal reduseres med 20 %, blant annet ved hjelp av kollegabasert veiledning og bruk av venteresepter. Det kreves diagnosekoder på alle antibiotikaresepter slik at allmennlegene kan bruke Reseptregisteret til å sammenligne sitt forskrivningsmønster med gjennomsnittet.

Tannlegers forskrivning av antibiotika har økt med 50 % på ti år og utgjør nå ca. 5 % av antibiotikaforskrivingen utenfor sykehus (8). Dette er en uforklarlig økning, så her må det være mulig å forbedre bruken. I sykehjem er det store variasjoner i bruken av antibiotika (9).

Det bør etableres tverrfaglige antibiotikateam med infeksjonslege, mikrobiolog og farmasøyt, med støtte fra smittevernpersonell, sykepleiere og IT-avdeling.

Det enkleste grepet for å nå regjeringens mål er at forskriverne følger de nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk (7). Redusert bruk ser ikke ut til å føre til flere infeksjonskomplikasjoner (10). Ved å redusere bruken kan man spare penger, og samtidig blir pasientbehandlingen bedre (11, 12).

Antibiotikaresistens kan overføres fra dyr til mennesker og vice versa og spres videre ut i naturen. Regjeringen understreker derfor at man skal involvere både leger, tannleger, veterinærer og fiskehelsebiologer i arbeidet. Foreløpig vet vi ikke hvordan regjeringens handlingsplan skal finansieres. Det er synd. Man feter som kjent ikke en ku ved å veie den.

Se også: En kvinne med sepsis etter brannskade i Pakistan

Litteratur

1. Onarheim H, Brekke RL, Leiva RAM et al. En kvinne med sepsis etter brannskade i Pakistan.Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1228 – 32.

2. Simonsen GS, Urdahl AM. red. NORM/NORM-VET 2014. Usage of antimicrobial agents and occurrence of antimicrobial resistance in Norway. Tromsø/Oslo: NORM/NORM-VET, 2015.

3. Rafailidis PI, Falagas ME. Options for treating carbapenem-resistant Enterobacteriaceae. Curr Opin Infect Dis 2014; 27: 479 – 83. [PubMed] [CrossRef]

4. Jørgensen SB, Samuelsen O, Sundsfjord A et al. High prevalence of faecal carriage of ESBL-producing Enterobacteriaceae in Norwegian patients with gastroenteritis. Scand J Infect Dis 2014; 46: 462 – 5. [PubMed] [CrossRef]

5. Raastad R, Tvete IF, Abrahamsen TG et al. A worrying trend in weight-adjusted paediatric antibiotic use in a Norwegian tertiary care hospital. Acta Paediatr 2015; 104: 687 – 92. [PubMed] [CrossRef]

6. Gjelstad S, Dalen I, Lindbaek M. GPs’ antibiotic prescription patterns for respiratory tract infections–still room for improvement. Scand J Prim Health Care 2009; 27: 208 – 15. [PubMed] [CrossRef]

7. Regjeringen.https://regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-mot-antibiotikaresistens-2015-2020/id2424598/ (27.6.2016).

8. Al-Haroni M, Skaug N. Incidence of antibiotic prescribing in dental practice in Norway and its contribution to national consumption. J Antimicrob Chemother 2007; 59: 1161 – 6. [PubMed] [CrossRef]

9. Blix HS, Røed J, Sti MO. Large variation in antibacterial use among Norwegian nursing homes. Scand J Infect Dis 2007; 39: 536 – 41. [PubMed] [CrossRef]

10. Mölstad S, Erntell M, Hanberger H et al. Sustained reduction of antibiotic use and low bacterial resistance: 10-year follow-up of the Swedish Strama programme. Lancet Infect Dis 2008; 8: 125 – 32. [PubMed] [CrossRef]

11. Berild D, Mohseni A, Diep LM et al. Adjustment of antibiotic treatment according to the results of blood cultures leads to decreased antibiotic use and costs. J Antimicrob Chemother 2006; 57: 326 – 30. [PubMed] [CrossRef]

12. Nilholm H, Holmstrand L, Ahl J et al. An audit-based, infectious disease specialist-guided antimicrobial stewardship program profoundly reduced antibiotic use without negatively affecting patient outcomes. Open Forum Infect Dis 2015; 2: ofv042. [PubMed] [CrossRef]

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Mer fra Portalen

SAMTIDEN: Hvis du vil erte på deg masse folk, så bør du definitivt mene noe om dette.

PAN: Kan vi erstatte fortellingene om frykt med kjærlighetsfortellingen? 

PAN: Jeg stoler ikke på klimavitenskapen.

PAN: Klimaendringene oppfordrer oss til å fortelle en ny historie om oss selv.

ARGUMENT: Støtten til det norske instituttet i Athen henger i en syltynn tråd.