I stortingssalen pleier jeg å ha i forhold til-bingo og krysse av hver gang noen bruker begrepet feil. Arket blir fort fullt. Enkelte starter enhver setning med i forhold til. Jeg orker ikke mer! Kjære huslingvist, hva kan vi gjøre for å få rensket i forhold til ut av språket?
Vennlig hilsen anonym, lesbisk stortingsrepresentant (snart 38)
Kjære representant. Gratulerer med den forestående dagen!
Forholdismen, altså den språklige trosretningen for dem som ikke liker i forhold til, har så mange forkjempere at man skal være bra nedsnødd for ikke å ha fått den med seg. At du likevel kan sitte der med bingoen din, reiser derfor et større spørsmål: Hva slags folk sitter på Stortinget?
Grunntanken blant forholdistene er at i forhold til betyr «sammenlignet med». Og bare det. Og så kan man få inntrykk av at annen bruk av uttrykket er ny, men det er den ikke. I Dag Solstads 50 år gamle debutroman, for eksempel, står det: «Det var ikke nok å vise. Han måtte handle i forhold til dem.» Da er det mange som får lyst til å ta på seg blokkbokstavene og si at JA VEL, SÅ DU MENER HAN MÅTTE HANDLE SAMMENLIGNET MED DEM? Men selvfølgelig mener han ikke det. Så la meg være litt kontroversiell: Er det så nøye, da?
Jeg unngår uttrykket selv, og jeg luker det ut av tekster som passerer meg på vei til trykk, av samme grunn som jeg ikke smatter når jeg spiser: Det er irriterende, og jeg har lært at det ikke er pent. Men det blir stadig vanskeligere å tviholde på at i forhold til ikke kan brukes om andre forhold enn sammenligning. Selv synes jeg å merke en inflasjon i uttrykket når det gjelder som erstatning. Hvis du har plass til to bingobrett på stortingspulten, fikk du herved et tips.
Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no