Portal

Bør begrepet «prostitusjon» erstattes av «sexarbeid»?

FETT: Tidsskriftet Fett har invitert stemmer fra ulike organisasjoner og posisjoner til å reflektere rundt hvordan vi snakker om kjøp og salg av sex.

---

Fett

Artikkelen er hentet fra Fett #1-2016, som utkommer 8. mars. Fett er en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra over 30 norske tidsskrift i PORTALEN.

Fett er et feministisk tidsskrift, i tillegg til konsert- og debattarrangør, foredragsholder og samfunnsdebattant. Målet er å skape et feministisk, offentlig rom for diskusjon og refleksjon, som bygger ned gjerdene mellom akademia og aktivisme.

---

I kampen om sex- og samfunnsmoralen blir den som går inn i spørsmålet om sexkjøpsloven ofte tilskrevet en umoralsk posisjon av sin meningsmotstander. Tidsskriftet Fett har derfor invitert stemmer fra ulike organisasjoner og posisjoner til å ta et skritt tilbake og reflektere rundt hvordan vi snakker om kjøp og salg av sex, og hva dette impliserer. Bør det tradisjonelle begrepet «prostitusjon» erstattes av «sexarbeid»?

Reidar Schei Jessen

politisk nestleder i Skeiv Ungdom

1. Bør salg av sex anses som arbeid?

Ja, i de tilfellene den som selger sex selv opplever det som arbeid.

2. Hvorfor det?

Vi har som grunnleggende prinsipp i alt politisk arbeid at vi tar utgangspunkt i hvordan de av oss det gjelder definerer seg selv. PION bruker for eksempel begrepet sexarbeider. Samtidig legger språket føringer for hvordan vi ser og oppfatter verden, og vi ser at det å bruke et mer nøytralt begrep som sexkjøp der den som har sex mot betaling gjør det under tvang, kan være med på å kamuflere undertrykkelse og maktforskjeller.

3. Hva bør den overordnede målsetningen for norsk politikk på salg av sex være?

---

«Prostitusjon»

Prostitusjonsbegrepet går tilbake til 1500-tallet. Det kommer av latin og betyr «stille frem offentlig», og er tradisjonelt forbundet med kvinner. Dette anses både som en styrke ved begrepet, gitt de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene i kjøp og salg av seksuelle tjenester, men også som en ekskluderende svakhet i moderne sammenheng. Mange bruker derfor det kjønnsnøytrale «sexarbeider », som blant andre Amnesty International gjør i sitt vedtak om avkriminalisering av kjøp og salg av seksuelle tjenester høsten 2015. Andre mener derimot at «sexarbeider» er for inkluderende og at det er problematisk at det ikke skiller mellom utøver og eventuelle andre involverte personer, for eksempel bakpersoner eller halliker, i tillegg til at det implisitt beskriver salg av seksuelle tjenester som et frivillig yrkesvalg.

---

Med utgangspunkt i queerfeministisk ideologi, mener vi at det ikke er tilfeldig hvem som selger sex og ikke. Det å ønske å selge sex, slik for eksempel Hege Grostad forteller, er i seg selv uproblematisk. Men vi vet at det å bryte sentrale normer i samfunnet, for eksempel knyttet til kjønn, hudfarge og seksualitet, begrenser ens muligheter, og vi erkjenner at mange gjør det i mangel på andre muligheter. Vi vet at folk som selger sex ikke nødvendigvis gjør det hele livet, men i perioder med få andre muligheter. Vi vil derfor at politikken rettes mot tiltak som reduserer stigma, letter folks tilgang til arbeidsmarkedet og slik gir den enkelte mer makt over egen kropp og liv. I forlengelsen av dette må vi skille mellom de av oss som selger sex mot sin vilje, altså ved ren tvang, og de av oss som velger å selge sex i mangel på andre muligheter. For den første gruppen er det viktig å avdekke slike tvangsforhold, mens for den sistnevnte gruppen vil bedre levekår og bekjempelse av strukturell diskriminering være mer hensiktsmessig. Vi må se på hvilke politiske løsninger som passer best for de ulike forholdene, og ikke bare diskutere om en er for eller mot sexkjøpsloven.

4. Hva mener du er den viktigste innvendingen mot din egen posisjon?

I likhet med mye annen kritikk av queerteoretisk politikk, kan det være vanskelig å utlede konkrete tiltak. Vi mener imidlertid at det å bekjempe undertrykkende samfunnsstrukturer på sikt vil kunne gi varige endringer.

Inga  Margrete Ydersbond,

stipendiat ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og feminist

1. Bør salg av sex anses som arbeid?

Nei.

2. Hvorfor det?

Begrepet sexarbeid er kontroversielt, og brukes mest av dem som ønsker legalisering av sexsalg. Selgere av sex kan utvilsomt anse aktiviteten som arbeid og prostitusjon som yrke. Jeg mener at det er lite hensiktsmessig for samfunnet som helhet å behandle sexsalg som arbeid fordi man da gjennom normalisering bidrar til å dekke over de problematiske sidene; For svært mange er ikke sexsalg et fritt valg, enten det er sosial nød, narkotikaavhengighet eller menneskehandel som er årsaken. Salg av sex innebærer ofte spesielle maktrelasjoner mellom selger og kjøper der kjøperen er sterkest. Det er statistisk overhyppighet av overgrepsofre blant prostituerte. Gruppen er også svært utsatt for alvorlige psykiske lidelser og vold.

3. Hva bør den overordnede målsetningen for norsk politikk på salg av sex være?

Oppnå de beste konsekvensene for samfunnet som helhet, både nasjonalt og internasjonalt. I dag betyr det at færre prostituerer seg nasjonalt og globalt, at færre kjøper seksuelle tjenester og at menneskehandelen reduseres. Derfor mener jeg at vi bør beholde sexkjøpsloven siden den ifølge den offentlige evalueringen har bidratt til lavere tilbud og etterspørsel etter sexkjøp. Videre må bakmennene tas. De prostituerte bør få bedre oppfølging og behandles med større respekt av politi og rettsvesen.

4. Hva mener du er den viktigste innvendingen mot din egen posisjon?

I Nederland og på New Zealand virker det som om et liberalisert sexmarked fungerer godt for noen grupper prostituerte, i motsetning til i Tyskland. Det er imidlertid vanskelig å vurdere kvaliteten og objektiviteten i mange av studiene og evalueringene som omhandler prostitusjon fordi det kan virke som om forskerne ofte har tatt standpunkt enten for eller imot legalisering av prostitusjon.

Andrés Lekanger,

skribent, seksualpolitisk aktivist og ansatt i Prostituertes interesseorganisasjon i Norge (PION)

1. Bør salg av sex anses som arbeid?

Ja.

2. Hvorfor det?

---

«Sexarbeider»

Begrepet «sexarbeider» ble lansert mot slutten 70-tallet av skuespilleren og aktivisten Carol Leigh, kanskje like kjent som Scarlot Harlot. I et av sine skuespill kom hun med oppfordringen «Sexarbeidere, foren dere!». I essayet «Inventing sex work»[1] skriver hun at hun opplevde merkelappen «prostituert» som essensialiserende, og på en feministisk konferanse i San Fransisco foreslo hun derfor «sexarbeider» som alternativ. I dag har begrepet blitt omfavnet av flere interesseorganisasjoner for personer som selger seksuelle tjenester, og er blitt vanlig terminologi i amerikansk og britisk diskurs. I Norge har de fleste politiske partiene stilt seg kritiske til denne begrepsbruken. Likevel ble Galina Sandeva, som ble drept i Oslo i desember 2015, omtalt av for eksempel Dagbladet som «sexarbeider». Dette kan tyde på en dreining også i det norske ordskiftet.

---

Fordi seksualiteten for noen av oss kan brukes instrumentelt for å oppnå andre ting enn lyst og kjærlighet. Mange tenker seg at det i seg selv er skadelig å selge sex og derfor at «all prostitusjon er vold». Den definisjonen gjør at vi ikke får skilt ut de konkrete voldstilfellene –som slag, spark og voldtekt – som kan skje.

Definisjonen fritar oss også for ansvaret vi har til å vurdere hvordan lovverket, men også hvordan en persons øvrige situasjon er med på å bestemme hvor utsatt vedkommende er for faktisk vold og utnyttelse. I stedet blir det selvforklarende at personen opplevde vold fordi han, hun eller hin solgte sex: «Blaming the victim».

3. Hva bør den overordnede målsetningen for norsk politikk på salg av sex være?

Skadereduksjon, medborgerskap og muligheter. Personer som selger sex bør gis rettigheter og verktøy for å klare seg i sexbransjen, og muligheter til exit om de ønsker det. For å få til reduksjon i fattigdomsrelatert sexsalg, må vi ha fokus på skadereduksjon på rusfeltet, kamp mot homofobi, liberalisering av immigrasjonslovgivningen og fattigdomsbekjempelse. Sexkjøpsloven og Hallikparagrafen tar vekk de få alternativene sexarbeidere har, og dermed styrkes bakmenn og menneskehandlere.

4. Hva mener du er den viktigste innvendingen mot din egen posisjon? 

Det er ikke en innvendig mot min posisjon, men et fokus på maktforhold er alltid viktig. Manglende likestilling mellom menn og kvinner er derimot ikke et viktigere problem å ta tak i enn fattigdom, rasisme og homofobi og transfobi.

Bjørg Norli

Leder Pro Sentret

1. Bør salg av sex anses som arbeid?

Både ja og nei. Det kommer helt an på den enkelte som selger sex. For oss, som jobber nært miljøet, er det vanskelig å uttale seg kun på ideologisk/filosofisk basis.

2. Hvorfor det/Hvorfor ikke?

Hvis vi ser på Pro Sentrets brukergruppe - primært migrerte kvinner fra fattige kår som selger sex i gatemiljøet - er det få som ser på det de gjør som ordinært arbeid. Det er heller et spørsmål om å overleve samt å sende penger hjem til familien slik at de kan forbedre sine framtidsutsikter. De færreste av disse hadde valgt å selge sex dersom de hadde andre muligheter til inntjening. På den andre siden finnes det personer på innendørsmarkedet som driver sitt sexsalg som geskjeft, og som et alternativ til flere andre inntektsmuligheter. Her kan det være mer hensiktsmessig å snakke om sexsalg som arbeid.

3. Hva bør den overordnede målsetningen for norsk politikk på salg av sex være?

Styrking av rettigheter og vern for personer som selger sex, samt alternative inntektsmuligheter.

4. Hva mener du er den viktigste innvendingen mot din egen posisjon? 

Både ja- og neisiden har sine poenger. Det beste motargumentet er at de som ikke har lov til å ta ordinært arbeid i Norge skyves ytterligere ut i rettsløsheten.  Det beste argumentet for å se sexsalg som arbeid er at selgerne får mulighet til å ta del av velferdsgodene og tjene inn pensjonspoeng. Dette kan forbedre situasjonen og rettighetsbildet for dem som har lov til å arbeide i Norge.

Madeleine Schultz

Journalist og forfatter av F-ordet

1. Bør salg av sex anses som arbeid?

Nei.

2. Hvorfor ikke?

Av flere grunner. Blant annet fordi vi har en arbeidsmiljølov i dette landet som skal: «sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet».

For meg er den innsikten vi har på prostitusjonsfeltet, om traumer, vold og overgrep, en klar motsetning til målene i vår egen arbeidsmiljølov. Jeg ville ikke akseptert den risikoen selv i en arbeidssituasjon, derfor aksepterer jeg heller ikke at andre, kanskje mindre heldige kvinner enn meg selv, skal måtte innfinne seg med det. Det handler om solidaritet.

3. Hva bør den overordnede målsetningen for norsk politikk på salg av sex være?

Jeg synes at lovens egne mål er ganske gode, spesielt det som handler om å endre menns holdninger til det å kjøpe sex. For meg er all slags tingliggjøring av mennesker problematisk og i mine øyne er det å kjøpe tilgang til et annet menneskes kropp en del av det systemet. Når det er sagt så er jeg opptatt av at det viktigste av alt, uansett lovverk, er at vi sørger for gode nok støtteordninger som gjør at vi kan ta ordentlig vare på mennesker i prostitusjon. Det gjør vi ikke i dag, og det gjorde vi ikke før loven heller.

4. Hva mener du er den viktigste innvendingen mot din egen posisjon, eller meningsmotstandernes beste argument?

Det viktigste for meg er nok at de også representerer kvinner og andre med erfaring i feltet, selv om jeg tror at man også har litt andre holdninger til industrien når man selv er avhengig av dens inntekter, enn når man står på utsiden og ser tilbake på en erfaring i den. Uansett om vi ender på ulike standpunkter med tanke på loven, så håper jeg at vi kan klare å holde en sivilisert diskusjon, det er viktig for kvinnebevegelsen.

Denne teksten er hentet fra Fett 1#-2016, som er i salg fra 8. mars og har tema arbeidsliv. Fett er en av samarbeidspartnerne i Morgenbladetstidsskriftportal. Se mer fra over 30 norske tidsskrift i PORTALEN.


[1] Essayet står bl.a på trykk i antologien Whores and other feminists, red. Jill Nagle, Routledge, 1997.

Mer fra Portal