Annonse
00:00 - 07. juni 2019

Bryllupet til Ane og de

Annonse

Kjære huslingvist. Når jeg refererer til et par, sier jeg ofte navnet til den ene og slenger på ‘og de’, for eksempel ‘jeg skal til pappa og de’ når jeg egentlig mener min far og hans kone. Eller at jeg skal i bryllupet til ‘Ane og de’ når jeg mener bryllupet til Ane og Eli. I det siste eksempelet kan det nesten høres ut som bigami er lov. Er dette slurv fra min side, eller tror du vi er flere som er upresise på denne måten?

Hilsen Helt singel, uten «de»
 

Her var det mye! Bigamien får vi overlate til lovgiverne, men vi kan begynne med å ta for oss de/dem, for nå er det sikkert mange som sitter med rykninger i ansiktet og vil rette til ‘pappa og dem’. Etter preposisjoner får jo pronomener objektsform, har vi lært. Men dette er en «spesiell bruk av tredje persons pronomen», som Norsk referansegrammatikk (NRG) skriver, og helt gangbar norsk. Når du bruker subjektsformen de fremfor objektsformen dem, skyldes det trolig dialekt, men vi kan også tenke oss at du ønsker å se dem som sidestilte subjekter, og så har du sympatisk nok organisert dem grammatisk med den sideordnende likestillingskonjunksjonen og. Du forblir nok ikke singel lenge.

I konstruksjoner som dette betyr de simpelthen «de som er sammen med» den det er snakk om, påpeker NRG. Hvorfor du ikke nevner navnet på den andre, vet ikke jeg. Tror du det skyldes at du har et tettere bånd til den ene parten enn den andre, altså at faren din og Ane er konstante størrelser i livet ditt, mens de værende og vordende koner har en mer flyktig tilknytning? Hvis du tror ekteskapet vil vare, kan du jo bare si at du skal i bryllupet til Ane og Eli. Måtte de leve lykkelig alle sine dager.


Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse