Portal

Skohandleren i Amsterdam

OLYMPIASTADION: Guno Reingoud spilte fotball i gatene med Ruud Gullit og Frank Rijkaard, og var kun 17 år gammel da han begynte å jobbe i sportsforretningen til Johan Cruyff. Nå er det snart kroken på døra for den legendariske butikken.

---

Olympiastadion

Artikkelen er hentet fra Olympiastadion, en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra over 30 norske tidsskrift i PORTALEN.

Olympiastadion er et litterært nettidsskrift om sport. Oppdateres ukentlig med nyskrevne artikler, essays, intervjuer, prosa og poesi om all slags sport.  

---

Det er dagen etter at Molde og Ajax spilte 1-1 i siste gruppespillkamp i Europa League. Solskjær og co har forlatt Amsterdam, og jeg spaserer rundt i den idylliske bydelen Jordaan. Det er førjulstid og amsterdammerne handler julegaver og juletrær, som de naturligvis sykler med hjem, uten å bry seg mer enn nødvendig om de mange turistene som fotograferer broene, husbåtene, kanalene, kirkene og de skjeve murhusene. Jeg fortsetter innover i Jordaan. I Elandsgracht ser jeg et butikkskilt som det står «Smit-Cruyff» på. Cruyff? Har skiltet noe å gjøre med Nederlands største fotballspiller? Jeg går bort til butikkvinduet og ser inn i et lokale fullt av sportsutstyr, jeg åpner døren og går inn i et stykke nederlandsk fotballhistorie.

Veggene er dekket av drakter, skjerf, plakater, keeperhansker og uendelig med skoesker. Ajax, Nederland, Barcelona. Frank Rijkaard, Marco van Basten, Johan Cruyff. Adidas, Nike, Puma. Lenger inne i butikken henger en slags installasjon, en stor bukett med fotballsko som er bundet sammen i hverandre, alle slags merker og årganger, farger og størrelser. Med skruknotter, faste knotter og treknotter. En mann i femtiårene, kommer bort og hilser, spør om jeg trenger hjelp. Jeg svarer at jeg bare titter. Vi fortsetter å prate, kommer innpå gårsdagens kamp. Han rister på hodet over Ajax’ form. I disse dager er det altfor få spillere som kommer fra gata, sier han, før han legger til at Molde var gode og at det var et velfortjent poeng til nordmennene. Jeg spør om navnet på butikken har det noe med Johan Cruyff å gjøre? Joda, dette er den gamle sportsbutikken til brødrene Cruyff. Hennie og Johan. Han jeg snakker med heter Guno Reingoud og eier i dag butikken

– Jeg begynte å jobbe i butikken da jeg var 17 år og fortsatt gikk på skolen. Hennie Cruyff spurte om jeg ville komme her på lørdager og i ferier. Fra 1983 begynte jeg å jobbe fast her. Nå eier jeg butikken sammen med Robbie van der Straeten, som begynte her året etter meg.

Historien om skredderen og fotballspilleren

– Butikken startet opp i 1940. Da het den Smit, oppkalt etter eieren, skredderen Jan Smit. Han lagde og solgte sko, i tillegg til andre skomerker. Dette er den første butikken utenfor Tyskland som Adidas og Puma solgte sko fra. Det samme med Nike og Reebok. Smit hadde et godt navn og de store merkene ville selge gjennom hans butikk. Her i Amsterdam var Smit kjent for å levere fotballsko og treningsklær til Ajax. Fotballspillere kom til butikken, både proffer og amatører.

Reingoud tar meg med bort til en vegg dekket av fotografier. Han peker på et bilde av en 12 år gammel Johan Cruyff i Ajax-drakt.

– Johan Cruyff kjøpte sine første fotballsko her.

På veggen er det også et bilde av Johan Cruyff, mens han får opplæring i å bruke kasseapparatet av skomaker Smit.

– I 1968 kjøpte brødrene Hennie og Johan Cruyff butikken. Smit var blitt pensjonist og ville ikke fortsette. Cruyff-brødrene overtok og med siden Johan var i ferd med å bli en stor stjerne fortsatte den gode kontakten med de store merkene. Omsetningen økte og butikken ble mer kjent. Hennie sto i butikken på daglig basis, mens Johan jobbet mest med å reklamere for butikken. Han tok ofte med fotografer og journalister hit, hvis han skulle intervjues. Men de beholdt Smit-navnet på butikken, pluss at de la til sitt eget. Smit-Cruyff var etablert.

Mens Hennie passet butikken, spilte Johan Cruyff sitt navn inn i fotballhistorien. Cruyff var den viktigste brikken på Rinus Michels Ajax-lag, der han vant seks seriemesterskap og tre serievinnercupmesterskap i sin første periode i klubben. Før han dro til Barcelona og la grunnlaget for den sterke tradisjonen med nederlendere i Katalonia.

Johan Cruyff har alltid vært kjent som en hard forhandler, en som alltid vet best og som aldri innrømmer feil. Han har vært i mange kamper, både mot media, mot sportsdirektører i Ajax, Barcelona og det nederlandske fotballforbundet. Cruyff var aldri konfliktsky og sto alltid for det han mente var rett. Denne siden av Cruyff kom også fram under han tid som eier av Smit-Cruyff.

– Da Nike startet opp, kontaktet de Hennie og Johan fordi de ønsket å promotere skoene sine gjennom Smit-Cruyff. Cruyff-navnet hadde en enorm kraft og merkene brukte det for å komme seg inn i andre butikker. Cruyff-navnet åpnet mange dører. Smit-Cruyff inngikk en avtale om å selge Nike, og skulle få en bonus hvis de klarte å selge for en viss sum. Butikken solgte Nike-sko som bare det og klarte å selge nok for å få bonusen. Men Nike nektet å betale, selv om den sto i kontrakten. Da ringte Johan til lederen i Nike og sa at hvis ikke de betalte, skulle han ødelegge dem og ga dem ut året på å innbetale bonusen. Butikken stoppet å selge Nike-sko og salget stupte også i de andre skobutikkene. En uke før fristen gikk ut, kom bonusen inn på kontoen.

Cruyff hentet nok inspirasjon fra Smits måte å omgås forhandlere og fra selve skredderyrket. Sko var viktig for Cruyff, av den enkle grunn at skoene var fotballspillerens eneste redskap. I 1979 lanserte han sin egen kles- og skokolleksjon, Cruyff Classics, som fortsatt eksisterer i dag. Da han forhandlet med det nederlandske fotballforbundet om å overta som landslagstrener på begynnelsen av 90-tallet, falt forhandlingene sammen av to grunner. En mindre pengesum og forbundet nektet Cruyff å bruke sin egen kleskolleksjon på pressekonferansene.

– Kjenner du igjen han der?

Reingoud peker et på bilde av en svær mann i dress som sitter inne i butikken og prøver sko.

– Nei, jeg kan ikke si det.

– Det er Lev Yashin.

Den legendariske keeperen fra Sovjetunionen, i sin tid regnet som verdens beste. Alltid kledd i sort, som ga han kallenavnene «Den sorte panteren» og «Den sorte ederkoppen». Straffespesialist og visstnok den første som begynte å bokse ballen ut i farlige situasjoner. Han spilte hele karrieren for Dynamo Moskva, fikk 78 landskamper, og spilte i tre VM-sluttspill.

– En gang Yashin spilte landskamp mot Nederland, kom han med politieskorte bort til butikken. Han hadde hørt om Smits sko og insisterte på å bli kjørt bort hit, selv om forholdet mellom Vesten og Sovjetunionen ikke var det beste. Yashin hadde svære føtter, han brukte 48 i størrelse.

Det plinger i døralarmen, inn kommer en far og sønn, som skal ha fullt treningsutstyr og fotballsko til sønnen. Reingoud sier at jeg bare kan forsyne meg med kaffe og julekaka som står på et bord nede i skoavdelingen. Mens jeg setter meg ned med en kaffekopp, får jeg se Reingoud i aksjon. Han ser på føttene til gutten, finner fram flere skomodeller og prater i vei. Kanskje er gutten i ferd med å få sine første fotballsko her på Smit-Cruyff? Akkurat som Johan Cruyff.

Surinamesisk gatefotball

Faren betaler og gutten får en svær pose med nytt utstyr. Reingoud vinker meg bort til seg.

– Her ser du meg og Frank Rijkaard. Vi vokste opp sammen.

Jeg spilte for Ajax da jeg var ni år, men det ble med den ene året, jeg var ikke noe glad i å løpe!

Reingoud peker på et bilde av seg selv, holdende på Champions League-trofeet, som Rijkaard vant med AC Milan i 1989. Reingoud forteller at han er født i Surinam og var 9 år da han kom til Nederland. Det har ikke manglet på profilerte fotballspillere med bakgrunn fra Surinam på det nederlandske landslaget. Frank Rijkaard, Ruud Gullit, Patrick Kluivert, Clarence Seedorf og Edgar Davids har alle opphav fra det søramerikanske landet, som ble en nederlandsk koloni etter fredsavtalen mellom Nederland og England i 1667. Avtalen ga nederlenderne kontroll over Surinam og Indonesia, mens engelskmennene fikk New Amsterdam og døpte den om til New York.

– Jeg, Rijkaard og Gullit spilte fotball sammen i gatene i Amsterdam.

– Kjøpte de også fotballsko her?

– Ja. Selvfølgelig. Det var er en periode da de kom hit hele tiden. På 80-tallet solgte vi håndlagde, svarte sko fra Italia. De ble veldig populære hos flere store spillere, som spilte med sko fra Adidas eller Puma, men de ville spille i skoene våre. Problemet var bare at de hadde skokontrakt med store merker. Men det løste vi, skredderen vår sydde inn merkene til Adidas og Puma på de italienske skoene. Ruud Gullit, Frank Rijkaard, Marco van Basten. Alle fikk fotballsko fra oss.

«​Dere fra Smit-Cruyff er så store i kjeften»​

Selv ikke en Cruyff-vending kan riste vekk kapitalismen.

Historiene til Reingoud synker inn, nederlandsk fotballhistorie, som føles så mye lenger unna enn det den egentlig her. Rijkaard og Gullit var jo aktive til langt utpå 90-tallet, men noe har skjedd på veien. Jeg aner en bitterhet bak flere av Reingouds historier. I dag lever vi i en tid med oransje og rosa fotballsko, borrelåser og glidelåser. Danny Blind og Memphis Depay stikker ikke innom Smit-Cruyff når de er hjemme i Nederland. Når snudde det? Da Cruyff-familien trakk seg ut av butikken? Selv ikke en Cruyff-vending kan riste vekk kapitalismen.

– Hva liker du best med å jobbe her?

– Jeg liker best kontakten med kundene. De gode samtalene om hva som er kvalitet og hva er ikke kvalitet. Det er mange folk som kommer innom og sier at det er fantastisk å være her, fordi det er så avslappet, de får en kaffekopp, vi snakker om fotball, om andre sporter, du finner veldig få butikker som ligner på denne.

– Hva er filosofien til butikken?

– Vi gir god service og vi vet hva vi snakker om. Med en så lang historie kan vi mer enn de fleste, også mer enn mange som jobber i Adidas og Nike. Jeg hører av og til «Dere fra Smit-Cruyff er så store i kjeften». Da svarer jeg at ja, vi er store i kjeften, men det er fordi vi vet hva vi driver med, vi kjenner historien bak hvert eneste merke, hver modell, vi vet hva som er god kvalitet. Jeg har kastet ut flere arrogante selgere fra de store merkene, som kommer her og ikke vet hva de snakker om og som kun tenker penger.

– Hvordan ser fremtiden ut for Smit-Cruyff?

Før Reingoud rekker å svare, plinger døralarmen igjen. Denne gangen er det en dame som skal ha nye sko. Hun vet akkurat hva hun vil ha, en Nike-modell med leopardskinnmønster. Jeg tar et nytt stykke av den nydelige julekaken. Reingoud følger den nye kunden like godt opp som far og sønn som skulle ha fotballutstyr.

– Vi snakker om fremtiden hver dag, og for å være ærlig, den er vanskelig. Det handles stadig mer over nettet og vi får dårligere avtaler med de store merkene. De mener at det så mange problemer med denne typen butikken, men de har glemt historien sin, at det var her det startet, at de ble store på grunn av denne butikken. Jeg er usikker på om butikken vil leve videre etter at jeg og Ronnie gir oss. Ingen av barna våre er interesserte i å overta. De ser ingen fremtid her.

Utenfor har det blitt mørkt og butikken skal stenge. Jeg er klar til å ta farvel og takke for praten, kaffen og julekaken. Det er bare en siste ting jeg lurer på. Alle fotballspillerne som har vanket i denne butikken opp gjennom historien. Johan Cruyff, Frank Rijkaard, Ruud Gullit, Marco van Basten. Men hva med Guno Reingoud, hvordan ble hans fotballkarriere?

– Jeg spilte for Ajax da jeg var ni år, men det ble med den ene året, jeg var ikke noe glad i å løpe!

Artikkelen er hentet fra Olympiastadion, en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra over 30 norske tidsskrift i PORTALEN. ​

Mer fra Portal