Annonse
13:54 - 01. desember 2015

Fra beredskap til redskap

NYTT NORSK TIDSSKRIFT: Ved å fastholde forskningens samfunnsansvar og samtidig framheve forskningens samfunnsrelevans, kan Forskningsrådets pågående kulturforskningsprogram (SAMKUL) også bidra til å forme framtidens forskningspolitikk.

Det filologiske biblioteket i Freie Universität Berlin. Foto: Beate Münter/Getty Images
Annonse

Nytt Norsk Tidsskrift 

Dette er en bearbeidet artikkel hentet fra Nytt Norsk Tidsskrift 04/2015. Nytt Norsk Tidsskrift er en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra over 30 norske tidsskrift i PORTALEN.

Nytt Norsk Tidsskrift er et flerfaglig tidsskrift om politikk, kultur og vitenskap. Tidsskriftet skal være et forum for kritisk analyse på tvers av etablerte disipliner, bevegelser og politiske retninger. Målet er å bidra med innsikt og profilert argumentasjon i norsk offentlig debatt.

Jeg husker godt da SAMKUL ble lansert av Forskningsrådet i 2011. Satsingen på «Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger» var ambisiøs, og formålet var å fremme humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning på nye områder og på nye måter. Etter flere år med debatt om humaniorakrise, framsto SAMKUL som et friskt pust i forskningspolitikken. Her var det noe nytt på gang, tenkte jeg den gang.

Samtidig var det ikke helt enkelt å skjønne hva SAMKUL egentlig var, være seg faglig eller forskningspolitisk. Programplanen skisserte både teoretiske perspektiver og tematiske prioriteringer, men hva lå egentlig i «Kultur som forutsetning», «Samspillet mellom menneske og omgivelser» eller «Endring og kontinuitet, brudd og treghet»? Videre var programmet orientert mot grunnforskning, men hvordan var dette forenelig med krav om nytte og relevans for politikkutforming? Her var det mye forskjellig på én gang.

Fra beredskap til redskap. I januar 2015, halvveis i SAMKULs programperiode fra 2011 til 2020, ble jeg bedt om å gi et kritisk blikk på satsingen. Min rapport Fra beredskap til redskap skal tjene som utgangspunkt for det nye programstyret, oppnevnt for perioden fra 2016 til 2020. Her vil jeg bare kort skissere noen av mine betraktninger og vurderinger. Det viktigste er nok den gradvise erkjennelsen av at SAMKUL ikke bare skulle være et program, men også et nytt nasjonalt hovedinnsatsområde. Satsingen må derfor ses i en bredere forskningspolitisk sammenheng.

SAMKULs planutvalg gjorde programplanen unødvendig akademisk og selvrefererende.

I rapporten blir SAMKUL ikke bare kontekstualisert, men også historisert i forlengelse av Forskningsrådets tidligere satsninger på kulturforskning med KULT (1986–1997), PKUL (1998–2002), KULFO (2003–2007) og KULVER (2008–2012). Poenget er at også KULT opprinnelig ble lansert som et nasjonalt hovedinnsatsområde, men siden den gang har kulturforskning og humanistisk forskning gradvis blitt marginalisert i den nasjonale forskningspolitikken. SAMKUL ble derfor lansert av Forskningsrådet i 2008 – med direkte henvisning til KULT – for å fremme den humanistiske forskningens samfunnsrelevans på et nasjonalt nivå.

Mitt inntrykk er, kort oppsummert, at SAMKULs planutvalg gjorde programplanen unødvendig akademisk og selvrefererende. For det første dreies fokus fra fortiden og samtiden mot framtiden. For det andre introduseres et bestemt «begrep om tid» som begrenser perspektivet, og som dessuten legger teoretiske føringer på de tematiske områdene eller «omgivelsene». For det tredje innebærer «ny tverrfaglighet» en prioritering av «naturomgivelser» og «teknologiske omgivelser» på bekostning av andre og mer tradisjonelle samfunnsvitenskapelige områder. Min største innvending er likevel at SAMKULs programstyre i all hovedsak har fokusert på SAMKUL som program. Hvor ble det av SAMKUL som nasjonalt hovedinnsatsområde. Hvor ligger egentlig ansvaret? Og hvordan kan SAMKUL i framtiden få en bedre forankring både i Forskningsrådet og i den nasjonale forskningspolitikken?

Stikkordet er samfunnsrelevans. Jeg er imidlertid skeptisk til strategiske forsøk på å knytte det humanistiske forskningen til et forskningspolitisk begrep om beredskap, som i Fritt Ord-rapporten Hva skal vi med humaniora? (2012) hvor humanioras relevans og legitimitet – i tråd med den frie grunnforskningens ideal om langsiktighet – løftes inn i framtiden. Også i SAMKULs programplan (2011) er det en dreining mot å styrke beredskapen for framtiden. Jeg vil snarere argumentere for at SAMKUL i framtiden bør søke tilbake til samtiden.

Humanistisk forskning kan bore, sprenge og rive ned, men den kan også være konstruktiv.

Jeg mener humanistisk forskning i SAMKUL-regi bør være nyttig og relevant i samtiden. Kall det gjerne en dreining fra beredskap til redskap: Humanistisk forskning kan bore, sprenge og rive ned, men den kan også være konstruktiv. Lykten kan belyse problemene. Passeren kan måle avstand og påvise sammenheng. Vekten kan avveie og balansere ulike hensyn. Kompasset kan angi retning og veivalg. Målestokken er en normativ standard og alle tings mål. Verktøykassa er full, men redskap får mening først gjennom bruk og praksis. Spørsmålet er derfor ikke hvorvidt programforskning skal være samfunnsrelevant, men hvordan og for hvem.

Samfunnsrelevans. Hvordan kan SAMKUL spisses for å bli mer samfunnsrelevant? Før det første, ved å fylle ut områder i programplanen som ennå ikke er skikkelig dekket, for eksempel «økonomi». Samtidig er det ikke opplagt at forskningen blir samfunnsrelevant selv om den er programrelevant. Til tross for tematisk relevans, kan forskningen bli unødvendig akademisk og dermed mindre relevant for andre i samfunnet. Derfor bør de teoretiske ambisjonene i programplanen tones ned. Kanskje det holder å be om «historiske, språklige, religiøse, estetiske og etiske» perspektiv på samfunnsutviklingen?

For det andre kan SAMKUL hente opp tematiske områder som falt ut i arbeidet med programplanen fra 2008 til 2011. Ett opplagt tema er «materielle omgivelser» som opprinnelig var knyttet til arkitektur og urbanisering, men som også kan fremheve at mye relevant forskning og formidling finner sted i arkiv, bibliotek og museer (ABM-sektoren), som nettopp forvalter den materielle kulturarven. Et annet tema er «skole og dannelse», som pussig nok ikke forekommer noe sted i SAMKULs programplan. Et tredje tema er velferdsstaten, «den nordiske modellen» og de kulturelle forutsetningene for vår egen samfunnsutvikling, som også opprinnelig var med, men som uten nærmere begrunnelse falt ut underveis.

For det tredje kan SAMKUL avgrenses fra andre tilstøtende initiativ i Forskningsrådet med overlappende tematisk innretning. Ett eksempel er forskning på ekstremisme og terrorisme, hvor det nå kommer en separat satsing. Et annet område er kultur- og mediesektoren (KULMEDIA 2014–2018). Et tredje eksempel er det nye programmet for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar (SAMANSVAR), som i hovedsak er rettet mot teknovitenskapene. Det bør drøftes nærmere hva som er en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom SAMKUL og disse andre satsingene.

Framfor å snakke om motsetningen mellom kvalitet og relevans, kan SAMKUL ha både vitenskapelig og samfunnsmessig relevans.

En helt annen forståelse av samfunnsrelevans er knyttet til valg av forskningspolitisk virkemiddel. Grunnforskning og anvendt forskning er jo relevant for samfunnet på ulikt vis, men er det hensiktsmessig å beskrive SAMKUL som et grunnforskningsprogram? Programplanen veksler mellom, på den ene siden, å betone grunnleggende forskning av høy kvalitet, og på den andre, å fokusere på ulike interessenter og brukere, samt relevans for politikere og forvaltning. Her kan det imidlertid være fruktbart å trekke veksler på Forskningsrådets nye policy for Grunnleggende forskning (2014) som introduserer et skille mellom «vitenskapelig relevans» og «samfunnsmessig relevans». Framfor å snakke om motsetningen mellom kvalitet og relevans, kan SAMKUL ha både vitenskapelig og samfunnsmessig relevans.

Samfunnsrelevans kan også knyttes til forskningsformidling. Forskningen må jo formidles til samfunnet for å bli relevant. Siden KULT ble lansert i 1980-åra som «Kultur- og tradisjonsformidlende forskning», er imidlertid forståelsen av forskningsformidling forvitret: Først splittet opp i to adskilte oppgaver, henholdsvis «forskning» og «formidling», og siden endret fra å være «allmennrettet» til å bli «brukerrettet» og «forskerrettet». Framfor å omfavne forskningspolitiske nyord som «innovasjon» og «forskningskommunikasjon», mener jeg det fremdeles er mye å hente i tradisjonen fra KULT til KULVER når det gjelder formidlingens former og formål. Formidling er samfunnsrelevans.


 

Tilbake til samtiden. En helt annet tilnærming til samfunnsrelevans, er å knytte SAMKUL tettere opp mot andre satsinger i Forskningsrådet gjennom samarbeid og samfinansiering. En egen «SAMKUL-komponent» i andre programmer kunne være ett slikt tiltak. Dette samarbeidet bør i så fall rettes mot både samfunnsvitenskapelige og teknovitenskapelige satsinger. Dermed slipper SAMKUL å finne opp kruttet på nytt for å være samfunnsrelevant. Mange av de aktuelle temaene i SAMKUL finnes jo allerede i andre satsinger, riktignok med en mer handlingsrettet og instrumentell innretning. Samarbeid om en egen «SAMKUL-komponent» kunne supplert alle disse satsingene med et mer humanistisk «SAMKUL-perspektiv».

Samfunnsrelevans kan også drøftes i en tidsdimensjon. Skal forskningen være relevant nå eller i framtiden? Jeg mener SAMKUL i større grad bør søke tilbake til samtiden. Det finnes jo nok av utfordringer og kriser i dag, knyttet til økonomi, velferd, klima, terror, krig, migrasjon, sult og fattigdom. I denne sammenheng framstår beredskap snarere som berøringsangst. Og her mener jeg humanistisk forskning faktisk kan bidra med nyttige redskap. Spesielt trenger vi forskning som kan si noe om sammenhengene på tvers av ulike områder, og som samtidig kan tilby nye og alternative forståelsesrammer for utviklingen av vårt eget samfunn. Ulike forestillinger om samtiden og framtiden henger dessuten sammen med kampen om fortiden. Dermed får fortiden en dobbel betydning, både som forutsetning og som forestilling. SAMKUL kunne i større grad problematisert denne bruken (og misbruken) av fortiden på ulike områder.

Kanskje ligger både den humanistiske forskningens særpreg og SAMKULs styrke nettopp i forskning som studerer samfunnsutviklingen i en større sammenheng?

SAMKUL kunne også bidra til en mer omfattende problematisering av samspillet mellom fortiden, samtiden og framtiden, for eksempel gjennom et begrep om «samtidsdiagnose». Ulike samtidsdiagnoser skaper ulike scenarier eller forestillinger om framtiden, som igjen foreskriver ulike tematiske satsingsområder. Lever vi i «risikosamfunnet», vil jo spørsmål om miljøkriser, natur og teknologi få et slags fortrinn. «Velferdssamfunnet» derimot, retter interessen mot alt fra helse og levestandard, arbeid og deltakelse til demokrati og offentlighet. Andre samtider gir andre fortider og framtider.

Kanskje ligger både den humanistiske forskningens særpreg og SAMKULs styrke nettopp i forskning som studerer samfunnsutviklingen i en større sammenheng? Kanskje kan SAMKUL bidra med forskning som formidler mellom ulike spesialiserte fagfelt og samfunnssektorer, og som samtidig bidrar til å formidle ulike spenninger i samtiden?


 

Forskningspolitikk. Ambisjonen om SAMKUL som et nasjonalt hovedinnsatsområde er ikke innfridd. Gitt dagens forskningspolitiske regime, tror jeg heller ikke det er så realistisk. I Solberg-regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 er SAMKUL helt fraværende. Dessuten rammer sentralforvaltningens samordningsproblem også forskningen, som i stor grad følger sektorforsknings­prinsippet. Hvert departement har ansvaret for å finansiere forskning på sitt ansvarsområde, og mye av finansieringen skjer uten koordinering på tvers. Følgelig er det vanskelig å frigjøre midler til forskning på bredere sammenhenger, selv om slik kunnskap i mange forbindelser er helt nødvendig for samfunnet.

Kunnskapsdepartementet (KD) har like fullt et overordnet ansvar for koordineringen av norsk forskningspolitikk. KD er også den viktigste finansieringskilden for SAMKUL. En større satsing på SAMKUL bør derfor komme fra KD som en overordnet forskningspolitisk prioritering (kap. 285.53). KDs viktigste oppgave vil like fullt være å legge til rette for en større grad av samfinansiering av SAMKUL på tvers av ulike departement. Kanskje bør satsingen også fremmes via Stortinget med henvisning til forskningens samfunnsmessige ansvar både for forskningssystemet og for det offentlige ordskiftet.

I en tid preget av faglig spesialisering og sektorfinansiering er det behov for forskning som kan bidra til sammenheng, synteser og samtidsdiagnoser.

Forskningsrådet er Regjeringens strategiske organ for norsk forskning. Sånn sett er det forstemmende at satsingen på SAMKUL ble nedprioritert av Stoltenberg II-regjeringen i 2009. Mer oppløftende er det at SAMKUL har fått stadig mer støtte de siste åra, men det er fremdeles langt igjen til et hovedinnsatsområde i både økonomisk og strategisk forstand. SAMKUL behøver imidlertid også en tydeligere forankring internt i Forskningsrådet. Kanskje må nye rammer på plass før SAMKUL lar seg realisere fullt ut? En visjon er derfor en ny og større satsing på SAMKUL også etter 2020 – i tråd med Forskningsrådets nye strategi Forsknings for innovasjon og bærekraft (2015, s. 20): «En rettet humanistisk og samfunnsvitenskapelig innsats vil styrke dette området.»

Min kritikk rammer også forskerne, som må bidra mer konstruktivt og konkret i utviklingen av SAMKUL. Da er det viktig å snakke så folk flest forstår. Da er det viktig å forske på temaer som angår folk. Og da er det viktig å ikke bare vise til relevans, men også være relevant. SAMKUL kan dekke kunnskapsbehov innenfor etikk, estetikk, språk, kultur, religion og historisk endring, samt framheve kulturelle begrunnelser for forskning. I en tid preget av faglig spesialisering og sektorfinansiering er det behov for forskning som kan bidra til sammenheng, synteser og samtidsdiagnoser. SAMKUL kan være en arena for forskning som formidler mellom fortid, samtid og framtid, i dialog med samfunnet. Slik, ved å fastholde forskningens samfunnsansvar og samtidig framheve forskningens samfunnsrelevans, kan SAMKUL også bidra til å forme framtidens forskningspolitikk.

Nytt Norsk Tidsskrift inviterer til debatt om fortid, nåtid og fremtid i norsk kulturforskning den 2. desember på Litteraturhuset kl. 1900. Morgenbladet strømmer direkte fra arrangementet her.

Dette er en bearbeidet artikkel hentet fra Nytt Norsk Tidsskrift 04/2015. Nytt Norsk Tidsskrift er en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra over 30 norske tidsskrift i PORTALEN.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Mer fra Portalen

MONTAGES: En trettifem minutter lang reklame for et italienske motehus.

TDFN: Jeg er legestudent. Jeg vil kjempe mot vår største fiende: døden.

NORSK SHAKESPEARETIDSSKRIFT: Scenekunst i vår antropocene tid.

MONTAGES: Olivier Assayas fortsetter å undersøke forholdet mellom det forgjengelige og det evige.

MONTAGES: Det postkoloniale blikket i Ousmane Sembenes gjennombruddsfilm Black Girl.