10:44 - 30. mai 2020

Hvorfor jogger middelaldrende menn med knelange shorts over tightsen?

Kjære estetiker. Hva er greia med alle disse middelaldrende mennene som er ute og koronajogger med vide, knelange shorts over tightsen? Det kan jo ikke finnes noen praktiske grunner, shortsene vi ser er jo ikke laget for å holde rumpa varm. Eller er det for å skjule for tynne eller for tykke lår, for å skjule kronjuvelene – eller hva?

Hilsen estetisk frastøtt

 

Kjære estetisk frastøtt. Ja tenk på det. Der Helter i strømpebukser – eller Men in tights, som den heter på engelsk – en gang var tittelen på en Robin Hood-parodi og en kollektiv latterliggjøring av en komplett ABSURD herremote, fikk altså pipen en annen låt rundt 2010. For hvem var det som kom galopperende inn i populærkulturen en mild vårdag i mai? Med utspilte nesebor, synlig skritt og ambisjon stemplet i panna? Jo, det var en skikkelse Vesten knapt hadde sett siden middelalderen – det var en mann i tights! Det var den nye zeitgeisten.

Hva var det som skjedde i 2010? Jo, vi – og ikke minst menn – sluttet å jogge og begynte å løpe. Profesjonelt! Og snart var det ikke bare denne ene krabaten som la i vei mot Voldsløkka, Nydalen og profesjonalismens forjettede land med ørsmå sokketusser fra Nike på føttene og bestselgeren Born to run i øret, men en hel bataljon nyfrelste – og, kan vi legge til, nylig likestilte – menn.

For var den slanke lette løpetightsen, med tusen mikrofibre i veven og ualminnelig god passform, ny? Nei. I Norge begynte tightstrenden å røre på seg på begynnelsen av 2000-tallet. Men da primært som et sportsantrekk for kvinner. Tightsen – LYCRAEN – hadde selvfølgelig vært et flammende hett plagg gjennom hele 80-tallet og deler av 90-tallet, men var foruten de noble villdyrene på friidrettsbanen kodet feminint og knyttet opp mot utuktig gruppetrening som aerobic og jazzballett. Og dessuten mot kvinnelig hverdagsmote.

Her skal det sies at løpetightsen ble forsøkt introdusert som mannlig treningsantrekk mot slutten av 80-tallet. Men det er altså ikke før vi entrer 2010, at mannen og moten er klar for å kjenne luftmotstanden prelle av lårene, som havet mot fisken i vannet.

Før jeg nærmer meg svaret på spørsmålet ditt, skal vi kjapt nevne en annen årsak til at herretightsen kom da den gjorde: Hipstermoten nådde sitt populære crescendo, og med det smalnet buksene. Rundt begynnelsen på forrige ti-tall var det altså ikke lenger bare spedlemmede ungstuter som trakk i trange jeans, men også deres velutviklede fedre og onkler. Ergo ble menn flest snart vant til å se egne og andres lemmer i kroppsnære plagg. En hendelse som igjen passet godt med treningsboomen som lå og lurte i kulturen.

Idet tightsen tar av, sammen med en ny og profesjonalisert tilnærming til jogging, løper det likevel en dirrende uro gjennom ulike sports- og moteforum: For hva skal mann tenke om kronjuvelene, som du så fint kaller dem? Er det akseptabelt å vise frem septer og kloder når man strengt tatt ikke ? Er det komfortabelt? Er det riktig? Er det fint? Med ett er altså ikke overføringsverdien fra den skuddsikre friidretten én til én: Mannen blir slått av sin nedarvede moteblygsel. En bevissthet om at dette plagget, om premisset er aldri så funksjonelt, også representerer en type maskulin kroppsestetisering som fortsatt oppfattes som ny og litt ukjent. Den pirrende, men vamle følelsen av at man kanskje ikke bare skal ut å løpe seg frisk og glad, men risikerer å legge igjen noe av seg selv på veien: Et kjøttbein til damene. En sykkel-legg til broderlig beundring. Og kanskje andre ting. Hvem vet?

Når det gjelder de middelaldrende mennene du har observert, vil jeg tippe at du står og kikker på denne, ikke ferdigforhandlede ambivalensen. Her skulle jeg selvsagt gjerne hatt flere detaljer for å stille en bedre diagnose – er shortsen kun brukt av de tunge, trege og tynne, mens rå-fite langrennsess løper med synlig tiss og rumpa bar? Eller er det snakk om alle mann alle? Om du bor i bygd eller by, øst eller vest, hadde også vært interessant å vite.

Åkke som er saken den at jeg har sett noe lignende, og ikke bare hos de eldre. Ved siden av shortsen forstått som et bluferdighetens forhandlingsbord, har jeg derfor lyst til å supplere med følgende tolkning: Etter ti år med vind i seilene – kan det simpelthen være at den trange, kjekke tightsen er i ferd med å miste nyhetens verdi? Altså ikke verdien som hensiktsmessig løpeplagg – her er det bare å se til Team Ingebretsen – men den symbolske oppdriften som ligger i plagget når dillen føles ny?

Her må vi dessuten legge til at shorts over tights også representerer en egen hybrid herretreningsmote. En mote født under et kraftig benkepress, i et styrkerom på et senter nær deg. På Sats og Fresh fitness finner vi nemlig ikke tights gjemt under shortsen, som tights forstått som et estetisk interessant tilbehør. Som kledelige svettefangere og som en interessant kontrast til et plagg som fører tankene til hooden, basketballen og hip hop-kulturen. Kort sagt – shorts over lang tights kan også leses som en omfavnelse en type smekker eleganse tidligere forbeholdt kvinner paret med rap-orientert 2000-talls maskulinitet. En coolness-typologi, om du vil.

Dine joggende old boys opplever det neppe slik. De kan i prinsipp likevel ha fått kul smitte fra en gym pre korona, og tatt den med seg ut i marka og like foran deg.

En ting er i alle fall sikkert: Når det gjelder ideen om hvordan teknisk forbilledlig topp-prestasjon skal se ut, er den like påvirket av skiftende stil- og kroppsidealer som resten av moten. Og når den neste stilen treffer gatene, ja, så vil det handle om at noen – tiden selv – mener at denne klestypologien, og dette materialet, sitter bedre med samtidens idé om progresjon enn den forrige.

Og de middelaldrende mennene med de dyrebare kronjuvelene, shortsene og tightsene – ja, de er som vanlig aldri midt i motens sentrum, men luntende bakerst i heatet: Rådville, med en idé om at så lenge klesvalget kan begrunnes funksjonelt, ja, så er det antagelig riktig.

Med high five, Estetikeren


Har du spørsmål til Ragnhild Brochmann, send til estetikeren@morgenbladet.no

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse