Annonse
00:00 - 26. juli 2019

Hvorfor lærte jeg at vi skriver ‘etterhvert’?

Annonse

Kjære huslingvist. Jeg vet rettskrivingen sier man skal skrive noen sinne, i stedet for og etter hvert. Men jeg er hundre prosent sikker på at dette var feil da jeg lærte å skrive. Hva har skjedd?

Hilsen Sinnataggen
 

Her er det tre mulige forklaringer. 1) Du husker feil, 2) det har rablet for læreren, 3) du er veldig gammel. I stedet for og etter hvert har i offisiell rettskrivning vært særskrevet (i flere ord) i alle fall siden 1938. Men det er noe som skurrer, for noensinne har vært samskrevet like lenge. Når du er intet mindre enn hundre prosent sikker, får vi konkludere med at læreren din var på bærtur.

Spørsmålet om sær- eller sammenskriving var et av de store rettskrivningsfilosofiske spørsmålene på begynnelsen av 1900-tallet, forteller seksjonssjef Daniel Ims i Språkrådet. I rettskrivningen av 1938 står det at særskrivingsprinsippet blir gjennomført «så langt råd er», men med noen unntak, for eksempel fordi og omsider.

«Stoda før disse føringene kom på plass, var en tendens til sammenskriving på bokmål, men med stadig mer særskriving. For nynorsk var det motsatt: klart mest særskriving, men med aksept for sammenskriving. På 1800-tallet finner vi oftest istedetfor, men i stedet for er også i bruk, og denne bruken øker fram mot 1938. Etter 1938 har den offisielle rettskrivinga hatt etter hvert, i stedet for, men altså noensinne. Det at vi finner noensinne sammenskrevet, kan forklares på samme måte som skrivemåten istedenfor. Sinne (i denne betydningen) er ikke i bruk i moderne norsk, og det samme gjelder steden. (Så kan en lure på hvorfor en da skriver i går, men her går det an å sette inn tilleggsord – i hele går)», sier Ims.


Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse