Annonse
00:00 - 03. januar 2020

Vi har gode helsedata, men mangler spilleregler, skriver Camilla Stoltenberg.

Vi har gode helsedata, men mangler spilleregler, skriver Camilla Stoltenberg.

Annonse

Stortingsmelding 18 (2018–2019) om helsenæring: sammen om verdiskaping og bedre tjenester kom i april. Forventningene om at Norge skal utvikle en lønnsom helsenæring steg da helseministeren og næringsministeren la den frem i auditoriet på Rikshospitalet i Oslo.

«Helsenæringen er viktig fordi den på sitt beste kan gi oss både i pose og sekk: Flere lønnsomme arbeidsplasser og en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste», sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Lønnsomme arbeidsplasser er bra. Jeg var til stede, og ble entusiastisk.

«Gevinstene ved et samarbeid mellom helsenæringen og det offentlige kan bli som et kinderegg for Norge: Pasientene får et bedre tilbud, helsetjenesten blir mer effektiv og bærekraftig, og vi får en fremvekst av en kunnskapsrik næring som bidrar med lønnsomme arbeidsplasser», sa helseminister Bent Høie.

Kunnskapsrik næring er bra. Her er det politisk vilje, tenkte jeg. Det var fredag, snart helg, og de mer enn antydet at vi kunne få kinderegg både i pose og sekk.

Men hva skal til? Norske helsedata! Data trengs i forskning og innovasjon, data vil gi næringen vi skal leve av når oljeøkonomien skal ned og kunnskapsøkonomien opp.

Norge har allerede lagt grunnlaget. Vi har data som beskriver institusjoner, tjenester og samfunnets infrastruktur i vel så stor grad som de beskriver innbyggerne. Mellom en halv og en hel million innbyggere er med i helseundersøkelser, som den norske mor, far og barnundersøkelsen eller helseundersøkelsene i Trøndelag, Tromsø, Hordaland, Oppland og Hedmark – for å nevne noen. Vi har biobanker med blodprøver fra tiår tilbake. Vi har helseregistre om legemidler, vaksiner, helsetjenester, sykdom og død. Og ikke minst: Alle er med. Vårt fortrinn er ikke antall personer og pasienter, eller detaljerte opplysninger fra sykehus, men folkeregisteret og personnummer. Det gjør at innbyggere kan følges over tid, gjennom livsløpet, over generasjoner, inn og ut av helsetjenesten, og på tvers av samfunnssektorer. Det er her Norge og de andre nordiske landene skiller seg fordelaktig ut, enn så lenge.

Våre data bygger på minst 75 år med store investeringer i offentlige fellestjenester for alle og et liberalt demokrati med sterke rettigheter for den enkelte. De finnes fordi vi har et solid regelverk, tillit og demokratisk innflytelse. Det er dette vi nå kan lage helsenæring av.

Hvem vil være best i stand til å skape verdier av norske helsedata?

Tiltakene i stortingsmeldingen handler naturlig nok om statlige virkemidler, hva staten skal gjøre ved hjelp av skattebetalernes penger for å legge til rette for helsenæring. Det skal utvikles en sterkere kultur for offentlig-privat samarbeid. Sykehusene skal få pålegg om å utføre flere kliniske studier og næringsrettet innovasjon. Laboratorier med ekstra kapasitet skal stilles til rådighet. Helseforvaltningen skal med i en stor dugnad for å gjøre helsedata tilgjengelige for næringslivet gjennom helseanalyseplattformen.

Men hva skjer når helsenæringen lykkes? Når data er tilgjengelig og verdiene skapes. Hvordan skal verdiene da komme innbyggere og offentlige tjenester til gode? Hvordan skal helsenæringen bidra til at befolkningsdata fortsatt samles inn og holder høy kvalitet, og at samfunnsmodellen som ligger til grunn utvikles og ivaretas?

Jeg var entusiastisk, men er blitt bekymret. For hvem vil være best i stand til å skape verdier av norske helsedata? Vil store globale selskaper sørge for at verdien av dataene går til fellesskapet – i Norge? Det har vi ingen sikkerhet for. Forskergrupper, sykehus, universiteter, kommuner, individer eller oppstartsbedrifter trenger et solid regelverk å støtte seg på i forhandlinger med mektige aktører. Spillereglene må utvikles nasjonalt og internasjonalt slik at verdiene fordeles og faktisk kommer fellesskapet – også norsk næringsliv – til gode. Enn så lenge har vi gode data, statens penger, ambisjoner og vilje, men vi mangler spilleregler som sikrer at verdiene gir oss kunnskap, kompetanse, arbeidsplasser og penger.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 10 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse