Annonse
11:32 - 29. september 2015

– Jeg vil ikke la mine mulige mordere vinne

VERDENSMAGASINET X: Fotojournalist Heriberto Paredes Coronel ble drapstruet i slutten av august. Med det kunne navnet hans blitt lagt til den lange listen over drepte journalister og fotografer i Mexico. Her skriver han om hvorfor han ikke vil la seg skremme.

PROTESTER: Etter drapet på fotojournalisten Rubén Espinosa har det vært flere protester i Mexico, her fra den 2. august i Guadalajara. Espinosa arbeidet for det meksikanske magasinet Proceso og var én av fem fotojournalister som ble funnet drept i en leilighet i Mexico City. Foto: Leonardo Alvarez/LatinContent/Getty Images
Annonse

Verdensmagasinet X

Artikkelen er hentet fra Verdensmagasinet X, en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra over 30 norske tidsskrift i PORTALEN.

Verdensmagasinet X er et redaksjonelt uavhengig magasin med fokus på globale spørsmål, utviklings- og utenrikspolitikk. Magasinet setter søkelys på mennesker, historier og perspektiver fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Jeg heter Heriberto Paredes Coronel, jeg er meksikaner og jobber som fotojournalist i det uavhengige mediekollektivet SubVersiones. Jeg arbeider også for andre magasiner, som Variopinto, Contralínea, Latinoamerika og Lateinamerika Nachrichten. Jeg rapporterer og dokumenterer kompliserte problemstillinger fra den meksikanske virkeligheten, i landet som stadig blir farligere for alle som arbeider innenfor journalistikk og kommunikasjon.

Arbeidet er knyttet til organisert kriminalitet, kidnappinger, tusentalls drap som samler seg hver måned, konstruksjonen av alternativer foran et komplekst og hardt nasjonalt panorama, sosiale bevegelser og kampen mot ran av land og naturressurser. I blant stopper jeg opp og prøver å tenker over kommunikasjonens rolle, og hvordan en kan bruke kunst for å skape sosial bevissthet.

I store trekk er dette historien min fram til nå, nå som jeg ennå er i live og ikke har blitt et nytt navn på den lange listen over drepte eller bortførte journalister og fotografer vi har mistet siden år 2000.

Fotojournalist Heriberto Paredes Coronel

31. august, akkurat en måned etter drapet på fotojournalistene Rubén Espinosa, Nadia Vera, Alejandra Negrete, Mile Martin og Yesenia Quiroz, ble jeg truet på livet noen steinkast fra der jeg bor.

En bevæpnet mann kom bort til meg da jeg var på vei inn i banken. Uten forvarsel begynte han å true med å drepe meg, han sa at ingen kunne redde meg, ikke en gang pengene. I forvirrelsen tenkte jeg at denne fyren skulle rane meg og snart kom til å spørre om mobiltelefonen og lommeboka. Men det skjedde ikke, han fortsatte truslene, med sitt voldelige – men faste – sikte. Hele kroppen min frøs til, jeg tenkte at ingenting kunne hindre en mann som ham, rundt 50 år gammel, tynn og med skjegg som hadde vokst gjennom flere dager, med mord i blikket – å drepe meg midt på gata.

Hvorfor ville noen drepe meg eller true meg? Det handler om et system, om noe råttent som regjererer og kontrollerer

Ingenting ville ha skjedd, politiet ville ikke en gang ha tatt gjerningsmannen, etterforskningen ville ikke ha notert at trusselen var motivert av arbeidet jeg gjør, og de ville aldri ha funnet ut hvem som hadde bestilt drapet.

Jeg ville bare vært et navn til på listen og et ansikt til på plakatene i demonstrasjonstogene. Kanskje ville det kommet noen pressemeldinger, en minnesmarking eller lignende, men uten å tenke på rettferdighet, for rettferdighet finnes ikke i et land som er styrt av korrupsjon, kriminalitet og straffefrihet.

Hvorfor ville noen drepe meg eller true meg? Jeg skal ikke henvende meg til en spesiell person, det ville vært en feil, fordi det ikke handler om om en person, det handler om et system, om noe råttent som regjererer og kontrollerer.

Til nå har jeg gjort det mest risikable arbeidet mitt i Guerrero, en av de råtneste og mest sammensatte delstatene i dette landet. Jeg undersøkte – og jeg fortsetter å undersøke – hvordan statlig infiltrasjon splitter lokalsamfunnenes prosjekter, hvordan tvungne bortføringer ennå setter dem som snakker med oss i fare. Jeg har dekket de bortførte lærerstudentene i Ayotzinapa og sett hvordan den organiserte krimialiteten gjennomsyrer hele staten. Gjennom denne dekningen har jeg støtt borti noen interesser, og jeg tror det er grunnen til at jeg har blitt truet. Fordi jeg har blitt truet før, men den siste gangen var tonen hardere og mer aggressiv.

Jeg vil minne om at jeg ikke er den eneste, i kollektivet jeg er en del av er det flere som er i samme risikable situasjon som meg. De har derimot bestemt seg for å være anonyme, for å roe ned situasjonen. Vi har arbeidet sammen gjennom flere år i Guerrero.

Hvis jeg blir drept i morgen, ble jeg drept for å gjøre det jeg trodde ville komme folket mitt til gode

Hva skjer så videre? Jeg fortsetter å arbeide, jeg vil ikke la mine mulige mordere vinne, det finnes fortsatt mye å dekke – mye å dokumentere, mye å fordømme. Med nye forholdsregler fortsetter jeg, kanskje gjør jeg meg mer synlig. Ikke for berømmelsens skyld, men for at folk skal vite hva jeg arbeider med. Da vet de, hvis jeg blir drept i morgen, at jeg ikke var en kriminell som gikk under – men at jeg ble drept for å gjøre det jeg trodde ville komme folket mitt til gode.

También puedes leerlo en español: «No les concederé la victoria a mis posibles asesinos»

 

Artikkelen er hentet fra Verdensmagasinet X, en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra over 25 norske tidsskrift i PORTALEN.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Mer fra Portalen

ARGUMENT: Når indignasjon fører til hets av menings-motstandere, har vi et problem.

OBJEKTIV: – But maybe bookshops aren’t thinking of new ways engage their audience.

ARGUMENT: Avicii skapte moderne festmusikk, men hva er et musikalsk geni?

MONTAGES: En planløs vandring gjennom filmen L’avventura.

ARGUMENT: Hvorfor er niqab uønsket i undervisningssituasjoner?