Huslingvisten

Si meg, hva betyr kasus?

---

Spør huslingvisten

Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no

---

Kjære huslingvist. Jeg hadde tysk på skolen, og fikk en elendig karakter. Kanskje fordi jeg aldri skjønte et ord du brukte i spalten forrige uke: kasus. Hva er det? Jeg har fortsatt et svært anstrengt forhold til dette ordet.

Hilsen Kaktus

Kjære Kaktus. Kasus er ikke lett å forklare på så liten plass, men la oss ty til grove forenklinger og la det stå til. Først: et mikrokurs i syntaks og morfologi.

Syntaks er forenklet forklart forholdet mellom leddene i en setning. Morfologi handler om hvilken form et ord har. Hvis vi vil gjøre et ubestemt hus bestemt, kan vi slenge på bøyningsmorfemet -et, og vips, så får vi det bestemte huset. Og kasus sier noe om hvem eller hva som gjør hva med hva eller hvem i en setning. Det er den fineste måten syntaks og morfologi kan være sammen på.

En gang hadde vi fire kasus her til lands, de samme du kjenner fra tysktimen: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. I mange dialekter kan du fortsatt høre substantiver som ender på -anj, -um og -le og andre eksotiske morfemer. Da er det trolig dativen som er på ferde. Og genitiven, som vi kan markere for eksempel med en s for å vise eieforhold, ligger jo opp i dagen. Hvis vi sier 'Pers bok', så har vi gjort rede for forholdet mellom Per og boken med bare to ord. Men ellers er det ikke stort igjen av kasussystemet i norsk, bortsett fra i pronomener, der for eksempel nominativen du får formen deg i dativ og akkusativ – selv om ordene viser til samme person, i dette tilfellet en kaktus. Ble du beroliget nå? Det er i alle fall ingen grunn til å ha piggene ute.

Mer fra Huslingvisten