Huslingvisten

«Hvordan har det seg at også dere har skrivefeil?»

Hallo på do! Du har besvart spørsmål om skoler og kronprinsesser som ikke kan skrive skikkelig. Nå har det kommet til Morgenbladet selv. Bare i det siste har jeg sett at til og med ord som ikke skal deles, deles. Hvordan kan det snike seg inn frekke skrivefeil i vår alles hellige avis Morgenbladet? Jeg kjenner at det bobler i meg hver eneste gang. Og forresten! Hvorfor skrives det en meter overalt i det ganske land? Alle fra Ikea til den lokale kafeen skriver det slik. Hvor kommer dette fra? Det skal da vel være én meter?

Hilsen frustrert Morgenblad-evangelist

Hallo på vannklosettet! Først og fremst: Takk for at du signerer med Morgenblad-evangelist, ikke Morgenbladet-evangelist, det setter jeg pris på. Prisverdig er det også at du strammer oss opp, for slik kan vi ikke ha det. Men så har vi det sånn likevel noen ganger, og når du spør hvordan skrivefeil kan begås, mistenker jeg at du kan forestille deg årsaken: Språkfeil skjer, og jeg tør påstå at vi er en såpass oppegående redaksjon at når vi begår dem, så skyldes feilene at vi noen ganger har hastverk. Vi er alle prisgitt den tiden vi har til rådighet, men prøver selvsagt for enhver pris å unngå feil likevel. Jeg kan ikke love at det aldri blir noen repriser.

Når det gjelder meteren din, så skulle jeg til å svare at det finnes en grei forklaring, selv om den er greiere å forklare i tale enn i tekst. Dette kan man nemlig høre seg frem til. Er ordet trykksterkt, som i for eksempel: 'Jeg vil ha én blå ballong, ikke to', markerer vi det med aksent. Hvis ordet er trykklett, som i for eksempel: 'Jeg vil ha en blå ballong, men ikke for enhver pris', lar vi e-en stå umarkert. Hvis det er et poeng å understreke at det er tale om én, og ikke to, vil en aksent kunne hjelpe uttalen og betydningen. Vi ser det samme med et/ett.

Man kan dessuten forandre hele betydningen i en setning ved å flytte på trykket. Siden det bobler i deg, kan vi bruke disse setningene som eksempler: 'gi meg et glass champagne' / 'gi meg et glass champagne' / gi meg et glass champagne' / 'gi meg ett glass champagne'.

Problemet med å lage regler her er at de for skriftspråkets del ikke vil kunne bli fullgode. Det er språkets pris.

Mer fra Huslingvisten