Annonse
00:00 - 18. oktober 2019

Mennene ble forventet å rense seg fra arvesynden, hver dag, hele tiden, skriver Grete Brochmann.

Mennene ble forventet å rense seg fra arvesynden, skriver Grete Brochmann.

Annonse

«La fortida være i fred …», sang Tramteatret på slutten av 1970-tallet. «La 80-åra komme det er de vi kan gjøre noe med.» Utallige har like fullt oppgjørene vært – helhjertede og halvhjertede – når det gjelder 70-årene og ml’ernes gjøren og laden.

Siste tilskudd i denne samlingen har kommet i form av en roman: Hun, han og kvinnekampen, skrevet av forfatter og psykolog Kjersti Ericsson. Det er en bok om politikkens lange armer inn i intimsfæren – inn i forholdet mellom ektefeller, og om aktivismens konsekvenser for familielivet. Ericsson presiserer i intervjuer at det ikke handler om hennes eget ekteskap, men innholdet er utvilsomt erfaringsnært.

Jeg har lest denne (og tidligere) romaner av Kjersti Ericsson med en særskilt interesse. Jeg var nysgjerrig på hvordan en roman ville ta form fra en jeg husker som en fremtredende kvinnefronter og ml’er fra 70-tallets studentsamfunn. Vi som var minst ti år yngre og tilhørte den «snillere» delen av kvinnebevegelsen, satt småskremte og bevitnet det ene oppgjøret mer beinhardt enn det andre, og følte på isfronten mot alle som avvek fra den korrekte linje. Skråsikkerhetens politiske økonomi. Menneskelighet som knapphetsfaktor.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse