Annonse
00:00 - 31. mai 2019

U-sving i språket

Annonse

Kjære huslingvist. Datteren min spurte hvorfor det heter uvær, for det er jo ikke det motsatte av vær, men alle andre u-ord vi kunne komme på, betyr det motsatte av det de gjør når de ikke har u. Jeg svarte at «det bare er sånn». Men du, som til og med heter Uvaag, har kanskje et bedre svar?

Hilsen U-vitende bergenser
 

Logikk er ikke språkets sterkeste side, så det er ikke rart dere lurer. U-prefikset er så godt og effektivt beskrevet i Norsk referansegrammatikk (NRG) at jeg gjerne bare skulle henvist dit, men da ville ikke denne teksten blitt lang nok. Vi får derfor parafrasere og sitere i stedet. Den vanligste konsekvensen av u- er at vi får en motsetning, som datteren din helt riktig har lagt merke til. Uvær er ikke «mangel på vær, men dårlig vær», påpekes det i NRG. Det kan dere sikkert være enige i der borte i Bergen.

U- kan brukes både nektende (umulig), nedsettende (udyr) og forsterkende (utall). Den forsterkende bruken er den minst vanlige, mens den nektende bruken er svært produktiv: ufin, ugrei, upassende etc. Den nektende og den nedsettende bruken glir dessuten over i hverandre. «Uforstand kan sies å være mangel på forstand (nektende betydning), men like gjerne dårlig forstand (nedsettende betydning)», som NRG påpeker.

Siden du nevner Uvaag: Bestefaren min og jeg brukte ikke rent få timer over kartet for å finne den U-formede bukten i Vesterålen vi mente den første Uvaag forlot da han dro sørover. Men i Oluf Ryghs Norske Gaardsnavne kunne vi lære at Uvaag trolig stammer fra Auðavágr, hvilket er «samsvarende med Mandsnavnet Auði». Etternavnet mitt er med andre ord til forveksling likt navnet på et tysk bilmerke.


Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse