Annonse
00:00 - 01. november 2019

Hvorfor må ‘muligheter’ bli til ‘mulighetsrom’?

Annonse

Jeg frustreres av en trend i språket vårt: kronglete setninger og ord som tilsynelatende kun brukes for å virke «flottere». Et eksempel: «[…] å utforske mulighetsrommet med sikte på å samlet sett finne en bedre løsning.» Jeg spyr av ord som mulighetsrom og understøtte. Hva skjedde med muligheter og støtte? Jeg har en følelse av at noen har brukt et kronglete språk i noen rapporter for å virke litt smartere enn de er, og så har dessverre svært mange, for eksempel i staten, der jeg jobber, plukket det opp. Finnes det noe begrep eller ord for denne trenden?

Morten S. Fosse
 

Jeg mistenker at du ventet å finne lite motstand her i gården, og jeg leser derfor spørsmålet ditt som en invitasjon til å raljere. Men først skal du få svar på det du spør om. Jeg har nemlig forhørt meg litt, og det tyder på at ordet du er ute etter, er enten pisspreik, jåleri eller svada.

Språklig ornamentering er ofte juggel – det stenger for en innsikt i budskapet man prøver å formidle, kanskje også for forfatteren. Hvem har vel ikke vært ung student og begått setninger så avanserte at man bare så vidt forstår dem selv? Nå er det ikke noe galt i å lage nye ord, og jeg tviler ikke på at et ord som mulighetsrom i visse sammenhenger kan virke ekstremt presist i noens hode. Men språk er ganske dårlig egnet til kommunikasjon, og forståelsen blir sjelden bedret av å slenge muligheter inn i mulighetsrom eller å understøtte støtte.

Kuren mot svada kalles klarspråk, og i utkastet til språklova, som nå er ute på høring, er det faktisk et forslag om å lovpålegge klarspråk i nettopp staten. Det er ingen garanti mot fremtidig pisspreik, men vi kan i det minste håpe du slipper å spy på jobb.


Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse