Annonse
00:00 - 07. juni 2019

Er det et svakhetstegn å gi etter for hårfjerningstyranniet?

Annonse

Kjære Estetiker. Genene mine har fått beskjed av forfedrene om å kode for eksessive hårmanker. De er mørke, tykke og tette – enhver nordisk tenåring hadde ofret konfirmasjonskontoen for et slikt hår under kammen. Problemet er at det ikke bare befinner seg på hodet, men også på armene, ryggen, legg og lår, mellom øyenbrynene mine og på hvert kinn. Forfengelighetsdemonen prikker meg på skulderen og ber meg tenke meg ekstra godt om før jeg går ut døren hver dag. Samtidig ønsker jeg ikke å bukke under for presset og fjerne alt med høvel, krem eller laser. Slitsomt er det også. Er det greit å fjerne noe, men ikke alt? Er det et svakhetstegn å gi etter for hårfjerningstyranniet, eller er det mitt samfunnsoppdrag å gå med hodet hevet og hårene flagrende?

Hilsen hårete

Kjære hårete. Som vi har vært innom i denne spalten før, kan frodig hårvekst være en velsignelse med mørke, sammenfiltrede modifikasjoner. Ikke bare kan hodehår formet som et uglerede få begrepet «naturlig vakkert» til å knake i sammenføyningene – erfaringen kan også trekke teppet vekk under en annen og enda mer kompleks sannhet – nemlig at det naturlige er naturlig. Men er det naturlige naturlig når det ikke føles sånn?

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse