Annonse
00:00 - 14. juni 2019

Semmer – semre – semst

Annonse

Kjære huslingvist. Nå er det mange år siden jeg flyttet vest for Sverige. Likevel har jeg ennå ikke slått meg til ro med noen av de språklige forskjellene mellom norsk og svensk. Hvorfor brukes dårlig – dårligere – dårligst i Norge mens dålig – dåligare – dåligast anses som barnslig språkbruk i Sverige, hvor dålig – sämre – sämst er korrekt? Og hvorfor sier nordmenn at de skal ‘på byen’ om de skal på nattklubb, mens ‘til byen’ / ‘en tur i byen’ hvis man skal besøke byen på dagtid?

Hilsen norskinteressert svenske
 

Kjære norskinteresserte svenske. Det første kalles suppletivisme, og betyr rett og slett at flere ordstammer inngår i samme bøyningsparadigme. Men hvorfor? Här behövs lite hjälp, tenkte jeg, og sendte derfor spørsmålet til en nordmann i svensk utlendighet, professor Marit Julien ved Lunds universitet. Den enkle forklaringen er at «det bare er sånn», skriver hun, «svensk har fått suppletiv gradbøying av dålig, mens norsk ikke har gjennomført dette i samme grad. I (standard) svensk har positiv sämmer falt bort, men forma lever faktisk i visse norske dialekter. En kan altså bøye semmersemresemst

Men nå går vi på byen. «Når nordmenn skal ‘på byen’, skal de benytte seg av de tilbudene en typisk finner der, som uteliv. Tilsvarende går de ‘på kino’ når de skal se film, mens en kan gå til kinoen og være i kinoen for å utføre arbeid der, for eksempel. uttrykker altså i slike tilfeller at en befinner seg et sted i den hensikt å benytte seg av det som typisk tilbys der. Svensker er jo også ‘på stan’ og ‘på bio’», skriver Julien.

Håper du ble litt mer rolig nå. Det vore roligt.


Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse