00:00 - 13. desember 2019

«Jeg blir mobbet fordi jeg liker knausgårdske setninger»

Kjære huslingvist. Jeg blir mobbet fordi jeg er glad i sånne formuleringer som Knausgård er blitt så kjent for: «min fars av skjegg pregede ansikt». Kan du fortelle meg litt om denne måten å stokke ordene i en setning på?

En av venner mobbet leser

Kjære mobbeoffer. Jeg har det så travelt med å få ferdig hovedsaken, så jeg har spurt utomhuslingvist Leiv Inge Aa ved NTNU for deg. Han svarer:

Syntaksmobbing skulle det ikkje vere grunn til, for dette er ein like vakker konstruksjon som han er framtung. I mi eiga munnlege innlæring av norsk og sidan skriftlege opplæring i nynorsk vart eg aldri kjend med tilsvarande underverk. Underverket ovra seg derimot gjennom tysk B-språk, og høyrde der til under briljeringssyntaksen, den som kunne ta deg opp inntil to karakterar åleine. Vi lærte at dette heitte «vorangestelltes erweitertes Partizipialattribut», og at det var noko som berre dei fremste av dei fremre meistra.

I den gamle skulegrammatikken vår, Tysk grammatikk av Håvard Reiten, heiter det: «Dette hører [først og fremst] hjemme i skriftspråket. Det samme innholdet kan også gjengis med en relativsetning. På norsk vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å bruke relativsetning.» Altså: «min fars ansikt, som er preget av skjegg». Den syntaktiske forskjellen er at det utvida attributtet anten står framfor kjernen (ansikt), noko som gir oss ein framtung «knaustruksjon», eller at det står bakom i form av ei relativsetning, noko som gir ein baktung variant. Stilforskjellen er til å ta og føle på, som det heiter, men det er jo det vakre med språket vårt oppi det heile. Norsk kan kaste blikket både vest-, aust- og sørover, og det kan romme modifikatorar både framme og bak. Besthels frå Leiv.

Har du et spørsmål om språk? Skriv til pu@morgenbladet.no

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse